Arkitekten, designeren og lyskunstneren Jonas Hidles navn er uløselig knyttet til norsk byggekunst. Gjennom sitt arbeid med lyssetting av eldre og nyere byggverk tilførte han hus og rom kunstneriske verdier. Kanskje mer enn noen annen norsk designer maktet han å forene fortiden med vår egen tids formspråk. I slott og kirker, konsertsaler og teatersalonger, i private som i offentlige omgivelser finner vi Hidles lysarmaturer, utført ved Hadeland Glassverk og Høvik Verk gjennom et halvt hundre år.
Hidle vokste opp i Stavanger, og etter examen artium der 1932 studerte han til arkitekt ved NTH i Trondheim, med eksamen 1937. Etter noen års praksis som arkitekt i Oslo ble han 1942 hentet til Christiania Glasmagasin som leder av tegnekontoret, med lysarmatur som hovedoppgave. Hans første utfordring ble samarbeidet med arkitektene ved det nye rådhuset i Oslo om belysning av rom og saler. Lysekronene ble utført ved Glasmagasinets tilknyttede bedrifter Hadeland Glassverk og Høvik Verk, og de ble ferdigstilt 1948–49.
Hidles vei fremover ble mangslungen og krevende. I den gjenreiste Håkonshallen i Bergen finner vi hans store mørke metallkroner i moderne design omrammet av de tunge gråsteinsmurer. Det kom også oppgaver i andre ærverdige fortidsminner, som Erkebispegården og Stiftsgården i Trondheim og Gamle Aker kirke, Akershus slott og Det kongelige Slott i Oslo. I Nidarosdomen var de gamle lysekroner med levende lys ikke lenger noen tilfredsstillende lyskilde; som i de fleste av Norges gamle kirker var lysnivået for lavt. Under Nidarosdomens høye hvelv finner vi i dag Hidles lange, slanke lysbærere i blank messing med ørsmå nedadrettede reflektorer.
Kirkerommet ble et av hans arbeidsfelt; her møtes hans innsikt i og respekt for husets karakter. Jonas Hidles virke kan spores i små og store kirker over hele landet. Løsningene er ulike i form og materialer: Glasskronene i den krigsrammede Nykirken i Bergen finner seg til rette under den nakne hvelving i det åpne, kjølig hvite rom; dagslyset skinner i klare glassdråper, det kunstige lyset skjermes og dirigeres av skåler og trakter i gråtonet metall. I Oppsal kirke i Oslo gir hans markante stramme lysekroner i blank messing et forgyllet skjær til kirkerommet.
De store og krevende oppgaver i de første etterkrigsårene var ikke alene knyttet til slott og kirker. Frigjort fra fortidens hus, forbilder og fordommer arbeidet Hidle med dekorative oppdrag til representative rom i moderne arkitektur. Også her kom hans formskapende evner frem, i kombinasjon med hans forankring i arkitekturens verden og hans uforbeholdne krav til kvalitet i form og utførelse. I Oslo Konserthus (1978) henger hans åpne, rektangulære pendler i mørk messing og gråtonet glass – med glitrende lyspærer.
Også utenfor landets grenser kan vi møte Hidles kunstneriske innsats, bl.a. i de store moderne glasskroner i Winnipeg Concert Hall i Canada og i J. F. Kennedy Center for the Performing Arts i Washington, D.C. Samtidig tegnet han og fikk utført en rekke lysarmaturer til bruk i private hjem, kontorer, møtelokaler, hotellrom og restauranter. Han gjorde seg kjent med nye materialer, ny teknikk og nye lyskilder, som alle ble innordnet i hans funksjonelle design.
Jonas Hidle var medlem av styret for Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1959–64 og styremedlem i Landsforbundet Norsk Brukskunst 1958–59 og Selskapet for Lyskultur 1969–73. Han mottok Oslo bys stipend 1959–60 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1980.