Kjellaug Hølaas hadde som tekstilkunstner og leder av tekstillinjen på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) stor betydning for utviklingen av nyere norsk billedvev. Hun hadde også en allsidig egen produksjon, bl.a. dekorative tepper og ryer til Oslo Rådhus.
Kjellaug Skajaa vokste opp i Kristiansand i et hjem preget av bondekulturens tradisjoner og radikale tanker. Etter examen artium tok hun gullsmedutdannelse ved SHKS under Jacob Prytz. Deretter var hun på emaljeverkstedet hos Tostrup. 1936 ble hun ansatt som lærer i tekstilklassen ved SHKS, der farge, mønstertegning og ornamentikk var de viktigste fagene. Vev hadde liten anseelse, og arbeid i verksted var det ikke rom for, så elevene hadde ingen mulighet for å se sine ideer omsatt i tekstil.
Med Jacob Prytz som direktør, og rektor fra 1939, fikk arbeid i verkstedet en ny og bred plass i opplæringen. For tekstilutdanningen medførte dette håndverksmessig opplæring i vevteknikker, ikke bare teoretisk opplæring i formgiverdisipliner. Da Kjellaug Hølaas ble leder av tekstilklassen 1948, ble flatvever, oppstadvever og jacquardvever igjen tatt i bruk. Til tross for materialmangel etter krigen bygde hun opp et garnlager og begynte med kjemisk garnfarging etter Sigrun Bergs oppskrifter. Fra 1950 ble det også undervist i stofftrykk.
I tråd med brukskunstbevegelsens mål, “å fremme norsk håndverk og norsk industri i kunstnerisk retning ved […] tilveiebringelse av gode rasjonelle mønstertyper og derigjennom å skape en umiddelbar effektiv forbindelse mellom håndverket, industrien og kunsten”, ble tekstillinjens elever utdannet til industridesignere og til produksjon av tekstiler i små håndverksbedrifter, og det ble stilt store krav til elevene når det gjaldt kvalitet i alle ledd i fremstillingsprosessen. Allerede i 1950-årene så Hølaas det som en fordel om håndverkerrollen og kunstnerrollen var forent i én og samme person ved at idé, utkast og realisert verk hadde samme opphavsmann. Dette var ingen allmenn godtatt tanke innen tidens vevkunst.
Kjellaug Hølaas var en klok, omsorgsfull og høyt elsket lærer, som ikke presset sine elever inn i samme form. I forbindelse med de to utstillingene som hun og hennes elever holdt i Stavanger 1966 (Tretten tekstilkunstnere) og i Kristiansand 1982 (Kjellaug Hølaas og hennes elever), ble hennes pedagogiske evner fremhevet – hennes ønske om å utvikle hver enkelt elevs muligheter til selvstendig og personlig kunstnerisk vekst. Utstillingene viste sterkt varierte verk, som anskueliggjorde målet for hennes undervisning: å lede den enkelte frem til å oppdage egne muligheter på grunnlag av teknisk dyktighet og kjennskap til sine materialer.
Parallelt med lærergjerningen arbeidet Hølaas med ryer, åklær og billedvev etter egne tegninger og kartonger. Hun hevdet nødvendigheten av materialeksperimenter og kontakt med tendenser innen moderne billedkunst. Et resultat av dette ser vi i gulvteppene og ryene i Oslo Rådhus. De har abstrakte mønstre i et moderne formspråk uten tradisjonelle forbilder. I tekstil var dette nytt og eksperimentelt, men ble betraktet som ufarlig i motsetning til den abstrakte billedkunsten.
Som designer for A/S Seiersborg Tekstilfabrikk hadde Hølaas kontakt med tekstilindustrien, og hun var med å starte vevstuen ved Plus i Fredrikstad, som hun mente burde være et modellverksted for industrifabrikker, slik at brukskunstner og fabrikkproduksjon kunne tilpasses hverandre.
Kjellaug Hølaas fikk Jacob-prisen 1964.