Faktaboks

Jo Giæver Tenfjord
eg. Johanne Marie Tenfjord
Født
13. august 1918, Kristiania
Død
12. juni 2007, Bærum, Akershus
Virke
Forfatter
Familie
Foreldre: Baneingeniør Harald Birger Giæver (1873–1943) og Rut Berger (1893–1959). Gift 24.6.1944 med lege Ole Wilhelm Tenfjord (20.8.1914–), sønn av disponent Edvard Christian Tenfjord (1872–1934) og Thora Marie Hansen (1879–1940), ekteskapet oppløst 1949. Søster av Knut T. Giæver (1926–).
Jo Giæver Tenfjord
Jo Giæver Tenfjord
Av /NTB Scanpix ※.

I en tid da barnelitteraturen i Norge ikke hadde særlig institusjonell støtte, var det ildsjelenes innsats som satte mål og la grunnen for faglig arbeid på feltet. Bibliotekaren og barnebokforfatteren Jo Tenfjord fylte en slik rolle de første tiårene etter den annen verdenskrig.

Jo Giæver vokste opp i Oslo, der hun tok examen artium ved Oslo katedralskole 1938 og ble uteksaminert som barnebibliotekar i det første kullet fra Statens bibliotekskole 1940. Fra 1950 var hun timelærer ved Statens bibliotekskole og i mer enn 35 år aktiv i utdanningen av barnebibliotekarer og undervisning i barnelitteratur i Norge.

Som skjønnlitterær forfatter debuterte hun allerede 1941 under pseudonymet Guri Gla med ungpikeboken Valsesommer. Senere kom et par ungpikebøker til, men særlig verdsatt i sin samtid var barneboken Venner verden over (1949). Det var en original fagbok for barn som innbrakte henne en pris fra Kirke- og undervisningsdepartementet og ble oversatt til flere språk. Boken hadde et moderne prosjekt både tematisk og sjangermessig: Den avspeiler forfatterens internasjonale engasjement og forteller levende om FN, Verdens Helseorganisasjon og andre solidaritetstiltak. Boken formidler moderne samfunnskunnskap og tar et friskt fortellergrep ved å integrere autentisk mediestoff i fiksjonen.

Billedboken var også en sjanger som gav spillerom for forfatterens allsidige talent, særlig i samarbeid med billedkunstnerne Reidar Johan Berle og senere Harald Nordberg. Også her finner Jo Tenfjord plass for kulturhistorisk kunnskapsformidling.

Jo Tenfjord engasjerte seg tidlig i internasjonalt organisasjonsarbeid, for barnelitteratur og barns velferd. “Bøker bygger bruer” var et slagord for organisasjonen International Board on Books for Young People (IBBY), som ble opprettet i etterkrigstidens tro på å bygge internasjonal forståelse gjennom barnebøkene. Jo Tenfjord var sentral i arbeidet for IBBY fra starten 1953 til 1970, og hun var i noen år nordisk representant i juryen som deler ut den internasjonale H. C. Andersen-prisen, også kalt “den lille Nobelprisen”. Slik ble hun tidlig en talskvinne for norsk barnelitteratur i utlandet. Den norske IBBY-seksjonen ble dannet 1956 med Jo Tenfjord som seksjonens første leder frem til 1965.

Jo Tenfjord satte også spor etter seg i internasjonalt arbeid som president i Children's International Summer Villages 1965–68 og som formann i Den norske UNICEF-komité 1966–74. Hun var formann i Kringkastingsrådet 1974–82.

Da Den norske Bokklubben 1971 startet den første norske barnebokklubben, Bokklubbens Barn, var det med Jo Tenfjord som klubbens hovedkonsulent. Med sin brede orientering bidrog hun, frem til hun gikk av 1988, til barnebokklubbens kvalitetsprofil. Hun redigerte også rim- og eventyrsamlinger og bidrog til tradisjonsformidling gjennom bokklubbsystemet. Selv gav Jo Tenfjord i alt ut et tjuetalls barnebøker, mange oversatt til andre språk, og hun var redaktør for flere større samleverk. Også som oversetter var hun aktiv, og hun er særlig kjent som Astrid Lindgrens norske “stemme”. 1994 fikk hun Bastianprisen for barne- og ungdomsbøker for sin oversettervirksomhet av Norsk oversetterforening, der hun ble æresmedlem 2003.

Verker

    Barnebøker (et utvalg)

  • Valsesommer. Beretning om noe som hendte i Oslo for et par år siden (pseud. Guri Gla), 1941
  • Venner verden over, 1949
  • Skjønnhetsdronning (pseud. Hannebo Holm), 1956
  • Jørgen fra Helgeland, 1973 (utg. første gang 1968 som Olav's potatoe field)
  • Påskemåne – ønskesol, 1986
  • Tulipanens hemmelighet, 1992
  • Sally sjørøverdatter, 1994

    Sakprosa for voksne

  • Barn og lesning, 1947
  • Hundre års barndom, 1997

    Bibliografi

  • B. Mastadøy og Svanhildur Agnarsdóttir: Jo Tenfjord. En bibliografi. Et utvalg, HiO, 1998
  • Norsk barnelitteraturhistorie (se nedenfor, avsnittet Kilder), 2. utg., 2005, s. 528

Kilder og litteratur

  • Stud. 1938, 1963
  • S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge 1914–1970, 1974, s. 205–207
  • K. B. Vold og T. Ørjasæter (red.): Barnebokas veier. Festskrift til Jo Giæver Tenfjord på 70-årsdagen 13. august 1988, 1988
  • M. H. Jahr: “Den gode fe i norsk barnelitteratur”, i Bok & bibliotek nr. 6/1993
  • B. Kummerling-Meibauer: “Jo Tenfjords Antikriegsroman 'Venner verden over' (1949)”, i P. Josting og J. Wirrer (red.): Bücher haben ihre Geschichte. Kinder und Jugendliteratur, Literatur und Nationalsozialismus, Deutschdidaktik. Norbert Hopster zum 60. Geburtstag, Hildesheim 1996
  • T. Birkeland, G. Risa og K. B. Vold: Norsk barnelitteraturhistorie, 2. utg., 2005, s. 164

Portretter m.m.

  • Tegning av Hans N. Dahl; omslag på Barnebokas veier (se ovenfor, avsnittet Kilder)