Faktaboks

Jens Hundseid
Født
6. mai 1883, Vikedal (nå Vindafjord), Rogaland
Død
2. april 1965, Oslo
Virke
Politiker
Familie
Foreldre: Gårdbruker Valentin Hovda (f. 1854) og Ingerid Jensdatter Hundseid (1856–1937). Gift 26.9.1912 med Martha Eknes (f. 11.4.1889), datter av skogeier Hans Eknes (1859–1938) og Grethe Skolem (1863–1940).
Jens Hundseid
Jens Hundseid
Av /NTB Scanpix ※.

Jens Hundseid var statsminister og landbruksminister 1932–33 og parlamentarisk fører for Bondepartiet i 1930-årene. Han var en sterk og engasjert talsmann for sosial og økonomisk likestilling for bygde- og bondebefolkningen, og han var en viktig pådriver i den politiske og ideologiske snuoperasjonen som førte til kriseforliket mellom Bondepartiet og Det Norske Arbeiderparti (DNA) 1935.

Hundseid vokste opp på morsgården i dalsiden høyt over fjorden i Vikedal i Ryfylke. Han var flink på skolen, og etter å ha gjennomgått Stavanger amts landbruksskole og Kongsberg skogskole tok han eksamen ved Norges landbrukshøyskole 1905. Etter noen år som lærer i ungdomsskolen var han stipendiat og assistent i geologi og jordbunnslære ved NLH 1908–10 og studerte landbruk i England og Skottland året etter. 1912 giftet han seg med Martha Eknes fra Sandsvær, og sammen drev de familiegården hennes mens han arbeidet som landbruksskolelærer i Sem og Holla og var folkehøyskolelærer på Eidsvoll om vinteren. Fra 1915 var han redaktør av Eidsvolds Blad, en stilling han forlot 1918 for å bli bestyrer på Telemark landbruksskole i Holla.

Hundseid var medlem av Bondepartiet fra stiftelsen 1920. I oppveksten og i arbeidet som lærer hadde han sett det store gapet i velstands- og utviklingsmuligheter mellom by og land: “Det blir lagt et annet mål på de fundamentale næringers mennesker og deres arbeide. Det utvikler sig stadig mer i retning av at bøndene og fiskerne og skogbrukerne og deres arbeidere – alt sammen bønder i vid og egentlig forstand – holder på å bli slaver for de andre samfundsklasser.”

Men Hundseid så også den sosiale avstanden mellom småbøndene i sør, vest og nord, som drev gården ved eget arbeid, og bøndene i flatbygdene på Østlandet, som hadde ansatte til å gjøre arbeidet. Også politisk var det et skille mellom disse gruppene. Storbøndene helte mot høyre og småbøndene mot DNA. Hundseid representerte de siste, ofte i konfrontasjon med agrareliten, som stod sterkt i Bondelagets ledelse.

Jens Hundseid ble innvalgt på Stortinget for Telemark Bondeparti 1924 og var stortingsrepresentant til 1940, de siste fire årene for Buskerud, der han var fylkesmann fra 1935. 1929 ble han valgt til partiformann og 1931 til parlamentarisk fører, og etter Peder Kolstads død 1932 ble han partiets nye statsminister. Til tross for at han frasa seg gjenvalg som partiformann 1933, ble han gjenvalgt mot en stemme.

Hundseids var en dyktig agitator og populær taler, men tok få strategiske hensyn og kunne nok provosere sine politiske motstandere. Internt i Bondepartiet fremstod han som en dyktig og effektiv organisator som nøt stor tillit, og han var sentral da Bondepartiet 1931 ble skilt fra Bondelaget.

Hundseid var en hardt arbeidende og samarbeidende politiker, lojal overfor gruppe, ledelse og partiprogram. Han var åpen for dialog innad i organisasjonen og villig til å rette seg etter flertallet, men samarbeidsviljen kunne lett bli en svakhet. Hans vanskeligste oppgave kom da han 1932 måtte overta og lede en regjering med ministre han ikke selv hadde valgt, og med tidenes svakeste parlamentariske basis. Ingen av de andre borgerlige partiene ønsket å regjere, men de ville heller ikke slippe DNA til. For Hundseid var den største personlige belastningen å motarbeide forsvarsminister Quislings forsøk på å skaffe seg en posisjon i Bondepartiet, og de to ble bitre personlige fiender.

Etter bonderegjeringens fall var Hundseid en av de viktigste pådriverne for kriseforliket med DNA og de jordbrukspolitiske tiltakene dette innebar. Han var en av de fremste talsmenn for sosial og økonomisk likestilling mellom by og bygd, i en tid da bygdenæringene og bygdebefolkningen var i ferd med å sakke akterut i moderniseringsprosessen og velferdsutviklingen.

På grunn av Hundseids store popularitet utover bygdene bad Reichskommissariat ham sommeren 1940 om å bli leder i et nytt Bondesamband, som skulle erstatte Bondelaget og samarbeide med okkupasjonsmyndighetene. Hundseid sa nei. Senere ble han truet av justisminister Riisnes til å stanse kritikken av Quisling og NS og melde seg inn i partiet. Truslene syntes reelle nok, og Hundseid ble nøytralisert i kampen om bondebefolkningen. Feighet, kalte han det selv i ettertid.

De viktigste anklagepunktene mot Hunseid under landssviksaken 1945 var den propagandagevinsten han hadde gitt NS ved sin innmelding, og at han, som tidligere statsminister, burde ha “visst bedre” hva NS og Quisling stod for. Han ble dømt til 10 års fengsel og flere års straffarbeid. Straffen ble ettergitt 1949.

Kilder og litteratur

  • Senterpartiets arkiv, RA
  • Norges Bondelags arkiv
  • Landssvikarkivet, RA
  • biografi i Haffner, bd. 1, 1949
  • HEH, flere utg.
  • M.-B. O. Nielsen: Jord og ord,dr.avh., Bergen 1997
  • d.s.: Bondekamp om markedsmakt,bd. 1 av Senterpartiets historie 1920–2000,2001