Karl Uchermann

Maler. Foreldre: Sogneprest Arnt Uchermann (1812–75) og Anna Stang (1812–78). Gift 15.1.1892 i Kristiania med Bolette Hermana Schnitler (20.8.1864–17.4.1939), datter av oberstløytnant Didrik Schnitler (1833–88; se NBL1, bd. 12) og Nannie Katharina Sidonia Gudmundsen (1833–1901). Søstersønn av Frederik Stang (1808–84); fetter av Emil Stang (1834–1912) og Vilhelm Uchermann (1852–1929); svoger til Gudmund Schnitler (1868–1925; se NBL1, bd. 12).

Karl Uchermann er mest kjent som dyremaler, og spesielt for sine mange levende fremstillinger av hunder. Han virket også som illustratør, utførte altertavler og viste sin allsidighet ved å oppfinne en frankeringsmaskin.

Uchermann vokste opp i Lofoten, Sogn og Nordfjord. Som 16-åring reiste han til Christiania, hvor han ble elev ved Morten Müllers og Knud Bergsliens malerskole. Han ønsket tidlig å bli dyremaler, et ønske som sikkert ble forsterket under elevtiden hos Anders Askevold ved dennes atelier i Bergen 1875–76. Deretter studerte han ved akademiet i München under Karl von Piloty 1876–78 og reiste så til Paris, hvor han ble elev av dyremaleren Emil van Marcke. Han ble i Paris til 1881 og malte i denne tiden flere av sine viktigste verker. Nasjonalgalleriets Flamsk hundeforspann, som ble påbegynt 1879 under en studiereise til Antwerpen, regnes av mange som hans hovedverk.

Uchermann var en av de få norske kunstnerne som konsentrerte seg om dyremaleriet; Elisabeth Sinding, Christian Skredsvig og Anders Askevold er andre som har arbeidet innenfor sjangeren. Dyremaleriet har en lang tradisjon i europeisk kunst og var en svært populær sjanger på 1800-tallet, spesielt blant britiske og franske malere. Under tiden i München kunne Uchermann studere arbeidet til flere kjente tyske dyremalere, og hans bilder fulgte utviklingen i tidens dyremaleri i retning av en mer detaljert gjengivelse av de enkelte dyr, nærmest et slags dyreportrett.

Selv om dyremaleriet har vært en utskjelt – eller ignorert – sjanger blant kunstkritikere, har det alltid vært populært blant kunstpublikummet. Uchermann nøt stor suksess med sine dyremotiver og solgte godt allerede i studietiden. Hunder ble hans spesialitet, og i dag er Uchermanns jaktmotiver særlig ettertraktet.

I tillegg til sitt virke som dyremaler malte Uchermann altertavler til blant annet Vik kirke i Sogn og Vereide kirke i Gloppen prestegjeld. Han var en habil portrettmaler og en populær tegner, som illustrerte bøker for både barn og voksne samt magasiner og flere skolebøker.

Uchermann ble i sin samtid omtalt som en vennlig og omgjengelig mann. Christian Krohg beskriver på en sjarmerende måte et besøk i Uchermanns atelier, hvor han blir nedrent av Uchermanns hunder. En smilende Uchermann holdt døren opp for Krohg: “Goddag! De faar virkelig undskylde; men mine Modeller er ikke ganske som andre.”

Det gikk nok rutine i Uchermanns dyremaleri etter hvert; etterspørselen var stor, og han gjentok gjerne de mest etterspurte motivene. Selv om han tilbrakte flere år i Paris, mottok Uchermann bare i liten grad påvirkning fra de nye retningene innen kunsten som vokste frem der. Han forble preget av tiden i München, både i motivvalg og i uttrykksmåte.

Uchermanns kreativitet tok mange former: Han drev blant annet med trearbeider, han tegnet båter, og 1901 oppfant han en frankeringsmaskin, som skal være verdens første. Postmyndighetene kunngjorde 1903 at maskinen, som han videreutviklet i samarbeid med forretningsmannen Nils Krag, ville bli forsøksvis benyttet istedenfor vanlige frimerker. Uchermann håpet at systemet skulle innføres i alle land med postvesen, men prøvedriften ble avviklet 1905 på grunn av en skattetvist.

Uchermann fikk sølvmedalje fra akademiet i München for et portrett 1877 og “Mention Honorable” på Salonen i Paris for Hvile paa Jagten 1880. 1935 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull.

Verker

    Malerier (et utvalg)

  • Oksehode, 1876, BKM
  • Etter jakten, 1878, BKM
  • Hvile paa Jagten (Halte à la Chasse), 1880, Musée des Beaux-arts de Bordeaux, Frankrike
  • Flamsk hundeforspann, 1880, NG
  • Julenek med fugler, 1882, Det kgl. Slott, Oslo (en del av sølvbryllupsgaven fra det norske folk til kong Oscar 2 og dronning Sofie)
  • Ulveslaget, 1892, TKM
  • Fienden kommer, 1895, NG
  • I solveggen, 1899, NG

    Illustrasjonsarbeider (et utvalg)

  • Vers og billeder (sm.m. F. Gjertsen), 1885
  • K. Glöersen: Fra jagten og naturen, 1892
  • N. J. Gregersen: Jagt i Norge, 1898
  • N. Rolfsen: Dyrebogen, 1903

Kilder og litteratur

  • C. Krohg: Kampen for tilværelsen, bd. 1, København 1920–21, s. 162–163
  • E. Tommelstad: Verdens første frankeringsmaskin, 1970
  • O. Rønning Johannesen: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • Ø. Storm Bjerke: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • A. Falahat i M. Lange og K. Ljøgodt (red.): Svermeri og virkelighet. München i norsk maleri, utstillingskatalog NG, 2002, s.263–265
  • NGs dokumentasjonsarkiv

Portretter m.m.

  • Tegning av Christian Krohg; gjengitt i Kampen for tilværelsen, bd. 1, s. 162

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.