Karen Toller

Skipsreder og godseier. Foreldre: Assessor i Overhoffretten og viselagmann i Tønsberg Niels Toller d.y. (ca. 1624–1676) og Kirsten Andersdatter Tonsberg (1637–1701). Gift med Caspar Herman Hausmann (1653–1718). Sønnedatter av Niels Toller d.e. (ca. 1590–1642); søsterdatter av Mats de Tonsberg (1638–1705); svigerinne til Hans Ernst von Tritzschler (1647–1718; se NBL1, bd. 17); mormor til Caspar Herman von Storm (1718–77; se NBL1, bd. 15); morfars mormor til Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840).

Karen Toller var en av Christianias rikeste kvinner og største eiendomsbesittere i første halvdel av 1700-tallet.

Karen hadde utsikt til en betydelig arv fra begge foreldrene og var nok attraktiv på ekteskapsmarkedet. Mens det ellers var vanlig at døtre bare arvet halvdelen så mye som brødre, sørget hennes foreldre allerede 1672 for at deres barn skulle arve likt. Trolig giftet Karen seg allerede omkring 1681, siden hennes første barn ble født 1682.

Karen ble enke 1718, 56 år gammel, og kom deretter til å drive mange av de virksomhetene som tidligere hadde foregått i hennes manns navn. Noen få uker etter hans død solgte hun et av de eldste husene i Christiania til skolebygning for Christiania katedralskole for 4000 riksdaler. Denne bygningen, som lå i Dronningens gate 15, hadde gått i arv til henne fra hennes far. Her hadde katedralskolen tilhold frem til 1823, da bygningen ble avstått til Stortinget.

Karen Toller og hennes mann drev en risikabel forretningsdrift under Den store nordiske krig. Dette må særlig ha gått utover deres rederivirksomhet og trelasteksport. Da magistraten 1721 bad byens borgere om å sette opp en oversikt over sine tap under krigen, anslo generalinnen sine tap til lands og til vanns til 29 000 riksdaler.

Til tross for disse tapene og for at hennes klesmanufaktur brant ned til grunnen 1721, kunne hun investere et betydelig beløp i Oslo ladegård 1722. For jordveien under Ladegården med løkker og plasser betalte hun til kongen 7700 riksdaler, men kongen annullerte kjøpet, og 1729 gikk hun med på å betale 9300 riksdaler og fikk dermed skjøte på eiendommen. Hun må ha hatt en sterk følelsesmessig tilknytning til Ladegården. Hennes farfar Niels Toller d.e. hadde fra 1623 eid den gamle bispegården i Gamlebyen, og den hadde etter hvert havnet hos henne som arv. Dessuten hadde hennes mann stått som forpakter av ladegårdens jordegods siden 1711.

Karen Toller satte opp en ny hovedbygning på den gamle bispegården 1725, og den ble et prangende bevis på hennes velstand. Kontrasten til andre gårder i byens forsteder var stor. Etter en tid ble navnet Oslo ladegård knyttet til denne bygningen, ikke lenger til det jordegodset i Gamlebyen som tidligere hadde ligget under Akershus slott.

Karen Toller arvet flere gårder i Aker etter sine foreldre: Løren, Østre Hasle, Nordre Tåsen, Vestre Haugerud, Blindern, Nordre Frogner og Nedre Bestun. Nils Tollers vei på Blindern er oppkalt etter hennes far, som en tid eide denne eiendommen. Karen gav et vesentlig bidrag (200 riksdaler) til å opprette Christianias første “virkelige” sykehus, et fattigsykehus i forstaden Fjerdingen, nord for Vaterland.

Karens datter Helene Margrethe giftet seg med Christian Ulrich von Storm, og de fikk sønnen Caspar Herman von Storm, senere stiftamtmann i Akershus. En av Caspars døtre ble gift med grev F. A. Wedel Jarlsberg og ble mor til Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg, kjent som grev Wedel, eidsvollsmann og stattholder. Han fikk altså to av sine navn fra sin morfar, som på sin side også var oppkalt etter sin morfar, Caspar Herman Hausmann.

Kilder og litteratur

  • A. Collett: Gamle Christianiabilleder, 2. utg., 1909, s. 404f.
  • E. Bull: Kristiania bys historie, bd. 2, 1927, s. 56f.
  • A. Berg: “Sykehusene i byen før 1814”, i St. Hallvard 1940, s. 198
  • E. Høigård: Oslo katedralskoles historie, 1942, s. 112f.
  • H. Sollied: Akergårder. Hovedbølenes eierrekker, 1947, s. 9, 54, 76, 89, 96, 219f., 223
  • H. Koht: “von Storm, Caspar Herman”, i NBL1, bd. 15, 1966
  • Norske kongebrev 1670–1680, bd. 2, 1974, s. 115
  • Ø. Rian: Vestfolds historie. Grevskapstiden 1671–1821, 1980, s. 70
  • K. Sprauten: Byen ved festningen, bd. 2 i Oslo bys historie, 1992, s. 172, 222, 262 og 385
  • Weidling, 2000, s. 306

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.