Faktaboks

Jorunn Kirkenær
Født
3. mai 1926, Oslo
Virke
Danser, koreograf og pedagog
Familie
Foreldre: Direktør Johan Arnt Lie Thorbjørnsen (1895–1973) og Astrid Mortvedt (f. 1897). Gift 1948 med danser og skuespiller Even Kirkenær (1920–82).
Jorunn Kirkenær

Foto 2001

Jorunn Kirkenær
Av /NTB Scanpix ※.

Jorunn Kirkenær er et av de mest betydelige navn i norsk balletthistorie, både som danser, koreograf og pedagog. Hun har vært en inspirator for tusenvis av barn og unge, hun gjorde dansen kjent for hele Norge gjennom fjernsynet og er blitt kalt jazzballettens mor i Norge. Dessuten stiftet hun den første norske høyskole for dans og var med på å opprette den første ballettlinje ved en videregående skole.

Jorunn Kirkenær var som barn liten, svak og spinkel, og hun måtte kjempe hardt for å overleve. Fem år gammel ble hun rammet av tuberkulose. Dansen var først og fremst et middel til å trene seg opp, men hun elsket hvert trinn.

Da den annen verdenskrig var over, var Jorunn Kirkenær 19 år gammel og fortsatt like opptatt av dans. Faren var sterkt imot det, men i de lykkelige maidagene 1945 bestemte hun seg likevel for å følge sitt hjerte, og fra da av dreide livet hennes seg stort sett om dans. Hun utdannet seg bl.a. i klassisk ballett hos Rita Tori og begynte raskt å få danseroller ved Nationaltheatret. 1947 tok hun eksamen som pedagog i fridans og koreografi.

1947 brakte dansen henne til Malmö Stadsteater, der hun traff Even Kirkenær. De giftet seg, og 1949 fikk de en sønn. I årene som fulgte, blomstret det i norsk ballett, både innenfor fridans og klassisk ballett, og Jorunn Kirkenær behersket begge former. Hun begynte også å koreografere og høstet mange lovord i pressen. Hennes allsidighet gjorde at hun var etterspurt hos alle og gjorde stor suksess i alt fra moderne ballett til klassiske oppsetninger, folkedans og revyer på Edderkoppen i Oslo.

NRK Fjernsynet var ennå ganske nytt, men Jorunn Kirkenær så hvilke store og spennende utviklingsmuligheter som lå der. Sammen med sin mann skrev hun manus og koreografi til en dansefilm med noen av Alf Prøysens mest kjente viser som ble brukt i Erik Diesens “Slagerparade”. Det ble startskuddet for en ny epoke, der ekteparet Kirkenær på kort tid ble kjent over hele Norge.

Jorunn Kirkenær ble fremfor alle eksponenten for danseglede og gjorde en kjempeinnsats for å gjøre dans og ballett tilgjengelig for alle. Flere av numrene hennes er blitt klassikere. Hun samarbeidet med mange av datidens store fjernsynspersonligheter, men samarbeidet med Lauritz Johnson i Barne- og ungdomsavdelingen var helt spesielt. Hans interesse ble den direkte foranledning til at hun etablerte en egen barnegruppe som etter hvert ble kjent som Jorunn Kirkenær Barneballett. Hun laget utallige forestillinger for fjernsynet, mange av dem i samarbeid med Marie Foss, som ledet NRKs Pikekor.

En forestilling som for alltid vil være knyttet til Jorunn Kirkenærs navn, er Reisen til Julestjernen på Nationaltheatret i Oslo. Hun danset selv i forestillingen 1947, senere har hun koreografert, og fra 1985 ble det egen barneballett med snøfnugg, nisser, klovner, dukker og bamser.

I begynnelsen av 1960-årene bygde Jorunn og Even Kirkenær ny ballettskole i Oslo. Fra det blå huset på Sørbyhaugen tente hun interessen for en ny danseform som spredte seg som en farsott over landet: jazzballett. For også her gjorde Jorunn et pionerarbeid for å gjøre dansen tilgjengelig for vanlige mennesker i alle aldre. Jazzballetten passet for alle dem som ikke var interessert i å bli dansere, men som ville danse for å utfolde seg, trimme og holde seg i form.

Parallelt med koreografien og arbeidet med barn merket Jorunn Kirkenær savnet av utdannede dansepedagoger i Norge. Med jazzballetten hadde interessen for dans nærmest eksplodert. 1966 grunnla hun Ballettinstituttet, senere Den Norske Balletthøyskole, noe som ble innledningen til en epoke fylt av motgang og konflikter. Da Statens Balletthøyskole ble etablert noen år senere, fikk hun et hardt slag. Hun mistet statsstøtten og måtte avslutte etter to tøffe år. Samtidig ble Even Kirkenær syk; han hadde fått kreft og døde kort tid etter.

Arbeidet som resulterte i Norges første danselinje ved Fagerborg videregående skole, gav henne imidlertid nytt pågangsmot. Hun tok opp kampen for å få tilbake statsstøtten for høyskolen, noe hun oppnådde fra 1984.

Jorunn Kirkenær har stått på barrikadene for dansen som kunstform gjennom et langt liv og har satt sine spor over hele Norge. For sin innsats for norsk dans fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull 1996.

Verker

  • Ballettinstituttet Jorunn Kirkenær, profesjonelt studium for dansere, koreografer, pedagoger 10 år. 1966–1976, 1976
  • ABC for den klassiske ballett, 1989

Kilder og litteratur

  • Intervjuer med Jorunn Kirkenær og flere av hennes medarbeidere
  • avisutklipp