Faktaboks

Iver Jåks
Født
25. oktober 1932, Kárášjohka-Karasjok, Finnmark
Død
17. mars 2007, Kárášjohka
Virke
Samisk bildende kunstner og kunsthåndverker
Familie
Foreldre: Reineier Iver Andersen Joks (1882–1961) og Risten (Kirsten) Andersdatter Guttorm (1891–1948). Gift 6.12.1958 med modist Inger Karen Johanne Nielsen (21.2.1920–), datter av steinhuggermester Johannes Edvart Nielsen (1893–1971) og gravørmester Maren Kristine Marie Jensen (1890–1965), Danmark.
Iver Jåks

Iver Jåks ved sitt verk «Hva er nå dette?» på Museet for samtidskunst, 1998

Iver Jåks
Av /NTB Scanpix ※.

Iver Jåks var tegner, maler, skulptør og kunsthåndverker og samtidig en foregangsmann og et forbilde innen samisk kunst. Han var i utpreget grad på søking etter nye lærdommer og ny vekst som åndsmenneske, og i løpet av femti års virke utviklet han med basis i samisk kultur og religion sin kunst til universell modernisme.

Iver ble født på fjellet Gállovárre i Kárášjohka kommune under familiens høstflytting med reinflokken, og han var den nest yngste i en søskenflokk på 11. Seks av hans eldre søsken døde i ung alder. Foreldrene var reindriftsnomader, og Iver var tiltenkt å følge i deres spor. I en arbeidsulykke i reindriften skadet han hoften. Det satte en stopper for yrkeslivet på vidda og lenket den unge gutten til sykesengen i 8 år, først på kysthospitalet i Vadsø og deretter på Samemisjonens vanførehjem i Tromsø. Han ble aldri frisk og slet hele livet med et smertefullt fysisk handikap.

Oppholdene i helseinstitusjoner satte dype spor i guttens sinn. De vedvarende fysiske smertene var utålelige. Verre var den psykiske påkjenningen ved ikke å bli forstått. Han var samisktalende, og betjeningen snakket bare norsk. Tegningene hans ble en form for kommunikasjon.

August 1944 ble store deler av Vadsø lagt i ruiner av bombefly. En tysk brakkeby i hospitalets nærhet var trolig målet. Pasientene ble i all hast båret ned i kjelleren mens bombene drønnet og bygningene ristet. Redselen og smertene var ikke til å holde ut. I sin fortvilelse satte Iver i å banne på samisk. Da hørte han en stemme fra den andre enden av salen: “Heaite eret dan biro garrúdemis!” (Hold opp med den fandens bannskapen!) De fikk flytte sammen og trøste hverandre på morsmålet. De triste opplevelsene, savn og smerter under opphold på institusjoner, spesielt i krigstiden, bet seg for alltid fast i hans bevissthet og lå til dels som undertone i hans kunst.

Iver Jåks' talent som billedkunstner viste seg allerede under sykeleiet, og etter hvert forstod han også betydningen av å utdanne seg for en livsgjerning som kunstner. Han hadde tapt mye av den elementære skolegang på grunn av sykdommen og krigssituasjonen. 1950 kom han til Den Samiske Folkehøgskole i hjembygda. Etter to årskurs der studerte han ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1952–55, Statens Sløyd- og Tegnelærerskole i Notodden 1955–56 og ved Kunstakademiet i København, grafisk linje 1958–59. Siden ble det en rekke spesialstudier i inn- og utland, bl.a. dyptgående studier i samisk kulturhistorie, spesielt formtradisjoner og mytologi.

Det er stor spennvidde over Iver Jåks' produksjon, fra han som student i 1950-årene laget illustrasjoner til Norsk Folkemuseums første samiske utstilling. Den første separatutstillingen hadde han i Tromsø Museum 1967, der han noen år senere illustrerte museets basisutstilling Samekulturen. Jåks skapte en rekke monumentale skulpturer til utsmykking av offentlige bygg og friområder. Av de mest kjente er kanskje hans betongrelieff Gudenes Dans i det samiske museumsanlegg i Kárášjohka, som nå har status som Samisk nasjonalmuseum i Norge. 1982–85 var han sammen med kunsthåndverkerne Jon Ole Andersen og Gunvor Guttorm med å utarbeide planer og bygge opp den fysiske basisutstillingen ved dette museum.

Jåks uttrykte seg gjennom tegninger allerede som barn, senere gjennom duodji (samisk kunsthåndverk), akvareller, kull- og tusjtegninger, grafikk, relieffer og skulpturer. Under utdanningen ved SHKS la han vekt på metall (sølv). Med bakgrunn i samiske håndverkstradisjoner formet han kunstverker av tidløs karakter i tre, horn, bein og skinn. Fra 1950-årene illustrerte han en rekke skolebøker, barnebøker, skjønnlitterære bøker og barneprogrammer for fjernsynet. Disse arbeidene viser at han også behersket de enkle og morsomme fremstillinger som engasjerer barn. 1977 fikk han Kirke- og undervisningsdepartementets 1. premie for beste illustrasjoner til barne- og ungdomsbøker.

