Faktaboks

Josephine Thrane
Maria Josephine Thrane, født Maria Josephine Buch
Født
5. april 1820, Bragernes, Drammen
Død
30. september 1862, Christiania (nå Oslo)
Virke
Lærer og pressekvinne
Familie
Foreldre: Gravør Johann Herman Krefting Buch (1776–1838) og Johanne Fridericha Falster (f. 1781). Gift 11.8.1841 med Marcus Møller Thrane (1817–90).

Som mange andre av sin tids kvinner har Josephine Thrane kommet i skyggen av sin mann. Hun var arbeiderføreren Marcus Thranes trofaste hustru og medhjelper. I de mange årene hennes mann satt i fengsel fortsatte hun lojalt hans virke, til slutt på bekostning av egen helse.

Hun vokste opp i Drammen, der faren var gravør. Selv om familien levde i beskjedne kår, fikk Josephine og hennes søsken en god oppdragelse. 20 år gammel fikk hun privatundervisning i fransk hos Marcus Thrane. Det endte med at læreren fridde til sin elev – på fransk. Etter at Josephine 1841 fikk en guvernantestilling på Lillehammer, giftet de seg og startet sammen en privatskole.

Skolen var for både gutter og jenter, og det ble undervist i språk, matematikk og musikk. Pikene fikk også opplæring i huslige sysler av Josephine. Men etter hvert ble konkurransen fra andre privatskoler merkbar. 1846 måtte skolen innstille og familien bryte opp.

Et forsøk med en ny privatskole i Åsgårdstrand lyktes ikke, og ett år senere gjorde de et nytt forsøk på Modum. Der lå en av landets største bedrifter, Modum Blaafarveværk, med en arbeidsstokk på 700 ansatte. Våren 1848 kom verket i en økonomisk krise og måtte si opp mange arbeidere. Inntrykkene fra arbeidermiljøet på Modum, sammen med strømninger i tiden, førte til at ekteparet Thrane begynte å engasjere seg politisk.

De flyttet til Drammen, der Thrane ble redaktør i Drammens Adresse. Her stiftet han i desember 1848 den første arbeiderforeningen og startet dermed Norges første politiske arbeiderbevegelse, thranitterbevegelsen. Hele tiden var Josephine hans trofaste støttespiller. Hun gav bl.a. musikkundervisning for å bidra til familiens inntekter. Da Arbeider-Foreningernes Blad startet våren 1849, ble hun bladets kasserer.

Både bladet og organisasjonen fikk i løpet av kort tid en rivende utvikling, og familien flyttet til Christiania. Katastrofen kom da Thrane ble arrestert i juli 1851. Josephine opprettholdt kontakten med arbeiderforeningene ved å smugle brev inn i fengselet og artikler ut. Men indre strid i thranitterbevegelsen førte til at bladet stoppet, og dermed også familiens inntekter. For å klare seg økonomisk måtte hun selge nesten alt de eide. Høsten 1853 ble hun syk av kolera, og helsen fikk en knekk hun aldri kom over.

1854 lyktes det Thranes venner å få Arbeider-Foreningernes Blad over i hans eie. Josephine, som da ventet sitt femte barn, tok på seg arbeidet med bladet og var også en periode ansvarlig redaktør. Hun klarte å holde bladet i gang ut 1856. Samtidig arbeidet hun iherdig for å få sin mann benådet. Mest kjent er en episode hun satte i scene under kronprins Karls besøk i Christiania 1857, da tre av døtrene kastet seg på kne foran kronprinsens vogn mens de ropte “Nåde for far!”.

Våren 1857 fikk Josephine tuberkulose, og da Marcus Thrane 1858 kom ut av fengselet, var hun svært dårlig. Etter noen år på flyttefot kom familien igjen til Christiania. Her døde hun 30. september 1862, bare 42 år gammel. Hennes grav på Gamlebyen kirkegård er ikke bevart.

I ettertid vil Josephine Thrane trolig bli husket som Marcus Thranes oppofrende hustru. Men på mange områder var hun sin mann jevnbyrdig og enkelte ganger til og med hans overmann. “Merkelig nok hadde naturen liksom paa spot utrustet henne for en stilling som hun aldrig rak frem til,” skriver datteren Vasilia i sine erindringer.

Verker

  • 22 sider matoppskrifter av Josephine Thrane, RA, gjengitt i sin helhet på www.notaker.com

Kilder og litteratur

  • V. Thrane-Struck: “Minner om Marcus Thrane”, i Det tyvende aarhundrede, 1917, s. 31–41
  • H. Koht: “Thrane efter nederlaget”, sst., s. 42–52
  • O. Bjørklund: Marcus Thrane. En stridsmann for menneskerett og fri tanke, 1950
  • B. A. Nissen: biografi (Marcus Thrane), i NBL1, bd. 16, 1969
  • G. Hagen Schei: “Maria Josephine Thrane. Et pionérliv i slit og skygge”, i Arbeiderkvinnen nr. 2/1979
  • H. Notaker: Josephine Thranes kokebok, 2004, http://www.historie.no/00-033.htm

Portretter m.m.

  • Dobbeltportrett (sm.m. Marcus Thrane) av ukjent fotograf, ca. 1850; AAB
  • Portrett av ukjent fotograf, ca. 1850; AAB