Faktaboks

Kirsten Langbo
Kirsten Ingeborg Langbo
Født
13. september 1909, Gran, Oppland
Død
18. januar 1996, Gran
Virke
Forfatter
Familie
Foreldre: Gårdbruker Iver Paulsen Jorstad (1865–1929) og Dagny Franziska Aleksandra Pedersen (1876–1959). Gift ca. 1930 med papirmester Georg Gulbrandsen Langbo (13.4.1904–21.1.1961), sønn av papirmester Gustav Gulbrandsen (1875–1950) og Alette Marie Raaen (1877–1962).
Kirsten Langbo

Foto 1976

Kirsten Langbo
Av /NTB Scanpix ※.

Kirsten Langbo hadde en sentral plass blant de mest markante og frodige aktørene i 1950-årenes radiotilbud for barn. Hun hadde en mangfoldig musikalitet og et naturlig fortellertalent, som hun gav til beste på rent og uforfalsket hadelandsmål.

Kirsten Langbo vokste opp på Hadeland som nummer 7 i en barneflokk på 13. Familiens gård var stor nok. Her var ingen fattigdom, men nøysomhet og arbeidsomhet var grunnleggende dyder. At barna inngikk i arbeidsfellesskapet året rundt var en selvfølge. Dette miljøet og en klar og humørfylt erindring om fellesskap i arbeid og lek utgjør Langbos grunnstoff og en uuttømmelig kilde for fortellinger og viser.

Musikaliteten stod sterkt i familien. Viser og sang var en del av familielivet. En tid stod 7 av barna i bygdekoret samtidig. Bortsett fra noe pianoundervisning var Kirsten Langbo selvlært og trakterte gitar og trekkspill ved siden av klaveret. Etter folkeskolen livnærte hun seg med husposter. Hun fulgte etter en eldre bror til Amerika og fikk seg arbeid i Vancouver, Canada. Der giftet hun seg, og ekteparet flyttet tilbake til Norge og bosatte seg ved Drammen.

Først etter at barna vokste til, begynte Kirsten Langbo som skribent med humoristiske epistler til Drammens Tidende. I 1950-årene meldte hun seg for NRK og Barnetimen for de minste, og fra 1955 var hun fast leverandør. I 20–30 år kom det radiobarnetimer fra henne, og utallige repriser er sendt. Det ble også laget fjernsynsprogram med henne.

Til tross for at hun laget en rekke Barnetimer for de minste i 1950- og 1960-årene, kom det bare fire barnebøker fra hennes hånd. De to viktigste er debutboken Berte fra Barnetimen (1958) og Ola på Rundtomgard (1977). Tidsbilde og miljø ligger nær forfatterens egen barndom, og hun bruker sin egen dialekt i replikkføringen. Så allment ekte og tidløs var likevel barneskildringen at debutboken ble gitt ut av Bokklubbens Barn 20 år etter med tittelen Barna på Mikkelsplassen. I Heme hos oss (1978) formidler forfatteren sine barndomserindringer for voksne, med egne illustrasjoner. Her lar episoder fra barnebøkene seg gjenkjenne, mens det kulturhistoriske og sosiale perspektivet er utvidet.

Lik de andre radiokunstnerne fra 1950-årene ble Kirsten Langbo en etterspurt entertainer og kom til å turnere land og strand rundt med “barnetimer” og andre programmer, der hun fortalte og sang til eget akkompagnement. Hun opptrådte også som buktaler med selvlagde hånddukker. Det er registrert over 80 viser av henne, de aller fleste satte hun selv melodi til. Hun har gitt ut plater og kassetter med opplesning og viser til eget akkompagnement. Et av hennes fremste kjennetegn var at hun imiterte en trompetsolo i kjenningsmelodien “Bayersk polka” til sine barnetimer.

Etter at hun ble enke, flyttet Kirsten Langbo tilbake til hjemtraktene på Hadeland og bodde der de siste 30 årene. Hun ble hedret med Språklig samlings litteraturpris 1978 og Hadelandsprisen 1979.

“Kirsten Langbo er en åndsslektning av Alf Prøysen og Vidar Sandbeck. I etterkrigstidens visetradisjon har hun en fremtredende plass. Hun var en gjøgler i ordets dypeste betydning, og et klokt menneske. Hennes fremste medium var henne selv, i direkte kontakt med andre mennesker, med sine dukker, i buktaling og i sang. Hun var en “stand up comedian” før uttrykket ble oppfunnet, hun var et en-kvinnes omreisende teater i en gammel, folkelig tradisjon,” uttalte musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold til NTB ved Kirsten Langbos død 1996.

Verker

    Bibliografi

  • A. Langbo: bibliografi over sanger, bøker, lydkassetter, noter og plater, i Årbok for Hadeland 1997,s. 51–58

    Bøker

  • Berte fra Barnetimen, 1958 (ny utg. Barna på Mikkelsplassen, 1977)
  • Mirisak, 1967
  • Pappa Tusenbein, 1969
  • Ola på Rundtomgard, 1977
  • Heme hos oss, illustrert av forfatteren, 1978

    Etterlatte papirer

  • Etterlatte papirer og manuskript hos datteren Aud Langbo

Kilder og litteratur

  • A. Langbo: Kirsten Langbo som visekunstner, semesteroppgave UiO, 1975 (også i Årbok for Hadeland1996 s. 7–16, 1997 s. 51–67, 1998 s. 119–124)
  • T. Birkeland, G. Risa og K. B. Vold: Norsk barnelitteraturhistorie,1997, s. 200
  • HEH 1987
  • biografi i Hvem er hun?, 1989

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Kari Grasmo, 1975; p.e.; gjengitt på omslaget til Årbok for Hadeland1997

    Fotografiske portretter

  • Flere fotografier i Årbok for Hadeland1996, 1997 og 1998, ukjent fotograf
  • Fotografier i NRK og i Programbladet