Jan Erik Kongshaug er en internasjonalt kjent lydtekniker som trekker til seg musikere fra hele verden til sitt studio i Oslo. Han er berømt for sine velbalanserte og nære lydbilder, sin lydhøre musikalitet og, ikke minst, for sitt samarbeid med den tyske plateprodusenten Manfred Eicher, som har resultert i den velrenommerte “ECM-lyden” (etter Eichers plateselskap ECM).
Kongshaugs far var en kjent jazz- og dansemusiker i Trondheim fra tidlig i 1940-årene, en multiinstrumentalist med gitar som hovedinstrument. Hans mor var vokalist i det samme miljøet et tiår senere, og de opptrådte sammen på forskjellige danserestauranter i Trondheim og ellers rundt om i landet i midten av 1950-årene. Før Jan Erik var 10 år gammel, hadde han opptrådt som trekkspillsolist i radio. Senere opptrådte han sporadisk på foreldrenes danse- og underholdningsjobber, og 1955 dannet de en “familietrio”.
1958 flyttet faren til Sverige, hvor han arbeidet som studiomusiker. Unggutten stod musikalsk på egne ben og dannet 1959 Junior-trioen, der han spilte trekkspill sammen med jevnaldrende på gitar og trommer. Han gikk snart over til gitar som hovedinstrument, var yrkesmusiker på Amerikalinjens båter 1963–64 og var deretter aktiv i Trondheims livlige jazzmiljø, bl.a. med Asmund Bjørkens sekstett 1965–68 (deltakelse på Molde Jazzfestival 1966 og 1967). I tidsskriftet Jazznytts musikeravstemning 1967 oppnådde han delt førsteplass som beste gitarist.
Etter endt utdannelse i elektroteknikk flyttet Kongshaug 1967 til Oslo, hvor han begynte som kombinert lydtekniker og studiomusiker i Arne Bendiksen Studio. Han ble medlem av popgruppen Beefeaters (1967–71), spilte gammaldans i Sven Nyhus' kvartett (1968–88) og var fra begynnelsen av 1970-årene i mange år medlem av trombonisten Frode Thingnæs' band, bl.a. med deltakelse på flere jazzfestivaler og fem platealbum 1974–94.
1970 gjorde Kongshaug det første lydopptaket for det tyske plateselskapet ECM og dets grunnlegger Manfred Eicher: Jan Garbareks innspilling Afric Pepperbird. Det ble innledningen til et nært samarbeid, som hittil har resultert i ca. 600 plateproduksjoner med musikere som f.eks. Keith Jarrett, Chick Corea, Paul Bley og Pat Metheny, foruten Garbarek. Sammen med Eicher skapte Kongshaug den såkalte ECM-lyden, med et stort lydbilde, nærhet og fortreffelig balanse.
Kongshaug fikk etter hvert et navn internasjonalt. Han flyttet fra Arne Bendiksen til Talent Studio i 1974, og senere ble han frilans og jobbet en del i studioet Power Station i New York. Han var bosatt i Trondheim 1979–82, flyttet så tilbake til Oslo og grunnla 1984 det berømte Rainbow Studio. Manfred Eicher og ECM fulgte Kongshaug på ferden, og musikere fra hele verden kommer til dette studioet på Grünerløkka i Oslo for å gjøre opptak. Til nå har Kongshaug med stø hånd og musikalsk øre stått bak 2000–3000 innspillinger. For sin innsats har han bl.a. mottatt Spellemannprisens diplom 1982 og dens bransjepris som produsent 1990.
Jan Erik Kongshaug har også fortsatt som utøvende jazzmusiker. Fra slutten av 1970-årene spilte han mye elektrisk bass; ellers forble gitaren hans primære instrument. Han opprettholdt kontakten med Asmund Bjørken i Trondheim og spilte bass i hans sekstett 1979–82, senere igjen hovedsakelig gitar, og medvirket på tre plater med Bjørken. 1998 spilte han inn en CD i eget navn, The Other World, sammen med tre musikere av den yngre garde – Svein Olav Herstad, Harald Johnsen og Per Oddvar Johansen.