Faktaboks

John Mourly Vold
Født
24. august 1850, Trondheim
Død
1. juli 1907, Modum
Virke
Filosof og psykolog
Familie

Foreldre: Skipsfører Bernt Abraham Vold (1802–68) og Emilie Caroline Albertine Mourly (1820–82).

Ugift.

John Mourly Vold var en norsk filosof. Han var professor i filosofi ved universitetet i Kristiania og Norges første akademiske psykolog. Han var elev av Marcus Jacob Monrad, og filosofisk var han en overgangsskikkelse i forhold til det positivistiske oppgjøret med Monrad og den dominerende hegelianismen i norsk filosofi. Sammen med Monrad ble han den mest fremstående talsmannen for Georg W. F. Hegels filosofi i Norge.

Han fikk mest anerkjennelse for sine eksperimentelle undersøkelser av drømmelivets psykologi. Disse konsentrerte seg om hvordan drømmer ble påvirket av ytre stimulans. Sigmund Freud refererer til Vold i sin bok Die Traumdeutung (Drømmetyding) fra 1900. Volds undersøkelser ble senere posthumt utgitt samlet som Über den Traum (Om drømmen) fra 1910–1912. Han hadde også innflytelse på Hermann Rorschach.

Bakgrunn

Vold vokste opp i Trondheim og gikk på katedralskolen der. Etter examen artium i 1868 studerte han teologi ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå Universitetet i Oslo) og ble cand.theol. i 1873. Etter et kort vikariat som lærer ved Hamar Seminarium i 1873 var han manuduktør i filosofi i Christiania frem til slutten av 1875.

I 1876–81 var han bestyrer for en ambulerende amtsskole i Smålenene. Han hadde studie- og forskningsopphold i blant annet Göttingen i 1878, Strasbourg i 1883, København i 1885, Greifswald i 1887–1888 og i Oxford i 1892.

1881 leverte han en besvarelse på en prisoppgave ved universitetet i Kristiania, Om Teleologiens Begreb, som innbrakte ham Kronprinsens gullmedalje. I 1888 forsvarte han samme sted sin avhandling om Baruch Spinozas erkjennelsesteori for den filosofiske doktorgrad. Året etter ble han utnevnt til dosent og i 1890 til professor i filosofi der, en stilling han innehadde til sin død.

Filosofi og eksperimentalpsykologi

Vold skrev tidlig avhandlinger om Hermann Lotze, Immanuel Kant og Baruch Spinoza i hegeliansk ånd, men søkte gradvis i større grad å forene tysk idealisme med empirisk innrettet filosofi i tråd med tidens generelle utvikling.

Under oppholdet i Göttingen hadde Vold studert under filosofen Hermann Lotze, som var en av de første til å undervise i eksperimentalpsykologi i Tyskland, og det er sannsynlig at hans interesse for dette gryende feltet ble vakt allerede her. Psykologi var imidlertid et kontroversielt og uetablert fagfelt på denne tiden, blant annet av religiøse årsaker, og for å kunne utforske dette feltet uten fare for sin karriere burde man først ha den sikkerhet en professors rang kunne gi.

Fra det øyeblikk han ble professor 1890, fokuserte Vold sine krefter på eksperimentalpsykologien, som på slutten av 1800-tallet var en produktiv og løfterik gren av filosofien. Han antok metodiske prinsipper fra psykofysikken for å utforske et filosofisk, psykologisk og empirisk grenseområde: drømmer. Hypnose var også et omdiskutert tema på denne tiden, og Vold deltok i 1895 på en konferanse om hypnose i Nancy i Frankrike med et foredrag om sine drømmestudier.

Hegelianisme og positivisme

Ved universitetet i Kristiania hadde hegelianismen vært den rådende retning i en mannsalder, men etter hvert som eksperimentelle, empiriske idealer gjorde seg mer gjeldende fra 1870-årene, ble den utfordret av positivisme i Auguste Comtes og John Stuart Mills ånd.

John Mourly Vold kalte seg selv en «brobygger» i filosofien, fordi han ønsket å forene den filosofiske bakgrunnen i tysk idealisme med de nye, mer empiriske retninger i filosofien. Et vesentlig problem for Vold var å overskride skillet mellom tenkning og praktisk erkjennelse, mellom idealisme og realisme.

