Kåre Rodahl

Fysiolog. Foreldre: Anleggsarbeider Anton Rodahl (1886–1970) og Tora Oppsahl (1893–1976). Gift 1946 med Joan Hunter (11.4.1920–), datter av fabrikkeier Robert Hunter (1890–1941) og Lucy May Stevens (1884–1970).

Kåre Rodahl var leder av Arbeidsfysiologisk institutt og professor ved Norges Idrettshøgskole i mer enn 20 år. Han hadde en lang karriere bak seg i utlandet da han 1965 slo seg ned i Norge for godt som 48-åring. Både her og tidligere i USA gjorde han en stor innsats for folkehelsen gjennom å motivere til og informere om betydningen av fysisk aktivitet.

Rodahl vokste opp i Brønnøysund. Etter examen artium i Oslo 1935 begynte han å studere medisin, men som flere av sine samtidige tok han et avbrekk i studiet for å gjøre noe helt annet. For ham ble det å overvintre på Claveringøya på Østgrønland 1939–40. Motivet var dels av personlig art, men også vitenskapelig: Han skulle foreta bremålinger for professor H. W. Ahlmann i Stockholm, og dessuten ville han undersøke vitamininnholdet i arktiske planter og dyreorganer. Isbjørnlever hadde ry på seg for å være giftig, men man visste ikke hvorfor. Det viste seg at det var isbjørnleverens høye innhold av vitamin A som gjorde den farlig i større kvanta. Da våren 1940 var kommet og Rodahl skulle hentes hjem fra isødet, var det blitt krig. Rodahl endte i Storbritannia istedenfor i Norge.

Vitamin A er gunstig for nattsynet, og det lyktes den unge studenten og polfareren Rodahl å få gehør i Storbritannia for at vitamin A således er et strategisk viktig stoff som kan utvinnes ved fangst i polarstrøk. Han fikk i stand en ny ekspedisjon, denne gang for å fange sel utenfor Newfoundland og isolere vitamin A fra sellever. Imidlertid var det i mellomtiden oppdaget at vitamin A kunne fremstilles på en enklere måte ved at en lettere tilgjengelig haiart også hadde en lever med høyt vitamin A-innhold. Dermed sluttet prosjektet, og Rodahl ble overført til militæropplæring som fallskjermhopper. Dette må åpenbart ha vært en frustrerende periode i forhold til de foregående års eventyr, men en myte om ham bekreftes i selvbiografien Den lange veien hjem: Ved et treningshopp landet han på et jorde like ved en ung kvinne som satt og melket. Henne ble han gift med.

Tilbake i Oslo 1945 gjenopptok han studiene, avla medisinsk embetseksamen 1948 og tok doktorgraden 1950 på et arbeid om forsøksdyrs reaksjon på for stort inntak av vitamin A.

1950–52 var han leder for den fysiologiske avdelingen ved Arctic Aeromedical Laboratory i Fairbanks, Alaska. I likhet med hans tidligere opphold i nordlige egner bød tilværelsen på dramatiske opplevelser, bl.a. beskrevet i boken T-3 Isøya ved Nordpolen. Etter en periode ved Fysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo var han 1954 tilbake i Fairbanks som forskningssjef, før han 1957 ble forskningsdirektør ved Lankenau Hospital i Philadelphia.

I Oslo var det blitt opprettet et institutt for arbeidsfysiologi, og Kåre Rodahl vendte 1965 hjem for å bli instituttsjef der. I Oslo var også Norges Idrettshøgskole opprettet og formelt åpnet 1968. Rodahl ble professor ved skolen 1966, og innehadde begge stillinger inntil oppnådd pensjonsalder 1987.

Rodahls mange populære skrifter og hans øvrige utadvendte virksomhet som arbeidsfysiolog, stressforsker og forkjemper for den helsemessige betydningen av fysisk aktivitet gjorde at noen kalte ham “hoppetauets far”.

Allerede 1940 publiserte han et arbeid om latent hemeralopi (nattblindhet) hos sjøfolk sammen med Arne Høygaard og Harry Holm. Antallet vitenskapelige arbeider ble etter hvert meget stort. Hans Textbook of work physiology utkom 1970 og er senere kommet i flere nye utgaver.

Rodahls faglige aktivitet fortsatte også i pensjonsalderen. Boken Stress monitoring in the workplace kom ut 1994, og 2002, da Rodahl var 85 år, holdt han foredrag ved den internasjonale konferansen for yrkeshygiene i Bergen. Hans populærmedisinske bok fra 2002 bærer da også tittelen Aktiv alderdom.

Kåre Rodahl ble 1988 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Verker

  • Tre år som fallskjermhopper, 1945
  • Hypervitaminosis A. A study of the effect of excess of Vitamin A in experimental animals, dr.avh., 1950
  • The toxic effect of polar bear liver, 1949
  • T-3. Isøya ved Nordpolen, 1954
  • Bone as a tissue, 1960
  • Muscle as a tissue, 1962
  • Fat as a tissue, 1964
  • Nerve as a tissue, 1966
  • Stress på godt og ondt, 1972
  • Textbook of work physiology (sm.m. P.-O. Åstrand), 1970 (3. utg. 1986, rev. utg. sm.m. P.-O. Åstrand, H. Dahl og S. Strømme, 2003)
  • The physiology of work, 1989
  • Den lange veien hjem, 1992
  • Stress monitoring in the workplace, Boca Raton (Florida) 1992
  • Sunn livsstil, 1995
  • Aktiv alderdom, 2002
  • I tillegg har Rodahl skrevet mer enn 200 vitenskapelige artikler og en lang rekke populære skrifter

Kilder og litteratur

  • Rodahls egne bøker (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • Stud. 1935, 1960
  • NL, bd. 4, 1996
  • “Hoppetauets far” – intervju i NRK P1 17. november 2002

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.