Karen Platou

Arkitekt, forretningsdrivende og politiker. Foreldre: Kemner Otto Michael Stoud Platou (1852–1903) og Ida Nanna Amalie Ræder (1852–1903). Ugift. Brorsønns sønnedatter av Ludvig Stoud Platou (1778–1833); brordatter av Waldemar Stoud Platou (1868–1930) og Christian Emil Stoud Platou (1861–1923, se NBL1, bd. 11); kusine av Ragnar Stoud Platou (1897–1979) og Fridtjof Stoud Platou (1903–80).

Platou vokste opp i Kristiania, der hun tok den treårige arkitektklassen ved Den kgl. Tegneskole. Deretter studerte hun videre ved den tekniske høyskole i Hannover. 1901–03 var hun arkitektassistent hos stadsarkitekten i Kristiania, og 1903–14 var hun ansatt som arkitekt hos Gustav Schrader i Hamburg. I Hamburg var hun aktivt med i sosialt arbeid og var der med å stifte “De norske damers hjælpeforening”.

1917–31 var Karen Platou sekretær i Hjemmenes Vel i Kristiania/Oslo og samtidig sekretær i Nordens Husmorforbund i to perioder. 1917–19 var hun også medlem av Kristiania bystyre. Ifølge historikerne fungerte den gang den angivelig upolitiske kvinneorganisasjon Hjemmenes Vel som en høyreforening. Platou hadde flere kommunale verv i denne tiden og satt 1917–28 også i styret for Den kvinnelige industriskole. 1930 etablerte hun sin egen forlagsvirksomhet og utgav blant annet Karen Platous kalender. Virksomheten ble 1937 utvidet til også å omfatte en agenturforretning.

Karen Platou ble innvalgt på Stortinget for Høyre 1922. Som enslig kvinne gjorde hun seg gjeldende som medlem av justiskomiteen. Tidligere hadde hun møtt som vararepresentant for Aker krets siden 1919. Etter at hennes periode som representant for Kristiania var slutt 1924, møtte hun igjen som vararepresentant 1925–27. Da hadde byen skiftet navn til Oslo. Som vararepresentant var hun medlem av den prestisjetunge utenriks- og konstitusjonskomiteen.

Det forteller atskillig om datidens situasjon at hun ble valgt som stortingsrepresentant tre år før Høyrekvinners Landsforbund så dagens lys. Karen Platou var for øvrig ikke den første kvinne som møtte på Stortinget. Hennes partifelle Anna Rogstad ble valgt som vararepresentant 1909 og møtte første gang 1911, to år før kvinnene fikk alminnelig stemmerett.

Kvinnene i Høyre var like lite som i de andre partiene interessert i å trekke representasjons- og organisasjonsmessige konsekvenser av den kvinnelige stemmerett. Kvinnenes og barnas kår var en hovedsak for Karen Platou som stortingsrepresentant, men det spørsmålet ble ikke noen sak for rikspolitikerne før to generasjoner senere. Hennes første innlegg i Stortinget var en forsiktig protest mot statsminister Otto Blehrs påstand om at sjokolade var ren luksus. Hun var opptatt av sjokoladen i forhold til barns ernæring.

Under krigen gjorde Karen Platou en betydelig innsats for hjemmefronten inntil gruppen hennes ble avslørt 1943 og Hjemmefrontens ledelse gav henne ordre om å rømme til Sverige. Her holdt hun en rekke foredrag i bl.a. Fredrika Bremer-Förbundet om kvinnenes stilling i Norge

Handelsstanden i Norge har stått i takknemlighetsgjeld til Karen Platou i flere generasjoner. Det var hun som i samarbeid med Dorothea Schjoldager, ideelle organisasjoner, massemedia og forretningsverdenen fikk gjennomslag for etablering av morsdagen i Norge 1918.

Kilder og litteratur

  • With, 1920
  • Haffner, bd. 1, 1949
  • HEH 1950

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.