Isaac Olsen

Lærer, misjonsarbeider og kartograf. Foreldre: Ukjente. Gift i 1720-årene med Riborg Danielsdatter Hveding, datter av sogneprest Daniel Jensen Hveding (1647–1706) og Birgitte Olsdatter (1645–1720).

Isaac Olsen var en av de første nordmenn som virket som lærer for samene i Finnmark. Han gjorde også omfattende studier av samisk religion og kultur og kartla deler av de samiskbefolkede områdene i grensetraktene mellom Norge og Russland.

Olsen hadde sin skolegang i Trondheim, men sluttet før studenteksamen og kom 1702 til Finnmark som huslærer hos sogneprest Trude Nitter i Kjelvik. 1703 ble han av amtmann Erik Lorch overtalt til å bli med til Øst-Finnmark for å virke som omreisende lærer for samene i Varanger. Olsen viste seg å være en dyktig arbeider, og han omtales i rosende ordelag av både finnmarksrapportøren Povel Resen og biskop Peder Krog. Hans virkefelt ble derfor utvidet til å omfatte samene i Tana, Laksefjord og Porsanger, og biskopen gav ham en utførlig instruks for arbeidet. Tjenesten foregikk for det meste uten lønn. Olsen levde i stor fattigdom og var totalt avhengig av samenes velvilje når han kom for å undervise dem.

Isaac Olsen ble en sentral medarbeider for prost Ludvig Christian Paus i Vadsø. Han gav grundige rapporter om samisk religionsutøvelse og utarbeidet lister over deres hellige steder. Disse listene er grunnlaget for de senere meddelelser om samiske hellige steder i Finnmark. På grunnlag av Olsens rapporter ble det av amtmann og prost 1711 utarbeidet en instruks for helligdagsvektere i Varanger. Samarbeidet med kirken førte etter hvert til et anstrengt forhold til samene, og til tider fryktet Olsen for sitt liv. Vintrene 1713–16 virket han som tolk for fogd Soelgaard under flere skattereiser til Russland, der han bl.a. utforsket gamle grensemerker på Kola og laget kart over områder der norske skattekrav kunne gjøres gjeldende.

Sommeren 1716 møtte Olsen samemisjonæren Thomas von Westen. Olsens kunnskaper i samisk gjorde at von Westen ansatte ham som informator, lærer og oversetter ved det nyopprettede Seminarium scholasticum i Trondheim, som skulle utdanne misjonærer og lærere til samiske områder. Det meste av vinteren 1716–17 tilbrakte Olsen på Veøy i Romsdal, der han oversatte katekismen og de kirkelige symboler til samisk og arbeidet på sitt manuskript om Lappernes Vildfarelser og Overtro, som ble et viktig kildeskrift om samisk religionsøvelse i Øst-Finnmark, basert på hva han selv hadde sett og hørt blant samene i tiden 1704–15.

Sommeren 1717 kom Olsen til Trondheim, der han tjenestegjorde ved seminaret med en årlig lønn på 200 riksdaler. Etter oppfordring fra Misjonskollegiet reiste han 1718 til København for å informere om forholdene i Finnmark og stå til rådighet med oversettelser. Her skrev han sin Underdanigst Undrettning om Norlandenne, underviste i samisk for misjonsstudentene og oversatte utdrag av bibelske skrifter til samisk.

August 1720 ble Isaac Olsen uventet oppsagt fra sin tjeneste av von Westen. Årsaken er uklar, og ulike teorier har vært lansert. Misjonskollegiet aksepterte ikke uten videre oppsigelsen og påla von Westen å skaffe Olsen en annen tjeneste, der han fortsatt kunne fungere som språklærer og informator i misjonens tjeneste. Mai 1722 lyktes det, da det ble ledig plass som kordegn ved Vår Frue kirke i Trondheim. Olsen aksepterte tilbudet og ble i denne tjenesten frem til sin død. Han fortsatte å ha kontakt med samemisjonen og var bl.a. lærer for Knut Leem 1723–25.

Verker

  • Isaac Olsens Egenhendige Kopibok, manuskript i Etnografisk museum, Oslo. Avsnittet Finnernes Afgudissteder, ca. 1715, er trykt i M. B. Utne og O. Solberg (red.): Finnmark omkring 1700. Aktstykker og oversikter. Nordnorske samlinger 1, 1938, s. 134–140
  • Afridsning over Findmarchen og dens Grendser til Moscow og Sverrig, ca. 1714, manuskript i NGO (Norske Landkart A XXI:1), trykt 1980
  • Om Finnmarkslappernes Hedenskab og Overtro, manuskript i Gunnerus-biblioteket, UBT, Ms 168, det meste av manuskriptet er utg. av J. Qvigstad i DKNVS Skr. 1910 nr. 4, Trondheim 1910
  • Underdanigst Undrettning om Norlandenne, manuskript i Det kgl. Bibliotek, København (Kallske saml. 214:5 fol), trykt i Løøv 1994 (se nedenfor, avsnittet Kilder)
  • Kart over Finnmark med tilgrensende deler av Russland finnes i UBT, Kartsamlingen XN (Y) 249, trykt i Løøv 1994
  • En del skriv fra Isaac Olsen om mer personlige forhold, søknad om stilling og lønn, m.m. i de Kallske samlinger ved Det kgl. Bibliotek, København

Kilder og litteratur

  • H. Hammond: Den Nordiske Missions-Historie, København 1787
  • J. Qvigstad: Kildeskrifter til den lappiske mythologi 2, 1910
  • Ehrencron-Müller, bd. 6, 1929
  • K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • A. Steen: Samenes kristning og finnemisjonen til 1888, 1954
  • A. Løøv: Samemisjonæren Isaac Olsen (1680–1730) og hans "Underdanigst Undrettning om Norlandenne" (1718), Dovletje 2, Snåsa 1994
  • R. E. Kristiansen: Samiske kildeskrifter, under publisering

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.