Kathrine Johnsen har gjennom sin lærergjerning og sitt arbeid som programsekretær i NRK vært en av dem som har betydd mest for samisk språk og kultur i etterkrigstiden.
Fra de tidligste barneår drømte Kathrine Johnsen om å gjøre en innsats for sitt folk. 11 år gammel tok hun sommerjobb på fjellet hos sin gudfar, Ola Per Utsi (Ovlla Piera). Han levde for reindriften på fjellet og sitt bibelstudium. Søndagene samlet han familie og gjetere rundt seg i lavvoen til lesning. Det Kathrine lærte av sin skriftlærde gudfar, har fulgt henne gjennom livet.
Kathrine var elev ved Øytun ungdomsskole 1936–37, og 1938–42 arbeidet hun som pedell/husmor ved skoleinternatet i Vester-Tana. Tyskernes bombing av Øst-Finnmark natten til 3. juni 1940, da bl.a. Finnmark kringkaster i Vadsø brant ned, satte dype spor i henne. Høsten 1944 arbeidet hun ved Saga hotell i Tromsø og opplevde de alliertes bombing av det tyske slagskipet Tirpitz 12. november. I den brennende sjøen lå hundrevis av tyske soldater og skrek og kjempet for livet. Kathrine glemte aldri tragedien.
Med yrkesbakgrunn bl.a. som fjordfisker, barnepike, hushjelp, kokke, rein- og sauegjeter og vaktmester søkte Kathrine Johnsen opptak ved Tromsø lærerskole 1945 og tok lærerprøven der 1949. Deretter arbeidet hun som teorilærer ved Den samiske ungdomsskolen i Karasjok til 1958, avbrutt av studier i pedagogikk og engelsk ved Norges Lærerhøgskole i Trondheim 1952–53 og ett år som elev ved Statens lærerskole i husstell på Stabekk i Bærum 1955–56. 1968 tok hun samisk grunnfag ved Universitetet i Oslo.
Da Kathrine Johnsen 1959 søkte stilling som programsekretær i NRK, ønsket hun å gjøre en innsats for samisk språk og kultur. Hun drev radioens samiske sendinger alene i nesten ti år, og hun fungerte også en tid som sjef for NRK Finnmarks samiske og norske sendinger. 1964 flyttet hun til Tromsø. Som den eneste fast ansatte medarbeider i NRKs sameradio i Tromsø hadde hun hovedansvaret for alle sendinger. Først gikk sendingene til lyttere i Norge, men etter hvert også til Sverige og Finland. Den faste programposten På streiftog med mikrofonen gjorde Kathrine Johnsen kjent over hele Sameland. I sitt husprogram for 1977 skrev NRK: “Kathrine er sameradioen personlig.” Høsten 1976 flyttet Sameradioen til det samiske kjerneområdet Karasjok, men Kathrine Johnsen ble igjen i Tromsø.
Kathrine Johnsen var aktivt med i samepolitisk arbeid, særlig innenfor Nordisk Sameråd. 1976 var hun observatør for Norske Kvinners Nasjonalråd ved FNs 31. generalforsamling. FN-ambassadør Ole Ålgård sa at hun markerte seg som et fargerikt innslag i det internasjonale miljøet. Hun har vært formann i styret for avisen Ságat, medlem av styret for Den samiske folkehøgskole, varamann for statens representant i styret for Nordisk Samisk Institutt, medlem av stadnamnkomiteen som gav sin innstilling 1983, av den samiske liturgikomiteen og av den samiske salmekomiteen.
Kathrine Johnsen har i stor grad bidratt til å fremme et åpent og menneskelig samfunn og anerkjennelse av samisk språk og kultur. For sin innsats med de samiskspråklige sendingene fikk hun hederstilnavnet “Sameradioens mor”. 1981 ble hun tildelt NRKs egen utmerkelse Sukkerbiten, og 1983 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull.