Faktaboks

Johan Collett
Født
22. mars 1775, Rønnebæksholm i Næstved, Danmark
Død
19. juni 1827, Christiania
Virke
Jurist og embetsmann
Familie
Foreldre: Kammerråd Johan Collett (1734–1806) og Else Elisabeth Jensen (1746–1788). Gift 23.9.1803 med Thomasine Christiane Birgitte (de) Stockfleth (3.7.1782–27.4.1829), datter av sorenskriver Thomas Rosing de Stockfleth (1742–1808) og Johanne Marie Arbien (1744–1804). Far til Peter Jonas Collett (1813–51); bror av Peter Collett (1767–1823; se NBL1, bd. 3) og Jonas Collett (1772–1851); brorsønn av James Collett d.y. (1728–94).

Johan Collett var en fremtredende representant for embetsstanden i eneveldets siste tid. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll og representerte her selvstendighetslinjen. Collett var en steil person, som kom i bitter strid med sine politiske opponenter.

Johan Collett tilhørte en av Norges fremste borgerlige slekter. Hans far eide herregården Rønnebæksholm i Danmark, og det var her Collett ble født. Faren solgte imidlertid gården 1777, og Collett vokste opp i København. Han fikk sin utdannelse i København, og tok 1791 examen artium ved universitetet. Allerede 1793, bare 18 år gammel, ble han cand.jur. og kunne da etter hvert tre inn i embetsverket.

Collett var opptatt av sin norske avstamning, og var i studentertiden medlem av Det norske Selskab. Han var senere en av Selskabets to direktører.

Hans embetskarriere startet 1796 da han ble kopist i Rentekammerets throndhjemske Kontor. Allerede året etter ble han fullmektig i Rentekammerets dansk-norske Tabellkontor. Han forble i denne stillingen til han ble utnevnt til fogd i Buskerud 1802 og dermed flyttet til Norge. 1814 ble han konstituert som amtmann i Buskerud etter broren Jonas Collett, som ble medlem av regjeringen. Senere samme år overtok han amtmannsembetet, og han bekledte dette til sin død 1827. I sin tid som fogd stiftet han Lier, Røken og Hurums sogneselskap 1810.

Sitt viktigste offentlige virke fikk Collett som politiker. Han ble 1814 valgt til valgmann for Lier prestegjeld, og senere til medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Her sluttet han seg til Falsen, og ble en av de mest fremtredende forkjemperne for norsk selvstendighet. Han var sekretær i riksforsamlingens finanskomité og skal ha gjort mye av komiteens praktiske arbeid. Collett klaget over den elendige innlosjeringen på Eidsvoll.

Senere skiftet Collett politisk syn, og ble tilhenger av unionen med Sverige. På det overordentlige Storting som ble sammenkalt høsten 1814, ble han valgt inn i den komiteen som forhandlet med svenskene om en unionsavtale. Collett var stortingsmann 1814, 1818, 1824 og 1827. Han falt igjennom ved valget 1815, og ble 1821 kun valgt som suppleant til Stortinget. På Stortinget var han medlem av Lagtinget, og han fungerte også som visepresident i denne stortingsavdelingen. Collett var bl.a. formann i den faste komiteen for jordbruk og fedrift. Han var mest interessert i økonomisk politikk, og han var en konservativ politiker.

Collett var av natur steil, og han kunne være arrogant overfor motstandere. Hans viktigste motstander var krigsråd P. P. Flor, som kom med heftige angrep på Collett i Det Norske Nationalblad 1819. Collett ble her angrepet for egenmektig embetsførsel, noe som førte til en injuriesak mot Flor. Deretter foregikk det en regulær pressefeide, hvor motstanderne i tidens ånd skjelte hverandre ut.

Collett var høyt vurdert av sine tilhengere, og hans konservative politikk medførte et godt forhold til kong Karl Johan. Han ble ridder av Vasaorden 1815, og han fikk senere denne ordenen med briljanter. I forbindelse med tronskiftet 1818 ble han ridder av Nordstjärneorden. Han hadde kanskje større sans for god administrasjon enn for politikk.

Mens han var på Stortinget 1827, ble Collett syk, og han døde i Christiania.

Kilder og litteratur

  • A. Collett: En gammel Christianiaslægt,1883
  • Danmarks Adels Aarbog,1887, s. 356
  • Y. Nielsen: Norge i 1814,1905
  • H. Koht: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
  • P. B. Grandjean: “Rønnebæksholm” i Aa. Roussell: Danske Slotte og Herregårde,2. utg., 1964
  • K. Mykland: Kampen om Norge,Norges historie,bd. 9, 1991

Portretter m.m.

  • Maleri (brystbilde) av J. Munch; tilhørte tidligere Alf Collett
  • Kopi av J. Munchs portrett, utført av N. Arbo; Eidsvollsbygningen