Spinoza ble på grunn av sin konsekvente monisme en viktig filosof for Vold. I sin erkjennelsesteori avviste Vold Immanuel Kants skille mellom vår erkjennelse og tingen-i-seg. Vold postulerte i stedet en universell bevissthet som Gud, mennesker, dyr, planter og anorganiske stoffer alle har del i.

Drømmestudier

Volds hovedverk er de to bind på nesten 900 sider om drømmen, Über den Traum, som utkom posthumt i Leipzig i 1910–1912. Verket er en systematisk og eksperimentell studie som utforsker kvalitative sider ved drømmen i forhold til ytre stimuli. Vold fokuserte på hvordan drømmene kunne påvirkes ved at man endret stillingen på forsøkspersonens armer og ben under søvnen. Han påviste at lemmenes stilling ville kunne påvirke drømmen og forme deler av den. Forsøkspersonene drømte gjerne om situasjoner der kroppen – ens egen eller andres – antok den stilling man selv lå i. I et annet forsøk lot Vold forsøkspersonene se visse objekter rett før de sovnet, for å se om objektene ville påvirke drømmen. Det viste seg at det var objektenes farge mer enn form som påvirket drømmen. Som forsøkspersoner brukte han studenter, lærere og lærerinner fra Kristiania gjennom en årrekke.

Freuds syn på Vold

Sigmund Freud, som var skeptisk til eksperimentell psykologi i tradisjonen fra Wilhelm Wundt, omtaler Volds eksperimenter som «det eneste verdifulle bidrag den eksakte vitenskap har gitt oss om drømmen» – en setning som sikkert hadde dobbelt bunn. Han nevner videre Vold som eksempel på en eksperimentalpsykolog som uavhengig av psykoanalysen, antakelig også ukjent med den, så drømmesymbolikkens seksuelle innhold. Det gjelder særlig drøftingen av såkalte «svevedrømmer», som Vold hevder alltid er seksuelle i sin natur, noe Freud fulgte opp i sine egne studier.

Den amerikanske psykologen Boris Sidis skrev 1912 en oversikt over psykologiske drømmestudier i Psychological Bulletin, hvor han er ytterst kritisk til psykoanalysen, men fremholder Volds arbeid som den beste vitenskapelige studien om drømmer til da.

Betydning i Norge

Anathon Aall, en av positivismens første fanebærere i Norge og grunnleggeren av Norges første psykologiske institutt, omtaler Vold som den eneste av Monrads samtidige som bidrog til et positivt vitenskapelig fremskritt, nettopp gjennom eksperimentalstudiene.

I 1960- og 1970-årenes positivismestrid var det imidlertid Volds argumentative filosofi som ble gjenstand for fornyet oppmerksomhet, på grunn av mellomposisjonen mellom en rendyrket positivisme og en metafysisk og dialektisk tenkning, og hans eksperimentalpsykologi ble ansett for å være mindre interessant. Om man vil bedømme ut fra internasjonale kriterier, er det imidlertid ikke tvil om at Aall hadde rett i at det var drømmestudiene som gav Vold oppmerksomhet som nybrottsmann.

Verv og utmerkelser

John Mourly Vold var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1892. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1894.

Utgivelser (utvalg)

  • Expérience sur les rêves et en particulier sur ceux d’origine musculaire et optique. Paris 1896.
  • Ideal-realistisk verdensbetragtning, red. N. Heyerdahl. Oslo 1977.
  • Kants Teleologi. Bonn 1882.
  • Om Teleologiens Begreb. Christiania 1881.
  • Professor Rudolf Hermann Lotzes Ontologi. Christiania 1880.
  • Spinozas erkendelsestheorie i dens indre sammenheng og i dens forhold til Spinozas Metafysik. Christiania 1888.
  • Über den Traum. Experimental-psychologische Untersuchungen, 2 bd., red. O. Klemm. Leipzig 1910-1912.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aall, Anathon. Filosofien i Norden. Til oplysning om den nyere tænknings og videnskabs historie i Sverige og Finland, Danmark og Norge. Kristiania 1919.
  • Lundestad, Erik. Norsk filosofi fra Ludvig Holberg til Anathon Aall. Tromsø 1998.

Faktaboks

John Mourly Vold
Historisk befolkningsregister-ID
pf01052721001161

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg