Faktaboks

Kaleb Nytrøen
Født
23. oktober 1905, Øversjødalen i Tolga, Hedmark
Død
29. april 1994, Oslo
Virke
Polititjenestemann
Familie
Foreldre: Jordbruksarbeider Olaf Nytrøen (f. 1866) og Agate Midtdal (f. 1873). Ugift.

Kaleb Nytrøen var politimann nesten hele sitt liv. Han stod for oppbyggingen av Politiets Overvåkingstjeneste (POT) sammen med daværende politimester Kristian Welhaven og politiinspektør Asbjørn Bryhn i Oslo, og han forble i overvåkingens tjeneste hele sitt yrkesaktive liv og langt ut over ordinær pensjonsalder.

Bak navnet Kaleb Nytrøen skjuler store deler av det hemmelige Norge seg. Få visste hvem han var, og få snakket han med. Han var vanskelig å komme innpå; ikke fordi han ikke ville, men fordi han mente at tjenesten krevde det. Han giftet seg aldri og levde en tilnærmet anonym tilværelse i et par enkle rom i Oslo sentrum.

Nytrøen gjennomgikk Politiskolens første konstabelkurs 1929 og ble umiddelbart plukket ut av daværende politimester Løchstøer i Trondheim til å gjøre tjeneste ved 900-årsjubileet på Stiklestad 1930. Han kom til Oslo politikammer som konstabel 1931 og var med da den moderne overvåkingstjenesten ble formelt etablert 1937. Han ble avskjediget av det NS-styrte politiet i Oslo mai 1941 og flyktet til Sverige, hvor han gjorde tjeneste som etterforsker ved Rettskontoret i Stockholm. Senere under krigen kom han til Storbritannia og ble leder av en etterforskeravdeling på Isle of Man som hadde til oppgave å gå norske flyktninger etter i sømmene før de ble fordelt til krigstjeneste innen de ulike grener i Forsvaret.

10. mai 1945 var Nytrøen på plass i Oslo for å hjelpe til med opprettelsen av Landssvikavdelingen ved Oslo politikammer, hvor han spesielt kom til å ta seg av etterforskningen av tyske krigsforbrytere. Nytrøen hadde den kapasitet, kunnskap, ro og sindighet som skulle til for å avhøre “størrelser” som Siegfried Wolfgang Fehmer, Richard Bruns og Ernst Josef Weiner.

Da Asbjørn Bryhn våren 1947 fikk i oppdrag av politimester Kristian Welhaven å bygge opp Politiets Overvåkingstjeneste, var Kaleb Nytrøen med i første rekke. Han var riktignok med på å bygge opp overvåkingstjenesten også før krigen, men historien fra denne tid ble i de hektiske aprildagene 1940 fraktet til et sikkert sted i Østerdalen og senere brent av en tjenestemann på “ferie”. Det finnes således ingen samlede arkiver fra overvåkingens første år.

Allerede 1913 fikk Norge føling med spionasje. Russiske etterretningsagenter i Østerrike og Ungarn sendte rapporter angående bl.a. deler av mobiliseringsplanen for den østerrikske armé via “levende postkasser” i Kristiania til den russiske militærattaché i Stockholm. Dette og mye annet forteller Kaleb Nytrøen om i det fortrolige skriftet Fremstilling av overvåkingstjenestens virksomhet i Norge i tiden før 9. april 1940.

Personell til Overvåkingstjenesten har tradisjonelt vært rekruttert blant politiets mest helstøpte menn, og Nytrøen var en av disse. Han fikk ansvaret for å overvåke sovjetisk virksomhet i Norge og gjorde her et stort arbeid som for alltid vil ligge i det historiske mørke for norsk offentlighet.

Kaleb Nytrøen kan kalles “Norges hemmeligste mann”. Han fortalte lite om sitt arbeid, og følgende anekdote er karakteristisk for ham: Telefonen på Nytrøens kontor ringte mens han satt og arbeidet med en sak. Han svarte med telefonnummeret, samtidig som han snudde alle dokumentene så ingen skulle se hva han arbeidet med. Så hemmelig var det den gangen. I dag er det større åpenhet rundt de overvåkingsmessige spørsmål i vårt samfunn, men den gangen var hemmeligholdelse tvingende nødvendig – mente noen – av hensyn til rikets sikkerhet.

Kaleb Nytrøen gikk av med pensjon 1970, men fortsatte sin arbeidsdag så å si til sin død 1994, 88 år gammel. Den siste tiden var han spesielt engasjert med å skrive overvåkingens historie og ordne ulike typer arkiver for ettertiden. Nytrøen var en beskjeden mann, en gentlemantype som også var en god danser. Han hadde stor arbeidskapasitet, men gikk – som hans spesielle polititjeneste krevde – meget stille i dørene.

Verker

  • Fremstilling av overvåkingstjenestens virksomhet i Norge i tiden før 9. april 1940, 1981

Kilder og litteratur

  • R. Andersen: Sin egen fiende. Et portrett av Asbjørn Bryhn, 1992
  • J. Kvikne: “Kaleb Nytrøen in memoriam”, i OP-Nytt nr. 2/1994
  • T. Bergh og K. E. Eriksen: Den hemmelige krigen. Overvåking i Norge 1914–1997, bd. 1–2, 1998