Jacob Hoel

Gårdbruker, offiser og politiker. Foreldre: Gårdbruker Nils Halvorsen Hoel (1733–80) og Anne Jacobsdatter Bye (1739–1818). Gift 2.11.1804 med Anne Marie Tollesen (16.7.1784–7.5.1859), datter av fargermester Tolle Tollesen og Pernille Andresen. Bror av Halvor Hoel (1766–1852).

Jacob Hoel var stortingsmann i flere omganger i de første tiårene etter 1814 og var en av de første lederne for bondeopposisjonen i Stortinget.

Hoel vokste opp på slektsgården Hol på Nes. Han studerte til veterinær i København 1793–98 og lærte seg samtidig fektekunsten. 1798 ble han ansatt som fekte- og ridelærer ved Det norske militaire Institut (Krigsskolen) i Christiania, og året etter ble han utnevnt til offiser (kornett) ved Oplandske nationale Dragonregiment. Etter råd fra sin mor og bror kjøpte han gården Hovinsholm, den største gården på Helgøya i Mjøsa, som også tidligere hadde vært i slektens eie. Han var samtidig offiser ved nærliggende militære avdelinger, og fra høsten 1813 bestyrte han som premierløytnant det militære depot som ble opprettet på Hovinsholm i anledning de urolige tider. 1818 søkte han avskjed som offiser, da han mente seg forbigått til en høyere stilling.

Jacob Hoel var en meget dyktig hage- og gårdbruker, en ivrig forsøksmann, som skrev om resultatene av sine forsøk i aviser og tidsskrifter. Han dyrket turnips, erter, lin og tobakk. Han gikk aktivt inn for mer dyrking av poteter og var blant de første gårdbrukerne i landet som dyrket poteter i stort omfang til brennevinsbrenning. Da slik brenning ble fri i Norge 1816, begynte han å lage brennevin, “i hvilken Skikkelse Kornet og Poteten lettest lader sig transportere”. Han fikk også laget en modell av en fruktpresse for å produsere eplesider. Gårdens produkter ble solgt over hele Østlandet, fra Røros i nord til Fredrikshald i sør. Jacob Hoel kjøpte fire av nabogårdene på Helgøya og drev dem sammen med Hovinsholm som ett bruk frem til sin død.

Jacob Hoel var valgmann for sitt prestegjeld ved valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, og han ble selv valgt som stortingsmann fra Hedemarkens amt til stortingssamlingene 1818, 1821 og 1822. Han ble også valgt 1824, men frasa seg valget. Deretter ble han valgt som 1. suppleant 1827, 1830 og 1833 og møtte som sådan på Stortinget 1833. På Stortinget 1818 var han medlem av 11 komiteer og 1821 av 12; 1822 ble han plassert i Lagtinget og i budsjettkomiteen. Da han møtte som suppleant 1833, var han medlem av næringskomiteen.

Hoel engasjerte seg kraftig i næringsspørsmål for gårdbrukerne, i første rekke for skattelettelser, og han var tilhenger av en konsekvent sparepolitikk og krevde innskrenking i embetsstandens makt og privilegier. På Stortinget 1821 og 1822 var hans posisjon blant bonderepresentantene så fremtredende at denne opposisjonen ble omtalt som “det Hoelske parti”. På det såkalte “Bondestortinget” 1833 støttet han den radikale opposisjonen, men var ikke blant lederne og trakk seg etter dette ut av politikken. Som politiker gikk han også inn for religionsfrihet i Norge. Han var en nasjonalsinnet person som fra 1820-årene samlet sine sambygdinger på sin eiendom til feiring av 17. mai hvert år.

Jacob Hoel var en av de strieste motstanderne av gjeldsoppgjøret med Danmark 1821, og han regnet seg selv som en av de ivrigste forkjempere for avskaffelsen av adelsstanden, også det 1821. Disse holdningene brakte ham i en viss motsetning til kongen, Karl Johan, som tidligere hadde støttet Hoel-brødrene i deres motstand mot embetsstanden.

De siste 20 årene av sitt liv levde Jacob Hoel som aktiv gårdbruker på Hovinsholm. Han var som flere i sin slekt musikalsk og hadde stor interesse for historie, bl.a. organiserte han arkeologiske utgravninger på Helgøya og sendte mange funn inn til Universitetets Oldsaksamling. Da han døde 1847, etterlot han seg to sønner og to døtre som arvet hver sin hedmarksgård. Hovinsholm er fremdeles i slektens eie.

Verker

  • Indledning til Muskel Læren. Hvor af Det Dyriske Legeme er tillige med Benene Sammensadt, København 1793
  • Fra den gamle bonde-opposisjon. Brev og innlegg fra stortingene 1818, 1821, 1822 og 1833, utg. av H. Koht, 1927

Kilder og litteratur

  • Tingbøker for Nord-Hedmark 1790–1847
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • J. Hoel (Jacob Hoels sønnesønn) og L. Esmarch: Optegnelser om Hovindsholm, 1920
  • Fra den gamle bonde-opposisjon, 1927 (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • S. Steen: På fallittens rand, 1954
  • G. Kolstad: Nes bygdebok, bd. 2, del 1, 1990, s. 51–53

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.