Ivar Aavatsmark var en av frontfigurene i norsk skognæring og skogindustri i annen halvdel av 1900-tallet. Han ble en talsmann for det norske gårdsskogbruket, som med et omfang på tre firedeler av landets produktive skogareal er en nasjonal særegenhet. Han var en pådriver i den organisatoriske utviklingen av Norges Skogeierforbund som en moderne interesse- og næringsinstitusjon og var med på å legge grunnlaget for det moderne skogeiersamvirket og skogeiernes industrireising, en prosess som førte frem til det globale industrieventyret Norske Skogindustrier A/S.
Aavatsmark vokste opp på gården Kjøglum i skogbygda Høylandet, der skogen stod sentralt så vel sosialt som økonomisk og kulturelt. Etter folkeskole og folkehøgskole avla han 1938 eksamen ved Statens Skogskole på Steinkjer, og vinteren etter var han elev ved Landbrukshøgskolens studentkurs ved Volda landsgymnas. Etter examen artium 1939 begynte han på Skogbruksavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole, der han avla eksamen 1942.
I en kort periode etter eksamen arbeidet Aavatsmark i Det norske Skogforsøksvesen som assistent for professor Elias Mork, men allerede samme år ble han ansatt som sekretær i Norges Skogeierforbund. 1947 ble han kontorsjef samme sted, og 1949 ble han administrerende direktør i Skogeierforbundet, en stilling han bekledde frem til han gikk av med pensjon 1982.
Som fremste representant for privatskogbruket fikk Aavatsmark betydelig innflytelse over skogbrukets rolle i gjenreisingen etter den annen verdenskrig. Tidlig ble han medlem av en rekke offentlige utvalg, bl.a. Rasjonaliseringsfondet for skogbruket, Skogtiltaksfondet og den autoritative Skogkommisjonen av 1951, som i sin innstilling 1954 trakk opp linjene for en moderne skogbruksnæring. Det var som medlem av denne kommisjonen Aavatsmark hadde sitt skogfaglige gjennombrudd. Med Skogvernlovens motto “frihet under ansvar” var skogeierne på kollisjonskurs med arbeiderpartiregjeringen, som etter krigen la for dagen utvetydige ønsker om en profesjonalisering av privatskogbruket gjennom sosialisering. Med mesterlig alliansestrategi foreslo Aavatsmark at det skulle opprettes en omfattende veiledningstjeneste i regi av skogeierorganisasjonen for å imøtekomme kravene om profesjonalisering. Veiledningstjenesten i privatskogbruket, som i utgangspunktet var et kompromiss, står fortsatt ved lag og har mer enn noe annet styrket skogbruket som en bygdenæring.
Det var ut fra ønsket om innflytelse over tømmerkjøperne at skogeierne hadde organisert seg i begynnelsen av 1900-tallet. De mange iherdige fremstøtene overfor den mektige treforedlingsindustrien i første halvdel av 1900-tallet førte imidlertid ikke til varige gjennombrudd. På en planmessig måte tok Aavatsmark konsekvensen av Skogeierforbundets uttalte ønske fra 1917 “... at faa kjøpt alle træforedlingsfabrikker i landet, saa de [skogeierne] kan nyde fordelene av skogen helt frem”.
Skogeiernes første skritt i retning av full dominans i norsk treforedlingsindustri ble gjort i Trøndelag, der avsetningen av massevirke var særlig begrenset. Gjennombruddet kom med etableringen av den skogeierdominerte papirfabrikken Nordenfjelske Treforedling A/S på Skogn i Nord-Trøndelag 1962. Sammen med skogeiereide sponplatefabrikker og sagbruk ble bedriften på Skogn flaggskipet i fusjonen Norske Skogindustrier A/S 1972. Ved inngangen til 1990-årene hadde Norske Skog overtatt alt vesentlig i norske treforedlingsindustri. I denne prosessen spilte Aavatsmark en nøkkelrolle.
Aavatsmark la for dagen en sterk kulturhistorisk interesse når det gjaldt skog og skogbruk. Han ble styremedlem i Norsk Skogbruksmuseum 1980 (nå Norsk Skogmuseum) i Elverum, og som styreformann 1981–91 var han bl.a. sterkt engasjert i arbeidet med å få til gode finansieringsordninger. Han var en av de viktigste talsmenn for tanken om at renter av skogeiernes utestående skogavgiftsmidler også skulle kunne benyttes til rene kulturhistoriske tiltak. Denne særnorske ordningen har hatt avgjørende betydning for utviklingen av skogmuseet. Blant viktige verv skal også nevnes at Aavatsmark var styreformann i Bøndernes Bank A/S 1975–87.
Ivar Aavatsmark ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1976 og var kommandør av Finlands Lejons orden. Han var æresmedlem i Norges Skogeierforbund og Norsk Skogmuseum og medlem av Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien i Sverige.