James Collett - 1

Trelasthander. Foreldre er ikke kjent. Gift 21.7.1686 i Christiania med Karen Leuch (1666–1745), datter av kjøpmann, rådmann Peder Nielsen Leuch (1636–93) og Anne Mortensdatter (1635–84). Farfar til James Collett d.y. (1728–94).

James Collett kom fra England og ble den største trelasthandleren i Christania og en av byens rikeste menn.

Collett tilhørte en slekt som hadde gjort seg gjeldende i England fra 1300-tallet. Han begynte som kjøpmann 1676 og kom til Christiania første gang 1677 og innledet handelsforbindelse med flere trelastkjøpmenn i norske byer, bl.a. med sin kommende svigerfar, Peder Leuch. Collett bosatte seg i Christiania 1683 og giftet seg der 1686, men betraktet lenge sitt opphold i byen som midlertidig og tenkte så sent som 1702 å vende tilbake til London, som fra 1660-årene var hovedmarked for norsk trelast. Under den pfalziske arvefølgekrig 1688–97 opptrådte han som stedlig representant for engelske kjøpmenn og sørget for at deres skip nøt godt av den dansk-norske nøytraliteten, ved å være nominelt eid av borgere i Norge. 1703 brøt den spanske arvefølgekrig ut; dermed åpnet det seg nye muligheter for nøytral handel, og Collett valgte å bli i Norge. Forbindelsen med England var likevel viktig for ham gjennom hele livet, han var faktor (agent) for engelske trelastimportører, han importerte engelske metaller og andre varer, han var kommisjonær for avgifter fra norske kirker til den dansk-norske kirken i London, og hans sønn John Collet var bosatt som kjøpmann der fra 1720 til sin død 1759.

I likhet med mange andre innvandrere som skaffet seg en plass i den merkantile eliten i Norge på 1600- og 1700-tallet, knyttet også Collett seg til en etablert familie gjennom handel og giftermål. Sitt undersåttlige forhold til kongen ordnet han 1703 ved å avlegge troskapsed til monarken, og fra 1704 figurerte han som storkjøpmann under eget navn i de offentlige dokumentene. Også i likhet med andre storkjøpmenn tok han aldri borgerskap, men sikret seg som dem embetsmannsstatus; kongen utnevnte ham i desember 1703 til kommerseråd.

Collett var sin tids største trelasteksportør i Christiania; fra 1704 var han i tollbøkene registrert med to–tre ganger større utførsel enn den nest største eksportøren (opp til 3500 trelastlester i året). Som andre store Christiania-kjøpmenn var han involvert i omfattende tollunndragelser; de ble fra 1705 først avslørt, men så dysset ned av myndighetene. I motsetning til andre store eksportører var han ikke en betydelig sageier. Årlig befraktet han 12–15 fartøyer, og i de gunstige tidene for norsk skipsfart under den spanske arvefølgekrigen, før Norge ble trukket med i den store nordiske krig 1709, opptrådte han som reder for en hel rekke skip, som til dels var utstyrt med kanoner – de seilte med norsk trelast til Storbritannia, Nederland, Frankrike og Portugal. Under krigen med Sverige led han store krigstap på sin rederivirksomhet – selv beregnet han i 1720 sine tap under den store nordiske krig til 35 000 riksdaler og tapene på all sin handelsvirksomhet fra 1676 til 1720 til snaut 93 000 riksdaler. I 1720-årene gikk han over til å eie flere parter i britiske skip.

James Collett var en av Christianias rikeste menn fra ca. 1700. Han hadde bolig i Kirkegaten, på hjørnet av Tollbodgaten. Her lå den herskapelige Collettgården, som ble gjenoppført etter krigsødeleggelsen 1716. Han eide også flere gårder i byens omegn. Han lånte ut penger og overtok som pant eller eiendom bl.a. Hakadal jernverk og store skoger. Han var i en årrekke en av Christianias største skatteytere, og da et nytt vannverk ble anlagt i byen ca. 1720, bidrog han med 200 riksdaler i gave til verket, som kostet snaut 7000 riksdaler. Da han døde 1727, ble boet gjort opp med en brutto formue på 139 852 riksdaler og en netto formue på 112 147 riksdaler.

Kilder og litteratur

  • A. Collett: Familien Collett og Christianialiv i gamle dage,1915
  • S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • E. Bull: Kristianias historie,bd. 2, 1927
  • K. Sprauten: Oslo bys historie,bd. 2, 1992

Portretter m.m.

  • Maleri, Kommerseråd James Collett d.e.,trolig av Jacob Coning; Drammens museum

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.