Johan Ernst Mowinckel

Kjøpmann og konsul. Foreldre: Kjøpmann Johan Ludwig Mowinckel (1717–72) og Wibeche Johanne Bedicher (1738–74). Gift 8.11.1784 med Magdalena Christina Wiese (6.6.1765–21.12.1835), datter av kjøpmann Georg Wiese (1728–1807) og Magdalene Christine Krüger (1745–67). Farfars far til Johan Ludwig Mowinckel (1870–1943) og Agnes Mowinckel (1875–1963); farfars farfar til Sigmund Mowinckel (1884–1965).

Med Johan Ernst Mowinckel inntar slekten Mowinckel en plass blant de store handelsslekter som har stått sentralt i Bergens og Norges politiske og kulturelle liv fra 1700-tallet og frem til vår egen tid.

Slekten kom opprinnelig fra Hannover i Tyskland. Mowinckels far innvandret til Bergen 1740 og begynte som junge ved Det tyske Kontor. Han løste borgerskap som kjøpmann 1757. I en alder av 15 år begynte også Johan Ernst som junge 1774, nå ved Det norske Kontor. 1776 avla han geselleksamen, og 1778–83 var han handelsforvalter i sjøstuen i Engelgården, som ble eid av den rike Albert Henrik Meyer på Lungegården. Johan Ernst kunne legge frem et godt vitnemål fra Meyer da han 1784 løste borgerskap i byen som kjøpmann og krambodhandler, dvs. med rett til å handle i stort og smått.

Mowinckel forlot Kontoret og etablerte handelshuset Mowinckel & Co. med krambod, bondehandel og bolig i Strandgaten og med pakkboder i Sandviken. Virksomheten omfattet nordlandshandel, bondehandel, fiskeeksport og import av korn, salt og andre massevarer. Under høykonjunkturene for Bergens utenrikshandel og skipsfart under revolusjons- og napoleonskrigene frem til 1807 tjente Mowinckel & Co. i likhet med andre av byens kjøpmenn store penger i ly av Danmark-Norges nøytralitet. De europeiske storkrigene gav også Mowinckel og hans kjøpmannskolleger en ny mulighet til å gjøre gode forretninger, ettersom både franske og britiske skip brakte handelsskip som priser til byen, der både skip og last ble solgt for en rimelig penge.

Ikke mindre lønnsomt var det for Mowinckel, som på den tid var russisk visekonsul, da “St. Peter”, et russisk krigsskip med 74 kanoner og et mannskap på 900 mann, i året 1800 søkte inn til byen for å bli reparert. Det ble liggende der i to år. Mowinckel var fartøyets kommisjonær og formidlet kjøpmennenes og håndverkernes handelskontakt med skipet. 1805 og 1809 var han dessuten stedlig representant for Preussens konsul i Kristiansand og den franske generalkonsulen samme sted. 1811 ble han utnevnt til keiserlig fransk visekonsul med de muligheter for gode inntekter det innebar.

De store inntektene Mowinckel hadde i krigsårene frem til 1814, gjorde at forretningen, i motsetning til mange andre bergenske handelshus, ikke hadde vansker med å overleve etterkrigskrisen. 1816 ble handelshuset ilignet 3500 spesidaler i “sølvskatt”, det tvungne innskuddet i den nystartede Norges Bank. I sine senere år tok Johan Ernst opp sønnene Georg og Conrad i ledelsen av firmaet, og ved farens død fortsatte de dette under dets tidligere navn.

Johan Ernst Mowinckel bodde i Strandgaten 75, men som så mange andre kjøpmannsfamilier i tiden kjøpte han seg en lystgård, Christineborg i Sandviken, og flyttet “på landet” i sommerhalvåret.

Mowinckel og hustru ble begge gravlagt på Domkirkegården. Av deres i alt 18 barn overlevde 15 faren, mens 13 overlevde moren.

Kilder og litteratur

  • A. M. Wiesener: Slegten Mowinckel, Bergen 1914
  • J. Sætherskar: Det norske næringsliv. Bergen fylke, Bergen 1945
  • A. Magnus: Erkebergenserne, Bergen 1985

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.