Faktaboks

Johan Daniel Berlin
Født
17. mai 1714, Memel, Preussen (nå Klaipeda i Litauen)
Død
4. november 1787, Trondheim
Virke
Tyskfødt organist, komponist og offentlig tjenestemann
Familie
Foreldre: Stadsmusikant Johan Heinrich Berlin og Maria Elisabeth Seehausen. Gift mellom 1730 og 1733 med Dorothea Friis (1711–8.6.1782).

Johan Daniel Berlin var stadsmusikant i Trondheim og organist i domkirken der i to mannsaldre, og innehadde dessuten stillingene som byens overbrannmester og vannverksinspektør. Han ble allerede i sin samtid et internasjonalt kjent navn, og flere samtidige leksikografer omtalte ham. Hans livsløp må sies å være usedvanlig, hans arbeidskraft utrolig.

Etter å ha blitt undervist av sin far, stadsmusikanten i Memel, i orgelspill og andre instrumenter, reiste Johan Daniel Berlin til København 1730 og ble svenn hos byens stadsmusikant Andreas Berg. En stadsmusikant hadde enerett på all offentlig og privat musisering i sitt område; i Norge ble ordningen opphevet 1800.

1737 ble Johan Daniel Berlin ansatt som kongelig privilegert stadsmusikant i Trondheim. Arbeidsoppgavene omfattet musikk til dans, underholdning i selskaper, medvirkning ved konserter og ved musikk i kirken foruten ved alle offentlige tilstelninger, samt at de pliktet å blåse fra vektertårnet hver dag og fra kirketårnene hver søn- og helligdag. Berlins privilegerte område omfattet Trondhjems stift, dvs. Romsdal, Nordmøre, Trøndelag og Nord-Norge! Det sier seg selv at han måtte ha et stort antall musikere – forpaktere – til rådighet, som kunne representere ham og hans myndighet rundt om i stiftet. I selve byen hadde han mange svenner og læregutter, og flere av disse bodde i hans hus.

Berlin ble ansatt som organist i domkirken i Trondheim 1740 og tiltrådte i mai 1741. En måned etter var kirkens nye orgel installert. Med så omfattende arbeidsoppgaver som en domorganist og stadsmusikant hadde, kan en undres over at han søkte stillingen som organist også i Vår Frue kirke. Enda mer påfallende er det at han fikk den. Saken var nok den at sønnen Johan Andreas Berlin (1734–72) var utsett av faren til å fungere i Vår Frue. Samtidig hadde en annen sønn, Johan Henrich Berlin (1741–1807), organistposten i byens tredje kirke, Hospitalskirken. Historikeren Johan Brodahl kommenterte dette slik: “Si så at ikke gamle oberbrandmesteren var en mann som var om seg og forstod sitt kram – av byens tre organiststillinger hadde han fått laget det gemyttligste lille familiedynasti.”

Johan Daniel Berlin utfoldet en livlig musikalsk aktivitet også utover det nevnte. Han medvirket både ved private konserter som ble holdt i hans eget og andres hus, og ved den gryende offentlige konsertvirksomhet; han komponerte, konstruerte flere musikkinstrumenter og skrev den første lærebok i musikk i Danmark-Norge, Musikalske Elementer eller Anledning til Forstand paa de første Ting udi Musiquen (1744). Komposisjonene er for det meste tapt. De som er bevart, er holdt i tidlig-klassisk stil – enkle og sjarmerende.

Vi vet at Berlin konstruerte i hvert fall to musikkinstrumenter og et stemmeapparat. Det såkalte “Viola da gamba Claveer” var et cembalo der strengene ble satt i svingninger ved hjelp av roterende hjul; “Et Claveer med Pedal” var sannsynligvis et vanlig klavikord med pedaler som til sammen utgjorde et ekstra klaviatur. Disse instrumentene er ikke bevart. Det er derimot hans apparat til å stemme musikkinstrumenter med, hans “Monochordon Unicum” (på Ringve museum) og den tilhørende avhandling Anledning til Tonemetrien. I Berlins private bibliotek var det en lang rekke musikkteoretiske og andre skrifter, og han hadde tilegnet seg betydelige kunnskaper både i teoretiske og praktiske fag.

Johan Daniel Berlins begavelse og interesser strakte seg langt utover de musikalske disipliner. 1763 ble han valgt til byens brannsjef, bl.a. fordi han hadde spesielt god innsikt i matematiske og hydrauliske emner. 1777 fikk Trondheim sitt første vannverk, med inntak fra Ilabekken og rørledninger ut til 12 vannposter i byen, og det var brannsjefen som ledet byggearbeidet. En naturlig følge av hans dyktige ledelse var at han også ble utnevnt til vanninspektør. Dette var nok i hovedsak administrative stillinger, som gav økt lønn og økt prestisje.

Byens katedralskole trengte et nytt bygg i 1780-årene. Hvem tegnet det første utkastet? Berlins tegninger ble sendt til professor Caspar Fredrik Harsdorff ved Det Kongelige Akademi for de skiønne Kunster i København. Harsdorff hadde innvendinger mot det meste; han tilbød seg å lage tegningene selv, men fulgte i hovedsak Berlins modell!

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ble stiftet i Trondheim 1760 av Peter Frederik Suhm, Johan Ernst Gunnerus og Gerhard Schøning. Ikke bare var Johan Daniel Berlin medlem fra første stund, selskapets møter ble i årene 1768–74 holdt hjemme hos ham. Berlin foretok gjennom mange år daglige observasjoner av temperatur, lufttrykk og vind; disse offentliggjorde han i Videnskabsselskabets skrifter. Flere av sine naturvitenskapelige instrumenter hadde han laget selv, og han konstruerte også en maskin til å treske korn, en innretning som skulle kunne utrette det samme som 9 personer på samme tid; denne maskinen var også ledsaget av en lengre artikkel. Det er også bevart sju kart fra Berlins hånd, bl.a. over Kristiansten festning, over Bymarka og over byen. Peter Frederik Suhm gav kartene denne karakteristikk 1773: “Han maalte Jorder op, og giorde gode Charter, kun alt for zirlige.”

Da Johan Daniel Berlin døde 1787, var han en velstående mann. Ved siden av en stor og rikholdig samling av musikalske og andre instrumenter, bøker, noter, møbler og annet husgeråd representerte eiendommen betydelige verdier. Eiendommen ble solgt på auksjon, huset deretter en av Trondheims første teaterscener, og – ikke minst – den lå der Trøndelag Teater står i dag.

Verker

  • Musikalske Elementer eller Anleedning til Forstand paa de første Ting udi Musiquen, Trondheim 1744
  • Specification over alle Tronhiems Byes publique Sprøiter med alt deres tilhørende, Trondheim 1764
  • Observationer af Barometro, Thermometro, Vinden og Væiret for 1762 i Tronhiem, i DKNVS Skr., bd. 2, København 1763
  • Anledning til Tonemetrien, i DKNVS Skr., bd. 3, København 1765, s. 515–570 (ty. utg. Anleitung zur Tonometrie, København/Leipzig 1767)
  • Forsøg til en Tærske-Maskine, i DKNVS Skr. 1784, s. 389–410

Kilder og litteratur

  • T. Hesselberg: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • K. Michelsen: Johan Daniel Berlin (1714–1787), h.oppg. i musikkvitenskap, UiT 1971
  • d.s. (red.): Johan Daniel Berlin 1714–1787 – universalgeniet i Trondheim, Trondheim 1987