Kjell Lund

Arkitekt. Foreldre: Skattefogdfullmektig Arve Johan Lund (1892–1981) og Margit Tora Hornes (1897–1979). Gift 1954 med fysioterapeut Tove Berg (16.9.1930–), datter av ingeniørkaptein Rolf Erling Berg (1896–1937) og fullmektig i Finansdepartementet Bergliot Hektoen (1896–1983).

Kjell Lund er en av Norges betydeligste arkitekter i annen halvdel av 1900-tallet. Aller mest kjent er han for sine banebrytende arbeider sammen med Nils Slaatto. Han har også skrevet en rekke viser, særlig for barn.

Lund vokste opp på Lillehammer, like ved Maihaugen. Han tok examen artium 1945 og eksamen ved arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole 1950. I ungdomsårene sang han i mannskoret “Klang” på Lillehammer, og som student var han teatersjef for studentrevyen. Siden ble han formann i Visens venner. Våren 1958 laget han Barnetimen for de minste i radioen i tre uker. Sangene fra disse programmene, bl.a. Her kommer guttemusikken og Den store sinte svarte skumle katta til fru Haugen, sikret ham plass i utallige norske visebøker og i fantasilivet til flere generasjoner norske barn. Det er opplagt at hans musikalske og dikteriske evner muliggjorde helt andre yrkesvalg enn den profesjonen han utdannet seg til.

Allerede i studietiden gjorde Lund seg gjeldende i arkitektkonkurranser, og som nyutdannet arkitekt var han en ivrig konkurransedeltaker. 1951–52 var han assistent hos Nils Holter, og 1952 startet han sin egen arkitektpraksis. 1955–56 var han ansatt ved Bøndenes Bygningskontor, som ble ledet av Nils Slaatto. 1958 vant de to en lukket konkurranse om utvidelse av fylkeslandbruksskolen på Hvam i Akershus. Seieren gjorde det mulig for dem å etablere sin egen arkitektpraksis samme år og legge grunnlaget for et langvarig og svært betydningsfullt bidrag til norsk arkitektur. Firmaet ble omdannet til aksjeselskap 1986.

Lund og Slaatto har en meget stor og mangefasettert produksjon preget av høy kvalitet, og de er blitt hedret med vår fremste arkitekturpris, Houens fonds diplom, hele fem ganger.

1966 skrev og illustrerte Lund barneboken Pål og Gro på Maihaugen. Emnet var ikke tilfeldig. Både han og Slaatto vokste opp med Maihaugen som nær nabo og ble tidlig fortrolig med de gamle trehusene. De har vært blant de viktigste fornyerne av norsk trearkitektur, og utviklet rundt 1960 stolpe- og dragerhus der husets konstruksjon ble frilagt. Dette åpnet for nye uttrykksmuligheter og en rytmisering av fasaden. Prinsippet ble videreutviklet med Ålhytta, et modulbasert hyttesystem med stor tilpasningsdyktighet. Systemet ble en stor salgssuksess. Lund og Slaattos innsats for norsk trearkitektur er belønnet med Treprisen.

Kirkene utgjør et avgrenset, men meget vesentlig kapittel i kontorets produksjon og har nok vært Lunds spesialfelt. Først kom St. Hallvard kirke og kloster på Enerhaugen i Oslo, som inntar en sentral plass i nyere norsk arkitektur. Det sylinderformede kirkerommet med sin hengende kuppel gjør et mektig inntrykk. Siden fulgte Eidsvåg kirke i Bergen, St. Magnus kirke på Lillestrøm og Karmel-klosteret i Tromsø, svært forskjellige, men av meget høy kvalitet. Vernebygget for domkirkeruinen på Hamar er reist for å løse et praktisk problem, men er blitt en meget populær “glasskatedral”. Sakralarkitekturen dokumenterer Kjell Lunds evne til konseptuell analyse, som også preger mange av kontorets øvrige prosjekter.

