Faktaboks

Karen Holtsmark
Karen Kristine Holtsmark
Født
11. november 1907, Ås, Akershus
Død
7. mars 1998, Ås
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Direktør, dr.philos. Gabriel Gabrielsen Holtsmark (1867–1954; se NBL1, bd. 6) og Margrete Weisse (1871–1933). Gift 1.7.1936 med laboratorieingeniør, senere direktør Haakon Ragnvald Brækken (f. 14.4.1902), sønn av konditor Henning Brækken og Rebekka Ulseth, ekteskapet oppløst. Søster av Johan Holtsmark (1894–1975) og Anne Holtsmark (1896–1974); brordatter av Bernt Holtsmark (1859–1941; se NBL1, bd. 6); datterdatter av Johan Peter Weisse (1832–86; se NBL1, bd. 18).
Karen Holtsmark

Foto 1968

Karen Holtsmark
Av /NTB Scanpix ※.

Karen Holtsmark var av de få kvinnelige kunstnere som markerte seg under modernismen, med surrealistiske og delvis postkubistiske malerier i midten av 1930-årene. Hun modererte sitt modernistiske uttrykk noe etter 1935 og fikk flere offentlige innkjøp. 1959 vant hun en konkurranse om utsmykking av Stortinget med teppet Solens gang.

Holtsmark vokste opp i Ås og Kristiania som den yngste i en søskenflokk på fem. Hun begynte tidlig å interessere seg for tegning og veving, og som 17-åring kom hun inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1924–27). På Statens Kunstakademi (1927–30) ble Axel Revold den viktigste læreren; hennes medelever var bl.a. Kai Fjell, Bjarne Rise, Arne Ekeland, Else Christie Kielland og Harald Kihle.

Mens hun gikk på akademiet, kom hun i kontakt med Vilhelm Bjerke-Petersen. Han kom rett fra Bauhaus og førte an blant en gruppe elever – Bjarne Rise, Johannes Rian og Elsa Thoresen. De diskuterte det nyeste i kunsten, bl.a surrealismen og Freud. Holtsmark hadde tenkt å arbeide med vev, men Revold oppmuntret henne til å male og hun debuterte på Høstutstillingen 1930 som maler.

Karen Holtsmark kom til å bli en av de få kvinner som arbeidet med surrealistiske problemstillinger i maleriet. Hun var flere ganger i Paris og bodde der og i Provence året 1934. I Paris traff hun maleren og teoretikeren Georg Jacobsen, og hun ble hans elev på akademiet 1936. Etter kort tid utviklet hun et modernistisk formpråk i verk som Profil, Petrouchka, Ildfuglen og Fra Provence. Hun ble på denne tiden tilhenger av kommunismen, og det varte hele livet. 1933 reiste hun sammen med en rekke andre kulturarbeidere til Moskva. Hun var norsk redaktør i det danske kunsttidsskriftet Konkretion, der hun i artikkelen Abstraksjon skrev: “Vi vil skape våre billeder i de former vi har i oss selv, ikke i de gjengse former som fortidens malere har skapt. Da vil hver form og hver linje leve sitt eget liv og gi oss budskap om noe som vi ellers ikke ville ha anelse om.”

Som en av Norges få radikale kvinnelige kunstnere deltok Karen Holtsmark på den store Kubisme=surrealisme-utstillingen i København 1935 og på utstillingen Surrealismen i Norden i Lund 1937. Hennes første separatutstilling 1935 i Kunstnerforbundet førte til en heftig debatt om surrealismen, bl.a. med utgangspunkt i to av hennes hovedverk, Mennesket og vilkårene og Skogbrann (begge 1935). Mennesket og vilkårene handler om de tre hovedskikkelsenes forskjellige roller. Figuren til venstre representerer intellektet og er fortvilet, mens “lysere og renere er instinktet til høyre, men det strekker heller ikke til, men brytes også. Men i midten er en besynderlig komposisjon for seg, som den fortettede kraft”. Holtsmark ønsket å skape et sant bilde ut fra hele mennesket med både tanke og intuisjon til stede. Aftenpostens kritiker Leif Østby mente at hun måtte velge mellom surrealismens og kunstens vei.

