Karl Olsen

Ingeniør og offentlig tjenestemann. Foreldre: Byggmester Reinert Emanuel Olsen (1881–1920) og Justine Christiansen (1885–1974). Gift 1937 med Anne-Marie Johanssen (25.4.1915–), datter av grosserer Martin Johanssen (1881–1927) og Carola Sundet (1889–1960).

Karl Olsen var en selvstendig og markant veidirektør 1962–80. Han ledet arbeidet med langtidsplanlegging av veibygging i Norge og fremla den første Norsk Vegplan 1966–69.

Han vokste opp i Farsund og tok examen artium ved Farsund gymnasium 1930 og eksamen som bygningsingeniør fra Norges tekniske høgskole (NTH) 1934. Etter ett år som assistent ved NTH ble han ansatt i Statens Vegvesen 1936. Han hadde en rekke forskjellige stillinger før han 1946 ble kommuneingeniør i Bærum. 1950 var han i USA og studerte veibygging og veiteknikk. Han ble utnevnt til teknisk rådmann i Bærum 1958.

Karl Olsens år i Bærum kommune var preget av en kraftig utvikling og nesten dobling av innbyggertallet. Dette krevde stor innsats av den tekniske etat, som bl.a. stod for utbygging av boliger, skoler, veier, vann og kloakk. I denne perioden ble dessuten E18 planlagt og utbygd gjennom kommunen.

Fra 1962 til han gikk av med pensjon 1980, var Olsen veidirektør. Blant hans viktigste oppgaver var å sørge for at Vegdirektoratet hadde en bemanning som kunne mestre de store utbyggingsprosjektene etaten hadde hovedansvaret for. Han var også formann for Norsk Vegplan-komité av 1964 (NVP I). I hvert fylke ble det opprettet en plangruppe som skulle sørge for at den lokale kunnskapen ble lagt til grunn i planleggingen. Innstillingen, som kom 1969, vakte stor debatt og sterke reaksjoner landet over. Den ble lagt ut til høring i kommunene, og resultatene var stort sett positive, men det ble bl.a. påpekt at de økonomiske rammer var for snaue.

1972 oppnevnte Samferdselsdepartementet et sentralt utvalg for planlegging av riksveier i byer og tettsteder, Norsk Vegplan II, igjen med Karl Olsen som formann. Det ble valgt ut 72 byer og tettsteder med minst 5000 innbyggere. Også denne gang ble det opprettet lokale utvalg. Innstillingen fra det sentrale utvalg forelå 1977 og departementets stortingsmelding om trafikk og bymiljø 1978.

Olsen hadde en rekke offentlige og private verv. Han var bl.a. formann i Bærum havnestyre 1959–68, viseformann i Indiahjelpen 1954–73 og styreformann i Norsk Institutt for By- og Regionforskning 1963–67, Transportøkonomisk Institutt 1963–72 og Nordisk Vegteknisk Forbunds norske avdeling 1963–80, og han var rådsmedlem i Den Norske Turistforening og Landslaget for Reiselivet i Norge.

Karl Olsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1972. Han var også bl.a. storridder av den islandske Falkeorden, International Road Federation Man of the Year 1974, æresmedlem av Norske Sivilingeniørers Forening og Nordisk Vegteknisk forbund og innehaver av Vegsjefenes Stabbesteinorden.

Når Karl Olsen lyktes med å bygge ut veikontorene i fylkene til en teknisk etat med høy kvalitet og Vegdirektoratet til en sterk sentral myndighet, skyldtes det både at han maktet å presentere sine planer på en positiv måte og hans evne til å lytte til medarbeidere og fagkomiteer, selv om han hadde ord på seg for å kunne virke arrogant.

Verker

  • Trafikkanalyser og deres betydning for planlegging av trafikkårer i tettbygde områder (sm.m. E. Rolfsen), 1951
  • Norsk Vegplan. Sammendrag av Vegplankomiteens innstilling, 1969
  • Innstilling fra et utvalg for utredning av bilsakkyndigetatens virksomhet, 1972
  • Norsk Vegplan II, 2 bd., 1977

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg. 1948–94
  • Stud. 1930, 1955
  • Om norsk vegplan, Stort.meld. nr. 14/1970–71, 1971
  • D. Bjørnland (red.): Vegen og samfunnet. En oversiktlig fremstilling og analyse i anledning Vegdirektoratets 125-årsjubileum 1864–1989, 1989
  • B. M. Skari (red.): Norges vegdirektører og vegsjefer 1970–94, 1995
  • d.s. (red.): Statens vegvesen Akershus 1960–90, 1998
  • O. Søfteland: nekrolog i Aftenp. 5.3.1999
  • Vegplanutvalgets innstillinger

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.