Et av Lund og Slaattos viktigste bidrag til norsk arkitektur er utviklingen av et strukturalistisk formspråk. Som få andre har de videreutviklet en tankemodell fra et prosjekt til det neste. Med stor konsekvens og tankekraft har de ført an i utviklingen og vist oss hvor langt ideer kunne bære. Vanskeligheten med å forutsi fremtidige behov gjorde at mange i 1960- og 1970-årene ønsket å utvikle en modulbasert arkitektur som kunne tilpasses skiftende forhold. Lund og Slaatto utforsket mulighetene via en serie konkurranseprosjekter og oppførte byggverk. Veritas I på Høvik 1976 ble det første rendyrkede eksempelet. Senere fulgte Norges Banks hovedsete i Oslo og Kulturhuset i Stavanger, som demonstrerte hvordan et slikt formspråk evner å tilpasse seg svært ulike omgivelser.

Lund og Slaatto vant 1971 de to konkurransene om utvidelse av Nationalteatret og nytt museumsbygg på Tullinløkka i Oslo. Ingen av disse prosjektene ble realisert, men kontoret fikk isteden i oppdrag å utarbeide en plan for Oslo sentrum, fra Stortinget til Abelhaugen. Dette førte i sin tid til at de ble bedt om å utforme parkanlegget fra Eidsvolls plass via Studenterlunden, langs Nationalteatret til og med Narvesenkiosken mellom de to T-baneinngangene. Dermed kom de til å prege et av de mest sentrale byrom i Norge og medvirke til å heve kvaliteten på utendørsanlegg her i landet.

Blant viktige byggverk av Lund og Slaatto bør også nevnes Asker rådhus og i Oslo Det norske Studentersamfunds hus Chateau Neuf, Kreditkassens hovedkontor (nå Nordea) og VG-huset. Chateau Neuf er et eksempel på moderert brutalisme, der ubehandlet betong og synlige tekniske installasjoner utgjør viktige virkemidler. Kontoret har også formet gårdsanlegg som er blitt meget verdifulle arkitekturverk. Et av disse er Trones gård i Verdal, som er fredet.

Lund har vært mangeårig formann i styrene for Byggekunst og Norsk Arkitekturmuseum, sensor ved Arkitekthøgskolen i Oslo og NTH samt medlem av en rekke juryer for internasjonale og norske arkitektkonkurranser. Han har skrevet artikler, undervist og holdt foredrag, bl.a. i forbindelse med utstillinger av kontorets bygninger i en rekke land. Han har mottatt finsk statsstipend, Statens Kunststipend, Oslo Bys stipend og Egers legat.

Kjell Lund ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1985; han har mottatt Prins Eugen-medaljen (Stockholm), er æresmedlem av The American Institute of Architects, Norske Arkitekters Landsforbund, Kungliga Akademien för de fria Konsterna og har fått Norsk Forms Hederspris.

Verker

    Bøker

  • Her kommer guttemusikken og tretten andre viser fra barnetimen, 1961
  • red. Syng med meg (sm.m. R. Deinboll og C. Hartmann), 1962
  • red. Bilder, rim og regler (sm.m. R. Deinboll og C. Hartmann), 1962
  • Pål og Gro på Maihaugen. En historie om to barn som opplever hvordan det var å bo på en gård i Vågå i 1780-årene, 1966

    Plateutgivelser (et utvalg)

  • I barnetimehuset (LP)
  • Kjell Lunds barneviser (CD), 1996

    Bygninger, et utvalg (sm.m. Nils Slaatto)

  • Trones gård, Verdal, 1962–68
  • Asker rådhus, 1963
  • Ålhytta, 1966
  • St. Hallvard kirke og kloster, Enerhauggata 4, Oslo, 1966 (tilbygg 1993)
  • Chateau Neuf, Slemdalsveien 7, Oslo, 1971
  • Det norske Veritas, Bærum, 1976 og 1983
  • Eidsvåg kirke, Bergen, 1985
  • Kreditkassens hovedkontor, Middelthuns gate 17, Oslo, 1985–89
  • Norges Banks hovedsete, Bankplassen 2, Oslo, 1987
  • Kulturhuset, Sølvberget, Stavanger, 1987
  • St. Magnus katolske kirke, Lillestrøm, 1988
  • VG-huset, Akersgata 55, Oslo, 1994
  • Karmel-klosteret, Tromsø, 1996
  • vernebygg for domkirkeruinen, Hamar, 1998
  • Vikingmuseet, Borre, 1999

Kilder og litteratur

  • E. Seip: biografi i NKL,bd. 2, 1983
  • U. Grønvold: Lund & Slaatto,1988
  • Dansk Arkitektur nr. 5 1990
  • HEH 1994
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo,1999

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.