Iver Jåks hadde mer enn 30 separatutstillinger over hele Norden, bl.a. i Galleri Dobloug, Norsk Sjøfartsmuseum og Museet for Samtidskunst i Oslo, dessuten to vandreutstillinger i USA, utstilling i Beijing og Shanghai, og en utstilling i Vietnam. I dsine siste år måtte han avslå tilbud om utstillinger i New York på grunn av utrednings- og organisasjonsarbeid. Han deltok også i et førtitalls kollektiv- eller gruppeutstillinger. Hans om lag 30 utsmykkingsoppgaver favner fra sølv til Finnmarksbunaden og kirketekstiler til store veggillustrasjoner i offentlige bygg og en 7,5 m høy uteskulptur i furu ved Samisk videregående skole i Kárášjohka.

Iver Jåks gjorde også en betydelig innsats i organisasjonslivet og som kulturarbeider, bl.a. for å fremme samenes muligheter innen kunst og håndverk. Han skrev, holdt foredrag og var en markant og uredd debattant. Han var etterspurt som lærer og instruktør og underviste ved en rekke skoler. Jåks valgte likevel å arbeide som kunstner, selv om det medførte økonomisk knapphet i perioder, særlig i de første årene som frilanser i Kárášjohka.

Mange har fått råd og oppmuntring av Jåks i arbeidet for å høyne kvaliteten i samisk husflid og kunsthåndverk. Han følte det vanskelig å avvise noen, noe som gikk ut over arbeidsroen i hjembygda. Fra 1988 hadde han statsstipend. Han var også tilknyttet Universitetet i Tromsø i en delstilling. 1991 flyttet han til Tromsø, dels av helsemessige grunner og dels for å kunne konsentrere seg om sin kunst. Derfra flyttet han 2005, på grunn av ytterligere svekket helse, sammen med sin hustru inn i en omsorgsbolig i hjembygda Kárášjohka, og han var fra da av ikke lenger kunstnerisk aktiv.

Jåks er innkjøpt av de fleste viktige museene i Norge, bl.a. Nasjonalgalleriet, Nordnorsk Kunstmuseum, Museet for samtidskunst og Norsk kulturråd. Han mottok en rekke priser for sine kunstneriske arbeider, bl.a. Norsk kulturråds ærespris, Polarsirkelfestivalens ærespris, Nordlys' festspillpris, Norske Samers Riksforbunds ærespris og Nordisk Sameråds ærespris. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 2002.

Iver Jåks' innsats som kunstner og kulturarbeider har betydd mye for den samiske minoritets selvoppfatning og muligheter som kulturbærende folk. Han nådde trolig lenger enn noen annen samisk kunstner både i allsidighet og i kunstnerisk skaperkraft.

Verker

    Kunst i forskellige teknikker (et utvalg)

  • Homo Sapiens, grafisk serie, 1972, De Samiske Samlinger, Kárášjohka
  • Offerstøtte I, 1996, Statoil, Stavanger
  • Offerstøtte II, 1996, MfS
  • Stille vender tanken, skulpturell montasje, 1998, UiTø

    Utsmykninger (et utvalg)

  • Sølv til Finnmarksbunaden
  • illustrasjoner til samisk etnografisk avdeling ved Tromsø Museum
  • Gudenes Dans, betongrelieff, 1972, De Samiske Samlinger, Kárášjohka

    Illustrasjoner (et utvalg)

  • E. H. Eriksen, P. Persen og L. L. Meløy: Låkkangir'ji sámi- ja dárogillii (Samisk-norsk lesebok), 2 bd., 1965
  • M. Aikio: I dyreskinn, 1975
  • M. Aikio: Bygda på Elveneset, 1976
  • M. Mathisen: Et tre med rota opp,1983
  • I. R. Eira: Mellet (samisk barnebok), 1996

    Utgivelser

  • Om samisk duodji, i Tidsskrift for Norsk Husflid, 1950
  • Samen – tradisjon og nytenkningen, i Europa og Norden, 1979
  • Tenk på nahpi, i K. Ågren: Sameslöjden – tradition och nybildning, Sameutställningens småskrifter 3, Norrbotten 1981
  • John Savio, samisk kunstner eller samekunstner, i Sámi dáidda (Samisk konst), Helsinki 1981

Kilder og litteratur

  • R. Broby-Johansen: Dagens dont i Norden, 1972, s. 273
  • G. Alfsen: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • S. Persen: Sámi dáiddárleksikona (Samisk kunstnerleksikon), Kárášjohka 1993
  • I. Snarby: “Lager Iver Jåks samisk kunst?”, i Hammaren nr. 4/1995, s. 6–9
  • d.s.: Samisk kultur og historie sett gjennom tresnittserien 'Homo sapiens' av Iver Jåks, h.oppg. UiO, 1996
  • SNL, bd. 8, 1997
  • Iver Jåks. Muittasan johttičájáhus (retrospektiv vandreutstilling), utstillingskatalog MfS (med bl.a. artikler av J. Lund og P. Kvist), 1998
  • M. J. Svendsen: “Momenter til en samisk kunsthistorie”, i Ku&K nr. 2/2001

Portretter m.m.

  • Fotografi, 1992; gjengitt i Aftenp. 23.10.1992