Jolly Kramer-Johansen

Komponist og kapellmester. Foreldre: Vever og oppfinner Oscar Christian Johansen (1875–1932) og Signe Otilie Johansen (f. 1880). Gift 1920 med Valborg Elisabeth Helgestad (1.12.1898–21.9.1962). Tok Kramer-Johansen som kunstnernavn i 1920-årene.

Jolly Kramer-Johansen var en populær komponist fra slutten av 1930-årene og frem til slutten av 1960-årene. Mest kjent er han for å ha komponert en rekke sanger, bl.a. Frihetens forpost, og musikk til filmer.

Kramer-Johansen hadde plevritt (brysthinnebetennelse) som barn og fikk bare fire års folkeskole. Han trivdes dårlig i sin første stilling som kontormann; hans store lidenskap var musikk, og han studerte bl.a. klaver med Harald Hansen, orgel med Arild Sandvold og komposisjon med Per Steenberg og Karl Andersen. Han behersket mange instrumenter, harmonium (ekspresjonsharmonium), saksofon, klarinett, cello, trekkspill og piano. I 1930-årene laget han en “musikalsk spøk”, En liten søt Hawaiipike, hvor han spilte alle instrumentene og sang duett med seg selv. Denne avanserte “flerspors”-teknikken var Kramer-Johansen en av de første som eksperimenterte med her til lands.

Jolly Kramer-Johansen startet sin musikerkarriere 18 år gammel i Julius Csizmas orkester, hvor han spilte cello, og ble etter hvert godt kjent over hele landet som musiker og refrengsanger. Han medvirket i det første radioorkesteret sammen med Ivar Johnsen, Leif Rustad, Helge Laaby, Trygve Christiansen og Belly Ørbeck, var med i Hålands solistorkester, i orkesteret på restauranten Speilen på Grand Hotel 1921–31 og på Theatercaféen 1931–36. I gruppen de tre Singing Players hadde han Willy Johansen og Jules de Vries som medspillere, og Ønskekvartetten i NRK bestod av Kristian Hauger, Erling Nilsen, Toralf Tollefsen og Kramer-Johansen.

Etter hvert vokste hans interesse for komposisjon, og en rekke av hans verker ble offentlig fremført, bl.a. av Kringkastingsorkestret. En av hans mest kjente komposisjoner var Norsk Bondebryllup, og av sanger ble Serenade til Mor (1933) med tekst av T. Larssen svært populær. Selv om han er mest kjent for verker i det lille formatet, sanger, viser, slagere osv., skrev han også verker for kor og orkester.

Kramer-Johansen hadde i en årrekke vært arbeiderbevegelsens huskomponist, oftest med tekster av Arne Paasche Aasen, bl.a. Seiren følger våre faner og Frihetens Forpost. Sistnevnte var for øvrig etter den annen verdenskrig på tale som ny nasjonalsang. 1936 debuterte han som filmkomponist med valgfilmen Norge for folket.

Fra 1935 til 1939 skrev han musikk til 7 av AOFs mest sentrale arbeiderfilmer, og 1938 skrev han musikk til sin første ordinære spillefilm, Leif Sindings Eli Sjursdotter. Filmen fikk en noe blandet mottakelse, men musikken fikk stort sett god omtale. Et av hans mest anerkjente arbeider er musikken til De vergeløse (1939), også den med regi av Sinding, bygd på Gabriel Scotts roman fra året før.

Andre hovedverker er Kantate på Arbeiderpartiets 60-års jubileum (1947) for solister, kor og orkester, orkesterverket Utsyn og musikk til ca. 30 filmer, bl.a. Tante Pose og Tørres Snørtevold (1940), Et spøkelse forelsker seg (1946), Vi gifter oss (1951), og Bustenskjold (1958). I flere filmer samarbeidet han med Kristian Hauger om musikken, bl.a. Den forsvundne pølsemaker (1941) og En herre med bart (1942).

Jolly Kramer-Johansen nøt stor respekt i norsk filmmiljø og samarbeidet med noen av de mest markante skikkelsene (Tancred Ibsen, Helge Lunde, Per Jonson, Toralf Sandø), men hans store ambisjon og drøm, å lage en film om Edvard Grieg og hans musikk, ble aldri gjennomført.

Kramer-Johansen påtok seg flere verv. Han stiftet Norske Filmkomponisters Forening 1939 og var formann der i flere år, han var medlem av TONOs styre og vurderingsutvalg, og han var medstifter av Norsk Slagerkomponistforening 1937 og formann i det etterfølgende Norske populærautorer (NOPA) 1956–68. Han var også Oslo kommunes representant i Filharmonisk Selskabs Orkesters styre. For sin innsats gjennom 30 år for arbeidersangen i Norge mottok han 1965 Norsk Arbeidersangerforbunds høyeste utmerkelse i gull.

Kort tid etter at Kramer-Johansen giftet seg, flyttet familien til bydelen Torshov, der de bodde resten av livet, og der en gate er oppkalt etter ham. Han er gravlagt på Nordre Gravlund.

Verker

  • Verkfortegnelse hos TONO: 161 hovedtitler og 40 alternative titler
  • Arbeidersanger 1936–1961 som Jolly Kramer-Johansen har satt melodier til, utg. av Arbeidernes opplysningsforbund, 1962

    Komposisjoner (et utvalg)

  • En liten søt Hawaiipike, 1930-årene
  • Serenade til Mor, 1933
  • Kantate på Arbeiderpartiets 60-års jubileum, 1947
  • Kavalkade til Norsk Arbeidersangerforbunds 50-årsjubileum 1958, 1958

    Musikk til filmer (et utvalg)

  • Norge for folket, 1936
  • Eli Sjursdotter, 1938
  • De vergeløse, 1939
  • Tante Pose, 1940
  • Tørres Snørtevold, 1940
  • Den forsvundne pølsemaker (sm.m. K. Hauger), 1941
  • En herre med bart (sm.m. K. Hauger), 1942
  • Et spøkelse forelsker seg, 1946
  • Vi gifter oss, 1951
  • Bustenskjold, 1958

Kilder og litteratur

  • Hallo-hallo, 1936
  • K. Hauger: “Jolly Kramer-Johansen – 60 år”, i Nopa-Nytt nr. 1/1962
  • K. Michelsen: biografi i CML, bd. 4, 1979
  • T. Helseth: Mørkets Musikk. Musikk i norske kinofilmer, 1998
  • S. Kramer-Johansen: Christian Julius Johansen og Josefine Caroline Hansen og deres etterkommere, Ski 1999
  • div. materiale i NRK Radio
  • div. artikler i aviser og tidsskrifter

Portretter m.m.

    Fotografiske portretter

  • Fotografi, u.å.; gjengitt i CML, bd. 4, 1979

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.