Kari Bøge

Forfatter og illustratør. Foreldre: Styrmann, senere flynavigatør Max Harlow Huun Bøge (1916–) og Ida Detlefsen (1922–). Gift 1) 1970 med ingeniør Rolf Wibe (20.5.1946–), sønn av kokk Rolf Hilmar Wibe (1915–81) og Hjørdis Bergljot Larsen (1904–90), ekteskapet oppløst 1977; 2) 23.11.1979 med forfatter Arild Stubhaug (25.5.1948–), sønn av skolesjef Lidvald Stubhaug (1919–) og sykepleier Borghild Daltveit (1917–).

Kari Bøge er en forfatter som i et på samme tid poetisk-sanselig og resonnerende språk har formidlet moderne kvinneerfaringer. Hun er også billedkunstner og har illustrert flere av sine egne bøker.

Etter å ha bodd i Sverige og Italia flyttet familien til Norge da Kari var fem år. Hun gjorde seg tidlig bemerket som et kunstnerisk begavet barn. Hun var bare 18 år gammel da hun ble medlem av Unge Kunstneres Samfund (UKS) og hadde deltatt på flere utstillinger og var i ferd med å skape seg en karriere som billedkunstner da hun utgav sin første bok 1971. Fra da av har hun kombinert forfattergjerningen med sitt virke som illustratør både for NRK og for diverse forlag. Hun har også tegnet forsiden til og/eller illustrert et flertall av sine egne bøker. Som språkkunstner er hun også utpreget visuell.

Kari Bøges debutbok Asmorelda utkom i serien Pax-lyrikk, men ligner mest en samling prosafragmenter – en fortelling uten begynnelse eller slutt og med skiftende fortellersynsvinkler. Med sin sterkt eksperimentelle form skiller den seg kraftig ut fra det meste av 1970-årenes øvrige “kvinnelitteratur”. Samlivs-, kjønns- og identitetsproblematikken har imidlertid Bøge til felles med andre kvinnelige forfattere fra samme periode. Den utdypes videre i hennes hovedverk – de fire sammenhengende romanene Viviann, hvit (1974), Lyset er så hvitt om sommeren (1975), Viviann og Lin (1980) og Søster, Viviann (1988).

Til sammen skildrer disse bøkene en lang og møysommelig frigjøringsprosess – med dødfødt barn, ekteskapsoppløsning, tett venninneforhold og livstruende sykdom som hovedmotiver. Forholdet mellom kjønnene er sterkt polarisert, og hovedpersonen har klare depressive trekk som trer frem i lange indre monologer – noe som gir bøkene et noe stillestående preg, en “svakhet” som oppveies av intensiteten i de følelsesuttrykk som formidles. Kvinners forhold til egen kropp og problemene med å overføre kroppslige erfaringer til skrift er sentrale temaer. Først i den siste boken synes Viviann å være i ferd med å bryte ut av isolasjonen. Den ytre verden får større plass i takt med at hennes jeg-identitet styrkes og forholdet til andre mennesker og den egne kroppen blir mer avklart.

En rekke andre bøker vitner om forfatterens vilje til å utprøve ulike litterære former og livsholdninger. Som regn om natten er en roman fra hippiemiljø der overnaturlige fenomener beskrives uten distanse. Prosaboken Til avtalt tid og diktsamlingen DIKT om portar og rom er skrevet i samarbeid med ektemannen Arild Stubhaug. Barndom og mor/datter-forhold er hovedmotiver i novellesamlingen Irrganger, som peker frem mot de barne- og ungdomsbøker som utgjør hovedtyngden i hennes senere forfatterskap. Manns minne og andre vendepunkt knytter direkte an til debutboken, men her er det den mannlige identiteten det dreier seg om. Teksten har form av en dialog mellom en anonym mannsfigur og et kor av kvinner som søker å overtale ham til å ta et oppgjør med sine maskuline idealer. Mer tradisjonelle i formen er novellene i Familiekrets. Utforskningen av kvinneligheten er hovedsaken i Bøges prosa, og den er primært knyttet til kvinnekroppen. Et ekspressivt språk brytes mot en resonnerende prosa i det en kritiker har kalt en “poetisk-analytisk” skrivemåte. Med romanene For alt jeg vet (2000) og Og hva så (2001) vil forfatteren si noe vesentlig om vår måte å tenke på og vår måte å oppleve verden på. I Lins bok (2002) knytter hun an til de tidligere bøkene om Lin og Viviann og gir en skarp og kritisk fremstilling av kvinnelig narsissisme.

Hennes første barnebok, I trylleskogen, utkom 1986. Samme år gav ut hun ut ungdomsromanen Speilet fanger (som fikk Kulturdepartementets barnebokpris). Senere utgivelser omfatter Morgenfugl og natteravn, Svanesang, Hver sin lyst, Ryggen fri og Stjerneskudd. Også i sine ungdomsromaner kombinerer Bøge det poetiske og det analytiske i treffsikre skildringer av jenter i puberteten på søken etter egenidentitet i spenningsfeltet mellom mødre, venninner og jevnaldrende gutter.

Bøge var styremedlem i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere 1996–98 og er medlem av Kulturrådets vurderingsutvalg for billedbøker fra 1998.

Verker

  • Asmorelda, 1971
  • Viviann, hvit, 1974
  • Lyset er så hvitt om sommeren, 1975
  • Som regn om natten, 1976
  • sm.m. A. Stubhaug: Til avtalt tid, 1979
  • sm.m. A. Stubhaug: DIKT om portar og rom, 1979
  • Viviann og Lin, 1980
  • Irrganger, 1984
  • I Trylleskogen, 1986
  • Speilet fanger, 1986
  • Morgenfugl og natteravn, 1987
  • Svanesang, 1988
  • Hver sin lyst, 1989
  • Manns minne, 1990
  • Ryggen fri, 1993
  • Stjerneskudd, 1995
  • Familiekrets, 1998
  • For alt jeg vet, 2000
  • Og hva så, 2001
  • Lins bok, 2002

Kilder og litteratur

  • Intervjuer i div. aviser
  • P. T. Andersen: “Kall det hva du vil. Kall det kjærlighet”, i Norskrift 48, 1985
  • U. Langås: “Tre prosaeksperimenter fra tidlig 70-tall”, i café existens nr. 10/1987

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.