Faktaboks

Kjell Samkopf
Født
6. april 1952, Bærum, Akershus
Virke
Komponist
Familie
Foreldre: Gartner Bjarne Samkopf (1908–2006) og husmor Margit Samkopf (1914–). Gift 1993 med danser Mona Walderhaug (21.12.1956–).

Kjell Samkopf er en sentral skikkelse innen norsk samtidsmusikk, med et allsidig virke som komponist, musiker og pedagog og med bred bakgrunn fra ulike musikksjangere.

Allerede som fireåring viste Samkopf påfallende interesse for trommer, og han begynte tidlig som trommeslager i Evje guttekorps i Bærum. I ungdomsårene ble det dessuten mye gitarspill i rocksammenheng. Med denne ballasten begynte han etter hvert også å skrive musikk, og 1973 kom han inn på diplomstudiet i komposisjon uten noen grunnleggende musikkutdanning. Professor Finn Mortensen ble hans komposisjonslærer. Årene på diplomstudiet gav solid innsikt i samtidsmusikken, inspirert av Mortensens åpne holdning. Parallelt spilte Samkopf slagverk, og etter diplomeksamen i komposisjon 1977 kom han inn på kandidatstudiet i slagverk og avla eksamen etter ett år. Studieåret 1978–79 tilbrakte han ved institutt for sonologi i Utrecht, Nederland, der han studerte elektroakustisk musikk med Werner Kaegi. Han fortsatte med to studieopphold i USA. Et sommersemester 1979 studerte han jazzvibrafon ved Berklee College of Music i Boston, og to år senere deltok han i et “World Music”-seminar ved Creative Music Studio i Woodstock i New York.

Fra midten av 1970-årene og i omkring 20 år var Samkopf svært aktiv som slagverker. 1974–75 vikarierte han som paukist i Trondheim symfoniorkester, og han var i mange år fast ekstramusiker i Oslo Filharmoniske Orkester. 1979 ble han fast ansatt som slagverker i Den Norske Operas orkester, en stilling han imidlertid sa fra seg etter få år, samtidig som han arbeidet i Ny Musikks Ensemble og senere i samtidsmusikkensemblet Octoband. Som solist har han ofte fremført egne verk for slagverk og elektronikk, for eksempel ved Festspillene i Bergen 1980 og Verdensmusikkdagene i Århus 1983.

Samkopf underviste fra 1979 ved Østlandets musikkonservatorium og fra 1988 ved Norges musikkhøgskole, der han 1994 ble Norges første professor i slagverk.

Som komponist har Samkopf benyttet seg av erfaringene fra mange musikksjangere, moderne samtidsmusikk, elektroakustisk musikk, folkemusikk og i noen grad pop-/rock-tradisjonen. Slagverket står sentralt i mange av hans komposisjoner, samtidig som han har hatt en sterk motivasjon til å arbeide på tvers av ulike kunstretninger og i møte med ulike typer av musikere og publikumsgrupper. Ved en tilfeldighet ble han kjent med den norske trommeslått-tradisjonen, og han har hentet frem en rekke gamle trommeslåtter, som han har inkorporert i sine komposisjoner. Han har skrevet musikk til flere helaftens danseforestillinger. Tre av disse, Aqua, Tidevann og Entré, foruten flere korte balletter, er blitt til i samarbeid med koreografen Lise Nordal.

Tilnærming til lyd som det sentrale elementet i musikken er blitt stadig mer fremtredende i Samkopfs musikk, dels gjennom bruk av elektronikk, dels av utradisjonelle lydgivende gjenstander. Ikke minst ble møtet med John Cage 1983 av stor betydning. Det åpnet for andre måter å utarbeide komposisjoner på. I to utendørskonserter, Sandvika 8. september 1991 og Oslo 3. oktober 1992, var hovedinstrumentariet 10 store lydskulpturer av billedkunstneren Sverre Hoel. To sonografiske CD-utgivelser viser den videre utviklingen. I Mårådalen Walk behandles lyden av opptak av skritt, og i Mountain Listening er det fem sonografiske portretter av mennesker som lytter.

Den sterke tilnærmingen til naturen kommer til uttrykk i Music for Large Mountain and Vibraphone, en produksjon i samarbeid med den nederlandske komponisten Floris van Manen, der lyden av vibrafon sidestilles med lydene fra fjellet. Komposisjonen har en åpen form uten tradisjonelle musikalske elementer i forgrunnen, men bare lydimpulser som synes å bevege seg i en fri retning, der naturen tar initiativet over kulturen.

Samkopfs verkliste omfatter verk for orkester, symfonic band, kammermusikk og soloinstrumenter, blant annet 22 komposisjoner for slagverkere, og flere jazzkomposisjoner og improvisasjoner. Sterkt representert er også musikk for teater, dans, film, utstillinger, ulike forestillinger, radio og fjernsyn, som viser hans posisjon som komponist i et vidt kulturlandskap.

Verker

    Musikk for orkester

  • Assosiasjoner for stort orkester med “live electronics” og 4-kanals lydbånd, 1984

    Musikk for symphonic band

  • Harstad for symphonic band og slagverksolist, 1991

    Musikk for kammerensemble

  • After You've Gone, Finn Mortensen in memoriam, for variabel besetning fra 4 til 10 musikere, 1989
  • Bergen for blåsekvintett og to slagverkere, 1995

    Musikk for slagverk

  • Solo piece for snare drum, 1976
  • Oppfinnelse nr. 4 for to slagverkere og elektronikk, 1980
  • Oppfinnelse nr. 5 for solo slagverk og elektronikk, 1981
  • Slåtter og ild, 1994, for 20 slåttetrommer
  • Ensemble piece for snare drums II, slagverksekstett, 1998

    Elektronisk musikk på lydbånd

  • Taromina sketches, 2002

    Musikk til danseforestillinger

  • Aqua for lydbånd og to slagverkere, 1986
  • Tidevann for 5 lydbånd, 1990
  • Har du sunget den for Grieg?, 1993
  • Entré, 2000

    Forestillinger

  • Hva er den egentlige meningen med at myotei kommer naken til det nattlige intervju?, 1985, for 4 musikere, solo horn, 20 tromboner, 5 kvinnelige dansere, 1 mannlig skuespiller, 20 amatørskuespillere, (bestilt av festspillene i Nord-Norge og fremført under festspillene 29. juni 1985)
  • Sandvika 8. september 1991 for 8 slagverkere (som spiller på lydskulpturer av Sverre Hoel), elektrisk gitar, ondes martenot, stasjonært klokkespill, mobilt klokkespill, 27 motorsykler, 1991
  • Oslo 3. oktober 1992 for 7 slagverkere (som spiller på lydskulpturer av Sverre Hoel), elektrisk gitar, ondes martenot, stasjonært klokkespill, fremført under Ultima-festivalen 1992

    Sonografi (utgitt på cd)

  • Mårådalen Walk, 1993, opptak av skritt
  • Mountain Listening, 1998, portretter av mennesker som lytter
  • Music for Large Mountain and Vibraphone, 2002, co-produksjon med Floris van Manen

    Jazzkomposisjoner/improvisasjoner

  • Positive frustrasjoner, for storband, 1982
  • Waltz around the circle, for storband, 1986

Kilder og litteratur

  • “Derfor går jeg i fjellet”, i Parergon nr. 10, 81 manifester, 1999
  • E. Østergaard: Naturens verk, fra Komponistforeningens fagseminar 9.–10. februar 2002
  • diverse CD-covertekster