Enkelte verk var inspirert av ekspresjonismen, som Rustningskonjunktur. Hennes motivkrets skiftet, og det ble naturlyriske stemninger fra fjord- og fjellmiljø som kom til å prege de neste årtiers produksjon. Stilistisk nærmet hun seg en lyrisk ekspresjonisme. Fra Mysuseter, Fjellbjørk og Landskap med skyer er karakteristiske verk fra denne perioden. Fargen ble ofte det bærende element i hennes landskaper.

1959 vant Karen Holtsmark (sammen med Else Hagen og Nils Flakstad) konkurransen om utsmykking av Stortinget; hennes verk Solens gang ble vevd i tre deler av Else Halling 1959–65 og henger i Sentralhallen i Stortinget. Teppene skulle tolke “naturkreftene: sol – regn – hav – fjell – regnbue, og i midten mennesket med kornet som skal samle det hele”.

Etter dette endret Holtsmark stil; formene ble samlet i flater, og fargene fikk sterkere egenverdi. Mange av kystlandskapene fra 1960-årene inneholdt fargesterke kontraster med hovedvekt på et rytmisk spill mellom de forskjellige flatene i bildet. Sitt politiske engasjement holdt hun ved like, og 1968 malte hun Alarm, der amerikanernes terrorbombing av sivilbefolkningen i Vietnam var temaet. En øyesykdom gjorde at hun valgte å slutte å male rundt 1970.

Karen Holtsmark hadde en rekke verv innen norsk kunstliv, bl.a. som leder av Studieatelieret i Bergen 1958–59, styremedlem i Bildende Kunstneres Styre 1952–58, jurymedlem i Unge Kunstneres Samfund 1949 og medlem av Riksgalleriets innkjøpskomité 1955–61.

Verker

    Trykt materiale

  • Abstraksjon, i Konkretion nr. 2/1935, s. 39
  • Blinderen-konkurransen, ibid., s. 40–42
  • Det nye maleri. Hvem er du? Hva er kunst?, i Kvinnen og tiden nr. 9/1947, s. 10–13

    Malerier m.m. (et utvalg)

  • Fra Provence, 1934, p.e.
  • Ildfuglen, 1934, p.e.
  • Petrouchka, 1934, p.e.
  • Profil, 1934, p.e.
  • Mennesket og vilkårene, 1935, NG
  • Skogbrann, 1935, Henrik Sørensens samlinger, Holmsbu
  • Rustningskonjunktur, 1936, NG
  • Fra Mysuseter, 1942, p.e.
  • Fjellbjørk, 1945, NG
  • Kvinneportrett, 1951, BKM
  • Solens gang, kartonger til tre billedtepper, 1959, Stortinget, Oslo
  • Alarm, 1968, p.e

Kilder og litteratur

  • H. Sørensen: “Tre bilder av Karen Holtsmark”, i Konkretion nr. 1/1935, s. 26–27
  • R. Aulie: “Karen Holtsmark”, i Arb.bl. 29.1.1938
  • R. Revold: “UKS Jubileumsutstilling”, i Bonytt 1947, s. 27
  • L. Østby: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • R. Helgheim i Klassekampen 20.6. 1981
  • A. Mørland: Karen Holtsmark, utstillingskatalog Oslo Kunstforening, 1994
  • d.s.: Surrealismens mottagelse i Norge, h.oppg. UiO, 1995
  • d.s.: Karen Holtsmark 1907–1998, utstillingskatalog, Tønsberg 1999

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Pelle Thommessen, 1951; gjengitt i R. Revold: Norges billedkunst, bd. 2, 1953, s. 237
  • Byste av Marit Wiklund, ca. 1995; p.e