Johanne Juell

Skuespiller. Foreldre: Bøkker Arne Elvig (1801–48) og Johanne Johnsdatter (1802–75). Gift 1) 15.5.1866 med skuespiller Mathias Juell (12.1.1835–7.3.1894), sønn av klokker Mathias Juell (1783–1865) og Fredrikke Marie Knudsen (1798–1863), ekteskapet oppløst 1881; 2) 23.10.1881 med skuespiller Hieronymus Arnoldus Reimers (10.8.1844–13.5.1899; se NBL1, bd. 11), sønn av sogneprest Claus Frimann Reimers (1808–70) og Severine Cathrine Lem (1814–95). Mor til Johanne Dybwad (1867–1950).

Johanne Juell Reimers er blitt stående i vår teaterhistorie som den første norske Nora i Ibsens Et dukkehjem, som hun spilte på Christiania Theater 1880. Hun var en meget begavet skuespiller og behersket den nye, mer realistiske spillestilen som bl.a. Ibsens og Bjørnsons samtidsdramatikk fordret. Med sitt allsidige talent, temperament og vakre sceneytre og sin fantasifullhet og sjarm ble hun uhyre populær hos publikum, som sørget da hun døde av kreft bare 34 år gammel.

Johanne Elvig begynte sin karriere i en periode da norsk teater var i ferd med å fullføre frigjøringsprosessen fra dansk språk og skuespillerkunst. I hennes fødeby Bergen hadde Ole Bull allerede 1850 tatt initiativet til å opprette et norsk teater. Det var skapt et teatermiljø der, og den unge Johanne drømte tidlig om å gå til scenen. Hun debuterte i Bergen 13. desember 1865 som Julie i Carit Etlars Gjøngehøvdingen ved Harald Nielsens og Jacob Asmundsens norske skuespillerselskap, som også opptrådte i Trondheim vårsesongen 1866. Under oppholdet der giftet hun seg med sitt bysbarn og medskuespiller Mathias Juell. Deretter flyttet de til Christiania, der Mathias ble ansatt ved Christiania Theater, mens hun en kort tid var engasjert ved Peter Lorentz Rasmussens teater, som spilte i Folketeatret i Akersgaden.

Det var Bjørnstjerne Bjørnson, daværende kunstnerisk leder for Christiania Theater, som engasjerte Johanne Juell til dette teateret, hvor hun ble resten av sitt liv. Hennes debut var som Regisse i Svend Dyrings hus av Henrik Hertz 28. desember 1866. På Christiania Theater kom Johanne Juell til å spille svært mange roller i et repertoar som spente fra vaudeviller til klassiske skuespill, som f.eks. Julie i Shakespeares Romeo og Julie. I Ibsens dramatikk spilte hun Eline i Fru Inger til Østråt, Margrete i Kongsemnerne, Selma i De unges forbund og Dina Dorf i Samfundets støtter. Av roller hos Bjørnson spilte hun Valborg i En fallit og Aagot i Leonarda. Ikke minst opptrådte hun i mange roller i de moderne franske salongdramaer, f.eks. av Victorien Sardou.

1874 foretok Johanne Juell en studiereise til Paris, og hun tok sterke inntrykk av den virkelighetsnære skuespillerkunst som hadde utviklet seg i fransk teater i overensstemmelse med realismens nye dramatikk. I Paris fikk hun også se den feirede franske skuespilleren Sarah Bernhardt. Utviklingen som foregikk med hennes egen spillestil i realistisk retning etter hjemkomsten fra Frankrike, ble av noen oppfattet som “brutal” eller til og med litt “simpel”. Men Johanne Juell hadde stor appell, især hos den yngre generasjon av publikum, som lot seg begeistre av hennes intense og dristige spill.

Våren 1881 ble Johanne Juell skilt fra sin mann, og høsten samme år giftet hun seg med skuespilleren Arnoldus Reimers, som da var en av Christiania Theaters ledende skuespillere. I ekteskapet med Mathias Juell hadde hun fått en datter som skulle bli kjent som Johanne Dybwad – den største skuespillerbegavelsen i sin tid.

Johanne Juell hadde stor suksess i Et dukkehjem. Hun evnet å få frem det store følelsesregister som finnes i rollen og sannsynliggjøre Noras utvikling og erkjennelse til slutt. Det var hennes kommende ektemann, Arnoldus Reimers, som spilte Helmer.

Rollen som Susanne i det franske lystspillet Den kjedelige verden av E. Pailleron ble den siste Johanne Juell Reimers opptrådte i. Her, som så mange ganger før, maktet hun å gi liv og virtuositet til i og for seg ubetydelige roller. Denne spilte hun ved en festforestilling ved kronprins Gustavs og kronprinsesse Victorias besøk i Kristiania i februar 1882, til tross for at hun da var svært syk og døde noen måneder senere. Hun ble 1882 tildelt medaljen Litteris et artibus.

Kilder og litteratur

  • H. Jæger: “Fru Johanne Reimers. En biografisk pennetegning”, i Ny illustreret Tidende 1880
  • E. Brandes: Fremmed Skuespilkunst, 1881
  • T. Blanc: Christiania Theaters Historie 1827–1877, 1899
  • N. Collett Vogt: Johanne Juell, Norske scenekunstnere 4, 1918
  • S. Reimers: Teaterminder fra Kristiania Teater, 1919
  • E. Skavlan: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • C. Just: Schrøder og Christiania Theater. Et bidrag til norsk teaterhistorie, 1948
  • A. Fahlstrøm: 17 portrettmedaljonger fra det gamle Christiania Theater, 1949
  • biografi i Jensson, 1981

Portretter m.m.

  • Portrett (rollebilde som Nora i Et dukkehjem) av fotograf R. Ovesen, 1880; Teaterhistorisk samling, NBO

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.