Faktaboks

Johan Dahl
Johan Anthon Abraham Fjeldsted Dahl
Født
1. januar 1807, København
Død
16. mars 1877, Østre Aker (nå Oslo)
Virke
Bokhandler og forlegger
Familie
Foreldre: Skomakermester John Dahl og Anne Kirstine Willumsen. Gift med sangerinne og sanglærer Emma Amalie Charlotte Freyse (6.4.1819–13.12.1896), datter av konditor Martin Gerhard David Freyse og Magdalena Catharine Röden.

Johan Fjeldsted Dahls bokhandel i Christiania fikk stor betydning for norsk litteratur. I 1830- og 1840-årene var den et møtested for hovedstadens litterære og kunstneriske elite, særlig J. S. Welhaven og hans venner. Dahl var også en pioner i norsk forlagsvirksomhet.

Dahl var født i København og vokste opp som en slags pleiesønn i huset hos kammerherre J. de Hoppe, der han ble kjent med et rikt kulturelt miljø. Som 15-åring ble han ansatt i Gyldendalske Boghandel.

Sjefen i Gyldendal, Jacob Deichmann, hadde stor tiltro til den unge Dahl, og da Jørgen W. Cappelen i 1829 søkte etter en dyktig dansk medhjelper til sin nye bokhandel i Christiania, ble Dahl valgt ut, og i november reiste han til Norge. Cappelen hadde store ambisjoner og var en dyktig administrator. Dahl hadde verdifull erfaring i faget, og med sitt elskverdige vesen og brede litterære og kulturelle interesser skapte han god kontakt med kundene. Forretningen gikk godt.

Samarbeidet varte i snaue tre år. Høsten 1832 startet Dahl, med støtte fra Jacob Deichmann, sin egen bokhandel. En del av Cappelens kunder fulgte over til Dahl, og virksomheten vokste raskt, selv om Deichmann formante ham om å begynne forsiktig. Dahl tok snart bøker i kommisjon, og etter et års tid begynte han med egne utgivelser. Vitenskapelig litteratur og lærebøker kom til å stå sentralt, men aktiviteten økte stadig. Bokhandelen var en tid ledende i Christiania, og gjennom en stor del av 1830- og 1840-årene stod han som Norges mest betydelige forlegger, preget både av dristighet og vidsyn.

1836 kjøpte han en gård i Kirkegaten, skaffet seg trykkeri og begynte å utgi avis, Den Constitutionelle. Han drev også leiebibliotek og antikvariat, og var aktiv på mange områder. Han var blant stifterne av leseselskapet Athenæum og Christiania Kunstforening.

I sine unge år var Dahl blitt kjent med fremtredende danske forfattere. Spesielt hadde han et nært forhold til Adam Oehlenschläger. Han var kontaktsøkende, munter og aktiv, og ble en kjent mann på byen. Forretningen ble et samlingssted for mange litterært interesserte. Han giftet seg med en tysk sangerinne, og de holdt et gjestfritt hus.

Dahl følte seg mest hjemme i konservative litterære kretser, og forlaget hadde nær kontakt med det såkalte Intelligenspartiet. En av hans nære venner var Johan S. Welhaven. Henrik Wergeland sjikanerte ham. Han mente – og vel flere med ham – at den lille dansken var litt for aktiv og elskverdig. Mange av hans utgivelser var preget av hans sympatier. Men Papen Dahl, som han ble kalt, var uredd og stor nok som forlegger til å utgi bøker ikke bare av Welhaven og Wergeland, men fikk med de fleste av tidens betydelige forfattere. Senere utgav han Camilla Colletts Amtmandens Døttre, og han åpnet for en ny generasjon med Bjørnsons Synnøve Solbakken og Ibsens Kongsemnerne. Størst vekt la han likevel på vitenskapelige og faglige utgivelser.

1836 forlangte politiet, med hjemmel i gjeldende lovgivning, å få utlevert en av hans utgivelser, Andreas Munchs Ephemerer, til forhåndssensur. Dahl var motstander av sensur og nektet. Saken endte i Høyesterett, der forlaget fikk medhold, og dermed ble denne sensuren avskaffet.

Dahls administrative evner og økonomiske sans var ikke alltid på høyde med hans tiltakslyst. Før han solgte forretningen, i 1875, var den gått tilbake og hadde utspilt sin rolle. Men flere yngre bokhandlere gikk i en god skole der. Det er blitt sagt om Dahl at han var raus til det dumdristige inntil det siste, mer offervillig enn bokhandlerklokskap kunne tillate. Denne rausheten gjorde ham til en av Norges første store forleggere.

Verker

  • Minner om samtidige, utg. ved A. Scheel, 1943

Kilder og litteratur

  • F. Bull: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • O.-S. Anderssen: Bilder av bokhandelens historie gjennom hundre år,1950
  • H. L. Tveterås: Den norske bokhandels historie,bd. 1–3, 1950–96