Julius Nicolaysen

Lege. Foreldre: Kjøpmann og bankadministrator Lyder Wentzel Nicolaysen (1794–1876) og Cathrine Margrethe Wilhelmine Bernhoft (1808–71). Gift 14.4.1859 i Borre med sin kusine Bolette Marie Berentine Nicolaysen (19.11.1835–27.10.1922), datter av auditør, senere fogd Johan Nicolaysen (1805–83) og Andrea Frederike Emilie Aars (1810–1902). Halvbror av Nicolay Nicolaysen (1817–1911); far til Johan Nicolaysen (1860–1944; se NBL1, bd. 10); farbror til Lyder Wentzel Christie Nicolaysen (1866–1927; se sst.); fetter av Niels Aars Nicolaysen (1840–1916; se sst.).

Julius Nicolaysen var en av de første medisinsk-vitenskapelig utdannede kirurger i Norge og kom til å virke i en brytningstid for dette faget. Nicolaysen regnes som hovedrepresentant for en epoke hvor introduksjonen av den antiseptiske, senere aseptiske operasjonsmetoden og dernest bruken av narkose stod sentralt.

Nicolaysen vokste opp i Bergen og tok examen artium 1849. Deretter studerte han medisin ved universitetet i Christiania og ble cand.med. 1856. Under koleraepidemien som herjet i hovedstaden 1853, arbeidet han som “koleralege”, selv om han ikke var ferdig med utdannelsen. Ennå før han hadde tatt eksamen, ble han sommeren 1856 assistent for distriktslegen i Kragerø og deretter oppsynslege under sildefisket utenfor Mørekysten. 1857–60 fungerte han som kompanikirurg ved den norske garden i Stockholm. 1862 ble han utnevnt til kompanikirurg ved Armeens Hovedstation i Christiania, og høsten 1863 ble han ansatt som reservelege ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling. Nicolaysen var universitetsstipendiat 1867–70, da han ble utnevnt til professor i medisin, med særlig forpliktelse til å undervise i kirurgi. Fra 1872 var han også overlege ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling, en stilling han innehadde frem til sin avskjed 1908.

For å utdanne seg i sitt fag foretok Nicolaysen flere reiser i utlandet: 1866 besøkte han Tyskland, Italia og Frankrike, og 1867–68 oppholdt han seg 13 måneder i USA med stipend for å studere det militære sanitetssystemet der. Senere besøkte han Storbritannia, Frankrike, Nederland, Tyskland og Østerrike, bl.a. for å studere hudsykdommer.

Nicolaysen ble av sine samtidige beundret for sin sikre og hurtige operasjonsteknikk, noe som var en betingelse på en tid da langvarig bedøvelse medførte stor fare, og han ble gjerne omtalt som “Keiseren” av studentene. Han var den første i landet som utførte en ovarektomi (fjerning av eggstokken, 1866), reseksjon av kneleddet (1881) og av tarmen (1885). Han interesserte seg også for tannmedisin og satt som medlem av kommisjonen for tannlegeeksamen 1881–1907.

Nicolaysen ble innvalgt som medlem av Videnskabsselskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) 1875, og han var medlem av flere utenlandske legeselskaper. Han var formann i Det norske medicinske Selskab 1880, og han ble naturlig nok valgt til formann i Kristiania kirurgiske forening da denne ble stiftet 1894. Han ble æresdoktor ved Københavns universitet ved dets 400-årsjubileum 1879. Nicolaysen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1889 og fikk kommandørkorset 1897.

Verker

  • Fullstendig bibliografi i NL, bd. 4, 1996, s. 216–217

    Et utvalg

  • Tumor cysticus ovarii sinistri, Ovariotomi med heldigt Udfald, i NMfL 1866, s. 889–900
  • Ovarialcyste, partiel Excision med uheldigt Resultat, i NMfL 1870, s. 143–146
  • Tumor cysticus ovarii. Ovariotomi, Helbredelse, i NMfL 1871, s. 418–420
  • Myosarcoma intestini tenuis; Extirpation ved Tarmresektion, Helbredelse, i NMfL 1886, s. 12–17
  • Den første Hjælp ved pludselige Ulykkestilfælde (sm.m. J. F. Thaulow), 1887
  • Pyonefrosis; Nefrektomi; Helbredelse, i NMfL 1890, s. 203–210
  • Ledetraad i fysiologi for den gymnastiske centralskoles elever, 1899

Kilder og litteratur

  • K. Jervell: biografi i NMfL 1908, s. 301–306
  • F. Grøn: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • NL, bd. 4, 1996

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde) av Peter Nicolai Arbo, 1867; p.e
  • Byste (bronse) av Carl Ludvig Jacobsen, 1897; Rikshospitalet, Oslo
  • Maleri (brystbilde) av Wilhelm Holter, 1908; Det Norske Medicinske Selskab, Oslo

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.