Jens Book Jenssen

Sanger, tekstforfatter og revydirektør. Foreldre: Handelsgartner Olaf Jenssen (1874–1949) og Pauline Book (1883–1962). Gift 1936 med Gerd Kværnberg (22.2.1915–17.7.1990), datter av maskinist Herman Kværnberg (1892–1946) og Dagny Nilssen (1892–1968).

Jens Book Jenssen var 1900-tallets mestselgende norske plateartist i Norge, og gjennomførte mer enn 90 landsdekkende turneer med eget revyensemble.

Han debuterte både på scenen (hos Victor Bernau på Det Nye Teater) og på grammofon (med Ancora Bar) 1933. Frem til 1945 var han vekselvis refrengsanger for forskjellige ensembler og soloartist på drøyt 400 innspillinger for Columbia, og han ble raskt den dominerende norske plateartisten, en posisjon han beholdt med enkelte avbrudd frem til omkring 1960.

I de første årene arbeidet han mest med ensembler som Henschiens trio, Scala Danseorkester, Columbia Danseorkester, Tip Top Band og særlig Akres kvintett. Til de aller største slagerne i denne perioden hører gjennombruddsplaten Når lysene tennes der hjemme, Har du seilt på de fremmede kyster, Det er sommerkveldens melodi, En liten gyllen ring, En liten hvit gardenia, De lyse netters melodi, Blåklokker, Jeg elsker ditt smil og din latter, Var det en drøm og Jeg blir så glad når solen skinner. Etter hvert ble ensemblene større, og han ble sjeldnere betegnet som refrengsanger.

Book Jenssens gentlemansaktige scenefremtoning var sterkt inspirert av Ernst Rolf, både når han var romantisk crooner i lett jazzifisert Bing Crosby-stil, når han sang sentimentale sanger om nordmenns liv på havet og om deres hjemlengsel, og når han fremførte feiende sjømannsvalser og Chat Noir-viser om Oslos fortreffeligheter. De tidlige innspillingene spenner over hele det populærmusikalske feltet i 1930-årene, og han var ofte svært tidlig ute med norske versjoner av de store internasjonale slagerne fra USA, Sverige og Danmark.

I Columbia-årene gjorde han også rene jazzinnspillinger som Sig mig lille baby, Lillegutt har hatt en travel dag, Lambeth Walk og Alexander's Ragtime Band. I begynnelsen skrev han mange av tekstene selv, både originaltekster til norske komposisjoner og oversettelser, noen ganger under eget navn, ellers under pseudonymet Peter Coob (Book baklengs).

Book Jenssen var i store deler av sitt artistliv også aktiv som revyartist, bl.a. på Scala Teater 1934–35 og Chat Noir 1936. Han var direktør på Chat Noir 1947–50 og ledet sitt eget revyteater der 1954–59 og 1966. Perioden huskes særlig fordi han slapp til nye talenter som Nora Brockstedt, The Monn Keys, Anita Thallaug og Grynet Molvig. I 1930-årene reiste han også på de første av sine over 90 landsdekkende turneer. Etter den annen verdenskrig skiftet han grammofonselskap (til NERA, med etikettene Musica og RCA). Book Jenssen spilte bare inn en håndfull plater i de første etterkrigsårene, men 1949 kom storslagere som Gamle Nordsjø'n, Vi er dus med hele byen (den første av flere innspillinger med Kurt Foss og Reidar Bøe), Gudskjelovkvelden og Aftenklokker.

I 1950-årene samarbeidet han mye med Egil Monn-Iversen, som 1953–58 var Book Jenssens faste arrangør, både på plate og på Chat Noir. Arrangementene var svært moderne, og hadde et hørbart internasjonalt snitt; stort orkester med jazzkomp i forgrunnen. Dette gav Book Jenssen en ny og langt mer moderne sound. I NERA-tiden (1946–58) gjorde han ca. 150 innspillinger. De mest kjente er Blåklokker og Hva var vel livet uten deg? med Øyvind Berghs orkester, Nordlandsnetter og Det blir atter sol og sommer med Kurt Foss og Reidar Bøe, ved siden av ca. 70 med Monn-Iversen. Av disse er de mest kjente Pike fortell meg et eventyr, Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé (hit-versjonen) og Min barndoms hvite jul (White Christmas). Sammen gjorde de også Skjærsliperen (senere kalt Jacob Skjærsliper), Book Jenssens kanskje fineste øyeblikk som kabaretsanger. En del av innspillingene ble samlet på LP-platen Book'n (1967).

I ettertid er det tydelig at NERA-årene var den kunstnerisk mest fruktbare i Book Jenssens platekarriere. 1958 skiftet han likevel plateselskap til HMV, der han gjorde ca. 40 innspillinger, bl.a. Norge i rødt, hvitt og blått, frem til 1965, da Wenche Myhre og “piggtrådgruppene” overtok platemarkedet fullstendig.

