Johannes Sejersted Bødtker

Finansmann, kunstsamler og mesen. Foreldre: Generalmajor Carl Fredrik Johannes Bødtker (1851–1928; se NBL1, bd. 2) og Karen Agathe Falck (1852–1932). Gift 1) 16.4.1914 med Louise Beer (28.12.1889–17.7.1919), datter av brukseier Nicolai Sivert Beer (1848–1927; sønn av Anders Beer, 1801–63) og Louise Zarine Hjort; 2) 25.5.1921 med Ingeborg Beer (19.1.1893–1989), søster av hustru nr. 1. Bror av Carl Bødtker (1886–1980); brorsønn av Eivind Bødtker (1863–1946; se NBL1, bd. 2) og Ragnvald Bødtker (1859–1946).

J. Sejersted Bødtker var banksjef i flere norske banker rundt 1920 og drev deretter egen bankierforretning i Oslo i en menneskealder. Han huskes likevel best for sin innsats som kunstsamler.

Bødtker vokste opp i Kristiania. Etter skolegang på Kristiania katedralskole ble han ansatt i bankierfirmaet Sev. Chr. Andersen, hvor han fikk sin grunnleggende bankutdannelse. Etter en kort tid i Centralbanken for Norge var han i 18 år ansatt i utenlandske banker, bl.a. Commerz- und Diskontobank i Hamburg og Hambro's Bank i London; 1919–21 var han direktør i Banque des Pays du Nord. Bødtker var direktør i Norsk Investment 1917–23, og 1919 ble han direktør i Andresens Bank, som året etter fusjonerte med Bergens Kreditbank under navnet Foreningsbanken. Der ble han til 1923, da han etablerte sin egen bankierforretning.

Ved siden av bankiervirksomheten hadde Bødtker en rekke styreverv i næringslivet, bl.a. styreformann i Union Co. fra 1934 og formann i direksjonen i Forsikringsselskapet Fram fra 1937, styremedlem i Oslo Handelsstands Forening 1921–24 og medlem av dens 50-mannsutvalg fra 1928. Han var formann i Norsk-Britisk Forening fra 1935, og 1934–58 var han finsk honorær generalkonsul i Oslo.

J. Sejersted Bødtker hadde allerede som ung mann fattet interesse for samtidens norske billedkunst, og han begynte tidlig å samle. I årene 1916–36 kjøpte han – fra 1921 sammen med sin annen hustru, Ingeborg Beer – en rekke norske malerier, som fra 1937 ble samlet i en egen galleribygning (tegnet av Bødtkers svoger Nicolai Beer) i tilknytning til ekteparets hjem Rustgarden på Holmenkollen. Samlingen omfattet arbeider av bl.a. Reidar Aulie, J. C. Dahl, Arne Ekeland, Thorvald Erichsen, Kai Fjell, Jean Heiberg, Per Krohg, Hugo Lous Mohr, Edvard Munch, Axel Revold, Alf Rolfsen, Willi Midelfart, Aage Storstein og Henrik Sørensen.

Bødtker var Statens representant i styret for Kunstnernes Hus i Oslo fra starten 1930, og i en årrekke var han styremedlem i Nasjonalgalleriets råd og i Nationaltheatret. Det var det sistnevnte styrevervet som gjorde at han 1943 ble arrestert av tyskerne og satt på Grini. Men ekteparet Bødtker drev sitt støttearbeid for norske kunstnere gjennom hele krigen: Da Statens kunstakademi ble forsøkt “nyordnet” av NS-myndighetene 1941, ble det organisert en elevboikott, og samme høst begynte et illegalt kunstakademi – blant innvidde kalt “Fabrikken” – sin virksomhet i lokalene etter en nedlagt korsettfabrikk. Etter å ha vært innom bl.a. Per Krohgs atelier fikk akademiet fra høsten 1943 til utgangen av 1944 disponere Bødtkers galleribygning på Holmenkollen.

J. Sejersted Bødtker ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1912; han var kommandør av Dannebrogordenen, Finlands Vita Ros, den britiske Imperieorden og den svenske Nordstjärneorden og hadde en rekke andre utenlandske ordener. Han døde 1963.

Kilder og litteratur

  • HEH, div.utg. 1930–59
  • E. Hoffstad (red.): Merkantilt biografisk leksikon. Hvem er hvem i næringslivet?, 1935
  • J. H. Langaard: “Ingeborg og Johannes Sejersted Bødtkers samling”, i Konstrevy 1937, s. 191–196
  • H. Sørensen: “Sejersted Bødtkers samling. Tale ved innvielsen”, i Ku&K 1937, s. 79–84
  • Å. Markussen: “Nyordningen og "Fabrikken"”, i Ku&K nr. 2/1999, s. 115–141

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.