J A Friis

Språkforsker og forfatter. Foreldre: Sogneprest Søren Hjelm Friis (1781–1856) og Charlotte Lovise Cammermeyer (1789–1869). Ugift. Fetter av Ludvig Kristensen Daa (1809–77); farbror til Jakob Friis (1883–1956).

J. A. Friis var en av våre fremste språkforskere i samisk. Hans inspirasjonskilde var samemisjonæren Niels Vibe Stockfleth, som i 1840-årene holdt forelesninger over lappisk (samisk) og kvensk (finsk) ved universitetet i Christiania.

Friis ble dimittert til examen artium fra Møllers Institut i Christiania 1840 og cand.theol. 1844. 1847–49 var han universitetsstipendiat i samisk og finsk, før han høsten 1849 reiste med stipendium til Kajaani i Finland for å fortsette sine studier under Elias Lönnrot, grunnleggeren av finsk folkeminnevitenskap. På tilbakeveien oppholdt Friis seg en tid i Finnmark, og ved hjemkomsten overtok han Stockfleths lærergjerning for prester til Finnmark.

Etter Stockfleths anbefaling bevilget Stortinget Friis en årlig gasje, og 1851 ble han midlertidig dosent og utgiver av samiske oversettelser. 1863 fikk han et ekstraordinært lektorat, før Stortinget tre år senere opprettet et ekstraordinært professorat for ham. 1874 ble Friis utnevnt til ordinær professor i samisk og finsk med embetsmessig forpliktelse til å utføre oversettelsesarbeid.

Gjennom sine tallrike reiser (første gang 1850) skaffet Friis seg førstehånds kunnskap om Finnmark. Som den friluftsmann han allerede var da han stiftet bekjentskap med reindriftssamene på Finnmarksvidda, ble han sterkt fascinert av deres frie, utvungne liv, selv om hans noe naive tro på det primitive menneske nok var en frukt av et rousseausk natursvermeri. Landet i nord fortonet seg som en eventyrverden. Alt det merkelige han opplevde og levde seg inn i, har utvilsomt inspirert hans skjønnlitterære forfatterskap. Han ønsket å fremstille det primitive og pittoreske nomadelivet så levende han kunne, noe som sikkert har farget hans idealiserende skildring av samene, men som samtidig har vært en viktig spore til hans forskningsinnsats innen samisk språk og kultur.

Friis nedla et betydelig arbeid innenfor lappologien. 1856 utgav han sine viktigste arbeider på det språklige område: Lappisk Grammatik og Lappiske Sprogprøver, og 1887 kom Ordbog over det Lappiske Sprog. 1861–62 utgav Friis et etnografisk kart over Finmarken, som ble omarbeidet 1888. Kartet representerer et banebrytende arbeid på sitt område; det søker ikke bare å gi et bilde av rase- og språkforholdene, men omhandler også samenes levesett, f.eks. boligforholdene. 1890 kom hans etnografiske kart over Tromsø amt.

Friis interesserte seg også for samenes gamle religion og oversatte samiske eventyr og folkesagn. Dessuten skrev han flere folkelivsskildringer, dels som reiseberetninger, dels i skjønnlitterære arbeider og avisartikler.

En av sine mest utbytterike reiser, til Finnmark, Kolahalvøya og Finland, gjorde Friis sommeren 1867 sammen med sin fetter, professor Ludvig Kr. Daa. På en del av reisen var de ledsaget av samen Lars J. Hætta, som var kjent for sin deltakelse i den religiøse oppstanden i Kautokeino 1852. 1871 kom en detaljert beskrivelse av reisen, En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen. I dette omfattende verket finnes mye bakgrunnsstoff for hans senere skjønnlitterære forfatterskap. Friis var dessuten med på kong Oscars finnmarksreise 1873 og utgav året etter Hans Majestæt Kong Oscar II's Reise i Nordland og Finmarken Aar 1873.

Friis var ikke bare vitenskapsmann, misjonær og skjønnlitterær forfatter; han var også en glad fjellvandrer, jeger og fisker. Vandringene i fjellet hadde en dragende makt på ham, og han ble en pioner for det moderne menneskets nomadeliv, fotturene i fjellet.

Størst ry som skjønnlitterær forfatter fikk Friis gjennom sitt verk Fra Finmarken. Skildringer (1881), som senere er kommet i en lang rekke opplag under tittelen Lajla. Den er en jordnær fremstilling av striden mellom reindriftssamer og bumenn, striden om det samiske språk, samenes kamp for likeverd o.a., men den er også en romantisk novelle. Lajla har antakelig vært den viktigste ambassadøren for samefolket i den store verden, slik Onkel Toms hytte har vært det for de svarte i USA. Boken er filmatisert tre ganger, 1929, 1937 og 1958, og oversatt til en rekke språk. 1908 ble den dessuten oppført som opera i to akter med tekst og musikk av Ole Olsen.

Med bistand av Lars J. Hætta, som også deltok i den fullstendige samiske bibeloversettelsen 1895, utarbeidet Friis 1870 den første utgaven av den samiske salmeboken med tekster, alterbok og bønner.

For samtiden fremstod Friis som en betydelig vitenskapsmann, spesielt når det gjaldt forholdene i de nordligste landsdelene. Gjennom sine bøker og avisartikler vakte han interesse for disse landsdelene og deres befolkning, særlig samene. I sine artikler, først og fremst i Morgenbladet, reiste Friis en rekke kontroversielle spørsmål om samene og deres viktigste problemer. Ved offentlig å rette søkelyset mot den åpenbare diskriminering av den samiske minoritet åpnet han for en debatt som i større eller mindre grad har pågått siden den gang om det samiske språk og dets status og om hevdvunne rettigheter til vidder, vann, elver o.a. Friis tok også opp kampen mot sosial nød, og det var etter opprop fra ham i dagspressen at det ble satt i gang en pengeinnsamling over hele landet etter den store stormkatastrofen i Finnmark 1882.

J. A. Friis var medlem av Finska Literatur-Sällskapet i Helsingfors, æresmedlem av Societé philologique i Paris, korresponderende medlem av Antropologiska Sällskapet i Stockholm og æresmedlem av Finska Ugriska Sällskapet i Helsingfors. Han var ridder av St. Olavs Orden og Nordstjärneorden.

Verker

  • Lappisk Grammatik, 1856
  • Lappiske Sprogprøver. En Samling af Lappiske Eventyr, Ordsprog og Gaader med Ordbog, 1856
  • Lappisk Mythologi, Eventyr og Folkesagn, 1871
  • En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen. Skildringer af Land og Folk, 1871
  • Hans Majestæt Kong Oscar II's Reise i Nordland og Finmarken Aar 1873, 1874
  • Tilfjelds i Ferierne eller Jæger- og Fiskerliv i Høifjeldene, 1876
  • Fra Finmarken. Skildringer, 1881
  • Klosteret i Petschenga. Skildringer fra Russisk Lapland, 1884
  • Ordbog over det Lappiske Sprog, 1887
  • Skildringer fra Finmarken, 1891

Kilder og litteratur

  • O. A. Johnsen: biografi i NBL1,bd. 4, 1929
  • G. Friis: Friis. En slektshistorisk oversikt (trykt som manuskript), 1980
  • H. Lindkjølen: J. A. Friis og samene, Trondheim 1983
  • utrykt dagbok fra oppholdet i Finnmark 1887–88, NBO, Håndskriftsamlingen

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.