Book Jenssen gjennomførte også flere europaturneer med sitt revyensemble, og i 1960-årene satte han opp revyer på Edderkoppen og Centralteatret i Oslo. 1974–75 stod han for siste gang på Chat Noir som revystjerne i Einar Schankes Gledeshus, som også ble filmet og utgitt på dobbel-LP. 1975 kom den dobbelte LP-platen Det går ingen veier tilbake, med moderne arrangementer ved Frode Thingnæs. Den ble fulgt opp av Under den hvite bro (1980). Til 75-årsdagen 1985 kom singelen Det er lov å være bli', kanskje den innspillingen yngre generasjoner kjenner best.

1977 ble Jens Book Jenssen kåret til Tidenes Grammofonartist i en leseravstemning i forbindelse med årets Momarkedet-show. Han hadde Kongens fortjenstmedalje i gull, og han er også den eneste norske sanger utenfor det klassiske miljøet som er blitt hedret med St. Olavs Orden. Han sang selv live på fjernsyn da han ble hedret med direktesending i NRKs program DaCapo i forbindelse med 85-årsdagen 1995.

Book Jenssen er suverent norgeshistoriens mest solgte plateartist, med et salg på rundt to millioner eksemplarer. Norske artister som har solgt så mye eller mer (Wenche Myhre, A-Ha, Sissel Kyrkjebø), har gjort det med god hjelp fra en internasjonal karriere; Book Jenssen solgte sine plater i Norge. Men han gjorde også en del innspillinger og fikk en viss posisjon i Sverige, og i USA utgav han tre LP-plater, som ble populære i det norsk-amerikanske miljøet.

Jens Book Jenssens aktive karriere som artist strakte seg over mer enn 60 år med uavbrutt popularitet. Selv i internasjonal sammenheng er det en stor sjeldenhet.

Verker

    Plateinnspillinger: LP/CD

  • Jens Book Jenssen sings USA, USA ca. 1960
  • Songs and Dances from Norway (sm.m. Walter Eriksen og Sven Tollefsen), USA ca. 1960
  • Letters from Norway (sm.m. Inger Jacobsen), USA 1963
  • Book'n (samleplate 1946–58), 1967
  • Med lua på snei (samleplate 1958–65), 1974
  • Si det i toner (samleplate 1958–65), 1974
  • Det går ingen veier tilbake (2 LP), 1975
  • Vi er dus med hele landet (sm.m. Inger Jacobsen), ca. 1978
  • Under den hvite bro, 1980
  • Det er lov å være bli' (samleplate), 1985
  • Gledens ambassadør (samleplate, 2 CD), 1995

    Plateinnspillinger: Enkeltsanger (et utvalg)

  • Ancora Bar, 1933
  • Har du seilt på de fremmede kyster, 1934
  • Lillegutt har hatt en travel dag, 1934
  • Når lysene tennes der hjemme, 1934
  • Sig mig lille baby, 1934
  • Det er sommerkveldens melodi, 1936
  • En liten gyllen ring, 1936
  • En liten hvit gardenia, 1936
  • Blåklokker, 1938
  • De lyse netters melodi, 1938
  • Lambeth Walk, 1938
  • Alexander's Ragtime Band, 1939
  • Jeg blir så glad når solen skinner, 1939
  • Jeg elsker ditt smil og din latter, 1939
  • Var det en drøm, 1939
  • Aftenklokker, 1949
  • Gamle Nordsjø'n, 1949
  • Gudskjelovkvelden, 1949
  • Vi er dus med hele byen (sm.m. Kurt Foss og Reidar Bøe), 1949
  • Blåklokker, 1950
  • Hva var vel livet uten deg?, 1951
  • Nordlandsnetter (sm.m. Kurt Foss og Reidar Bøe), 1952
  • Pike fortell meg et eventyr, 1953
  • Det blir atter sol og sommer (sm.m. Kurt Foss og Reidar Bøe), 1954
  • Min barndoms hvite jul (White Christmas), 1956
  • Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé, 1956
  • Skjærsliperen (Jacob Skjærsliper), 1956
  • Norge i rødt, hvitt og blått, 1963
  • Det går ingen veier tilbake, 1975
  • Det er lov å være bli', 1985

    Bøker

  • Det er lov å være bli' (sm.m. E. Heyerdahl), 1985 (ny utg. Gledens ambassadør, 1995)

Kilder og litteratur

  • J. Solheim: Norge rundt med Book'n, 1962
  • V. Vanberg: Norsk grammofonplatehistorie, bd. 3, 1983
  • T. Valle: Norske diskografier, bd. 4, 1990
  • HEH 1994

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.