Iver Elieson

Kjøpmann. Foreldre: Kjøpmann Elias Nielssøn (1654–1699) og Kirsten Iversdatter Rosenberg. Gift 1719 med Karen (“Kassi”) Leuch (27.8.1694–24.6.1765), datter av stadskaptein Morten Pedersen Leuch (1665–1717) og Karen Müller. Svigerfar til Christian Ancher (1711–65).

Iver Elieson er en ypperlig representant for det nye handelsborgerskapet som vokste frem etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge. Han skapte selv en stor formue og benyttet til dels denne til veldedige formål. Elieson ble stamfar for en stor og betydningsfull slekt, og hans formue gikk lenge i arv i slekten.

Iver Elieson tilhørte den nye storborgerstanden i Christiania, som vokste frem etter innføringen av eneveldet. Hans far tilhørte en formuende kjøpmannsslekt på Bragernes, og moren kom fra samme miljø. Faren var imidlertid uheldig med sine forretninger og døde insolvent. Dette medførte at den 16 år gamle sønnen måtte sørge for seg selv. Iver gikk til sjøs og seilte noen år før han 1710 slo seg ned i Christiania, hvor han tok borgerskap som skipper. Han la seg opp en del penger og ble mer og mer interessert i handelsnæringen, og 1719 løste han handelsbrev i byen.

1718 hadde Elieson kjøpt gårdene Narvestad og By i Fet, hvor det lå privilegerte sager. Etter hvert utviklet han seg til en av Christianias store sagbrukseiere og trelasteksportører. En del av hans suksess skyldtes også at hadde giftet seg inn i det veletablerte handelshuset Leuch, og at han følgelig også hadde sin kones midler å falle tilbake på. Han kjøpte skoger og gårder, men foretok også store oppkjøp av tømmer hos bønder og andre som var villige til å selge. Tømmeret ble skåret til plank og fraktet med hest til planketomtene i Christiania, hvor planken lå til den ble eksportert. Trelasthandelen tiltok stadig, og Elieson ble snart en av Christianias rikeste menn.

Elieson hadde utmerkede evner som kjøpmann og var også en sosial begavelse, slik at han oppnådde en svært fremtredende posisjon i byen. Han omgikkes de andre storkjøpmennene, Leuch, Collett, Ancher, Vogt osv. Han bodde i en velutstyrt, men forholdsvis nøktern bygård.

Foruten skoger, gårder og sager eide han en papirmølle ved Akerselva, bygårder i hovedstaden og andeler i Folldal kobberverk. En viktig del av Eliesons næringsgrunnlag var hans virksomhet som tollforpakter. Han forpaktet da tollinntektene mot fast avgift, og kunne beholde det overskytende som profitt. Han eide en stor tomt innerst i Bjørvika, og her fylte han opp utover i sjøen. På denne tomten bygde senere svigersønnen Christian Ancher sitt palé.

Elieson var avholdt i sin samtid, og han var en gründer med samvittighet. Han var gavmild, men skjenket helst bort penger i det stille. Han skjenket bl.a. 500 riksdaler til Sagbankens fattighus og gav også en årlig gave på 50 riksdaler til byens fattige til utdeling. Denne gaven gjorde han til et legat som skulle fortsette etter hans og hustruens død. Det ble dessuten avsatt 1000 riksdaler som legatkapital ved hans død.

Elieson døde i Christiania og ble begravd ved Domkirken. Dikteren Christian Braunman Tullin gav i lærediktet Sørgetanker Elieson attest for at han var “... før Norges, nu Himmelens bedste Borger”.

Hans enke Karen Leuch ble ved hans død sittende i uskiftet bo. Boets formue utgjorde da 160 442 riksdaler. Sammen hadde ektefellene 10 barn, blant disse overhoffrettsassessor Morten Leuch Elieson, Peder Elieson, som eide Hafslund, og Karen Elieson, gift med Christian Ancher. Deres etterkommere tilhørte landets fremste slekter, og Iver Eliesons formue ble nedarvet i slekten i flere generasjoner.

Kilder og litteratur

  • A. Collett: Familien Elieson,1881
  • A. Collett: Gamle Christianiabilleder,1893, ny utg. 1909
  • E. K. Elieson: Innledning til Familien Elieson,1896, 1907
  • NSl.,bd. 1, 1912
  • S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
  • Y. Hauge: Bogstad 1649–1772,1955–60

Portretter m.m.

  • Portrettmedaljong av Schulerud; Hafslund
  • Maleri (brystbilde) av ukjent kunstner; p.e
  • Maleri (halvfigur) av ukjent kunstner; Oslo Bymuseum

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.