Faktaboks

Kaci Kullmann Five
Karin Cecilie Kullmann Five
Født
13. april 1951, Oslo
Død
19. februar 2017
Virke
Politiker
Familie
Foreldre: Tannlege Kjell Elsner Kullmann (1925–96) og tannpleier Anne-Lise Heiberg (1927–). Gift 1972 med redaktør Carsten Ole Five (2.5.1949–), sønn av sivilingeniør Trond Five (1910–84) og Ragnfrid Moen (1922–).
Kaci Kullmann Five

Foto 1993

Kaci Kullmann Five
Av /NTB Scanpix ※.
Kaci Kullmann Five
Av /Stortingsarkivet.

Kaci Kullmann Five var den første kvinnelige formann i Høyre og representerte politisk og stilmessig en ny generasjon av norske politikere.

Hennes politiske gjennombrudd kom i fjernsynsutspørringen av Høyre foran stortingsvalget 1977, hvor hun svarte for partiet sammen med formannen, Erling Norvik. Her viste hun seg å beherske kompliserte, politiske spørsmål langt ut over tradisjonelle ungdoms- og kvinnepolitiske saker; hun stilte til dels sin formann i skyggen og målbandt NRKs skarpe og velforberedte spørrere. Pressen omtalte henne som 1970-årenes største fjernsynssuksess og hennes opptreden som en “politisk blow-out”. Med ett slag var Kaci Kullmann Five blitt en sentral rikspolitiker.

Kaci Kullmann tok examen artium 1969 og arbeidet deretter ett år som au pair i Frankrike før hun tok eksamen ved studentfaglinjen på Oslo Handelsgymnasium. Hun ble cand.mag. med fransk, offentlig rett og statsvitenskap 1975, og cand.polit. ved Universitetet i Oslo 1981. Politisk hadde hun da vært aktiv i Bærum Unge Høyre, som styremedlem 1970, viseformann 1971 og formann 1972–73. Fra 1973 var hun sentralstyremedlem i Unge Høyres Landsforbund, og formann 1977–79. 1975–81 var hun medlem av Bærum kommunestyre. 1980 ble hun innvalgt i Høyres Sentralstyre, og 1981 ble hun valgt til stortingsrepresentant for Akershus og medlem av finanskomiteen. Året etter ble hun 2. viseformann i Høyre og 1. viseformann 1984. Denne stillingen trakk hun seg fra 1988, fordi hun allerede fra 1985 var blitt nestleder i Høyres stortingsgruppe. Fra 1981 var hun medlem av Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité.

Ved siden av økonomisk politikk viste Kaci Kullmann Five som stortingsrepresentant og i partifora stort engasjement, særlig i naturvernspørsmål – bl.a. som en viktig pådriver i vernet av Stryn- og Gaular-vassdragene – og i likestillingsspørsmål. Hennes hovedarbeidsfelt ble likevel snart Norges forhold til det europeiske samarbeidet.

Kaci Kullmann Five hadde fått sitt annet barn 1983, og avslo derfor et tilbud om å overta som justisminister etter Mona Røkke i Kåre Willochs regjering, og hun takket også av samme grunn nei til formannsvervet i Høyre etter stortingsvalget 1989. Ved dannelsen av Jan P. Syses regjering 16. oktober 1989 tok hun imidlertid imot utnevnelse til statsråd for utenrikshandel og skipsfart i Utenriksdepartementet. Her nedla hun et energisk arbeid for å videreføre planene om en europeisk økonomisk samarbeidsavtale (EØS), som var blitt påbegynt av den foregående regjering. De formelle forhandlinger om avtalen ble åpnet i juli 1990. Samtidig la hun ikke skjul på at hennes primære mål var fullt norsk medlemskap. Denne linjen fastholdt hun etter regjeringens fall i november samme år, noe som ledet til temperamentsfulle konflikter med statsminister Gro Harlem Brundtland, som ikke ønsket noen som helst medlemskapsdebatt før EØS-avtalen var i havn og Arbeiderpartiet hadde avklart sin egen stilling.

På Høyres landsmøte 1991 ble Kaci Kullmann Five valgt til leder for Høyre. Som partileder arbeidet hun særlig for sterkere vektlegging av sosialpolitikken, og en egen helsepolitisk plan ble lagt frem i hennes ledertid. Ved lederskiftet ble det stilt store forventninger til “Kaci-effekten”, men Høyres tilbakegang ved kommunevalget samme høst og det klare nederlag for partiet ved stortingsvalget 1994, som begge var blitt preget av EU-debatten, viste at lederens person telte lite mot den politiske sprengkraft i polariseringen omkring spørsmålet om norsk medlemsskap i Den europeiske union.

Kaci Kullmann Five gikk av som leder i Høyre 1995, og frasa seg gjenvalg til Stortinget 1997. 1998–2001 var hun konserndirektør med ansvar for samfunnskontakt i Aker RGI. Hun var styreleder i Norges Eksportråd 2000–02, og fra 2002 var hun nestleder i styret for Statoil (konstituert styreleder 2003). Fra 2003 var hun medlem av Den norske Nobelkomité, og fra 2015 til sin død i 2017 var hun komiteens leder.

Verker

  • Erfaringer med etableringsloven. Etableringsloven – et effektivt styringsinstrument eller resultat av politisk prestisje?, h.oppg. i statsvitenskap UiO, 1981

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Kaci Kullmann Five
  • Aftenpostens dokumentasjonssenter
  • O. C. Torp: Stortinget i navn og tall, div. utg.
  • B. Jønsson: Bak masken. Seks politiker-portretter, 1993