Isabella Bruce

Dronning. Foreldre: Robert Bruce of Annandale, earl of Carrick (død 1304) og Marjorie, countess of Carrick (død 1292). Gift 1293 i Bergen med kong Eirik 2 Magnusson (1268–99).

Den skotske jarledatteren Isabella Bruce var kong Eirik Magnussons andre dronning. Etter kongens død 1299 fortsatte hun å bo i Bergen som enkedronning til sin død 1358, nær 80 år gammel.

Isabella var knapt 12 år gammel da hun 1293 kom til Norge i følge med sin far for å feire bryllup med kong Eirik. Han var 25, enkemann og barnløs. Hans første hustru, den skotske kongsdatteren Margrete, hadde dødd 1283. Hans datter fra dette første ekteskapet, Margrete – “the maid of Norway” – ble 1286 den siste direkte arving til det skotske kongeriket. Isabellas farfar og far hadde også gjort krav på den skotske kronen, og da Margrete døde brått 1290, ble kravet igjen aktuelt. Fra 1292 tok Isabellas bror Robert Bruce over som Bruce-familiens tronkrever; han skulle på sikt lykkes hvor farfar og far tidligere hadde måttet gi tapt.

Den eneste kilde til Isabellas liv som Norges dronning er en protokoll over brudeutstyret hun hadde med seg fra Skottland. Utstyret bestod blant annet av klær, 24 sølvtallerkener og 2 mindre kroner. 1297 fikk dronning Isabella og kong Eirik sitt eneste barn, datteren Ingebjørg (1297–ca. 1357).

Isabella ble boende i Bergen etter at hun ble enke 1299. Kildene gir nokså god innsikt i hvordan livet fortonet seg for enkedronningen. Hun var til stede sammen med svogeren, kong Håkon 5 Magnusson, og dronning Eufemia da Arne Sigurdsson ble vigslet til biskop i Bergen 1305. Året etter vitnet enkedronningen, baron Bjarne Erlingsson og flere geistlige om en jordegodsdonasjon kong Eirik hadde gjort på sitt dødsleie.

Isabella var sterkt knyttet til bispesetet og kirkene i Bergen. 1324 mottok hun flere hus på Holmen i Bergen i gave fra biskopen, domkapitlet og alle korsbrødrene. Husene fikk hun disponere ut sin levetid. Gaven var nok en gjenytelse for de generøse donasjoner og sjelegaver enkedronningen skjenket bispesete og kirker. Hun visste også å utnytte sin posisjon som enkedronning: Det er mulig at Isabellas påvirkning bidrog til et forlik 1312 mellom stridende orknøyinger, shetlendinger og skotter. 1339 ble en mann benådet av kongen etter at biskop Håkon av Bergen og enkedronningen hadde gått i felles forbønn.

Isabella hadde kontakt med Håkons etterfølger som konge, Magnus 7 Eriksson, men kilder som dokumenterer kontakt med datteren Ingebjørg, finnes ikke bevart. Det antas at enkedronningen stod bak datterens festemål med orknøyjarlen Jon Magnusson 1300. Festemålet ble imidlertid oppløst da jarlen døde. Ingebjørg Eiriksdatter ble gift med den svenske hertug Valdemar, og hans bror Erik giftet seg samtidig med Ingebjørgs søskenbarn Ingebjørg Håkonsdatter i et dobbeltbryllup 1312. Ingebjørg Eiriksdatter ble også tidlig enke, men fortsatte å bo i Sverige. 1357 opplyses det i et svensk dokument at enkehertuginne Ingebjørgs mor skal ha arv etter datteren, som var hertuginne av Öland da hun døde. Det ser altså ut til at Isabella overlevde sin datter.

Isabella drog ikke tilbake til Skottland verken da hun ble enke eller da hennes bror Robert 1 Bruce ble konge 1306. Det finnes ikke dokumentert et eneste besøk i fødelandet etter at hun kom til Norge, men hun brevvekslet med sin søster Kristina og sendte menn til Skottland på sine vegne. Robert Bruces kamp for tronen og den påfølgende krigen mot England fikk dramatiske følger for Bruce-familien. Tre av Isabellas brødre ble hengt 1306 og 1307, og Robert 1s hustru, to søstre og én datter ble holdt fanget av den engelske kongen 1306–14. Så det er kanskje ikke så underlig at Isabella foretrakk en stille enketilværelse i Bergen, hvor hun først døde 1358.

Kilder og litteratur

  • DN, bd. 2 nr. 152 og 154, bd. 3 nr. 64, bd. 7 nr. 31 og 89, bd. 8 nr. 82, 96 og 122, bd. 19 nr. 379, 389–390, 560 og 563, bd. 21 nr. 15
  • RN, bd. 2–6
  • Isl.Ann.
  • Erikskrönikan, utg. ved S.- B. Jansson, Stockholm 1987
  • H. Koht: “Norske dronninger”, i SogS 1926
  • E. Bull d.e.: “Eirik Magnusson”, i NBL1, bd. 3, 1926
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • H. Koht: “Magnus Eriksson”, i NBL1, bd. 9, 1940

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.