Ingrid Semmingsen

Historiker. Foreldre: Gårdbruker, oberstløytnant Peter Thorvald Gaustad (1878–1949) og Gudvor Todderud (1884–1956). Gift 15.4.1939 med cand.jur., senere prisdirektør Rolf Ingvar Semmingsen (13.8.1908–1.5.1979), sønn av handelsfullmektig Martin Semmingsen (1875–1964) og sydame Anne Strand (1874–1961).

Ingrid Semmingsen ble Norges første kvinnelige historieprofessor da hun 1963 ble utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo. Hun var også den første kvinne som tok en doktorgrad i faget i Norge, og hun ble etter hvert anerkjent som Nordens fremste migrasjonsforsker.

Det lå slett ikke i kortene at Ingrid Semmingsen skulle bli akademiker. Hun vokste opp på en gård i Stange, i nær kontakt med alle gårdens dyr. “Jeg var så glad i krøttera,” mintes hun mange år senere og fortalte om sine første karriereplaner: “Inntil jeg var ti år gammel var jeg helt bestemt på å bli budeie.” Men slik gikk det ikke. Ingrid var skoleflink og tok examen artium som preseterist snaut 17 år gammel. Hennes latinlærer, Josef Caspari, var en av dem som inspirerte henne til videre studier. Hun begynte å studere ved Universitetet i Oslo og hadde professorene Edvard Bull d.e. og Sverre Steen som veiledere; særlig den sistnevnte skulle komme til å bety mye for hennes faglige utvikling.

Semmingsen ble cand.philol. 1935 med historie hovedfag og hovedfagsoppgaven Arbeiderklassen på Hedmark 1850–1900. Emnevalget hadde nok sammenheng med hennes geografiske tilknytning til Hedmark fylke så vel som familiebakgrunn; både oldefaren og hans bror hadde vært disipler av Marcus Thrane. Selv hadde Semmingsen også hjertet på venstresiden, og hun var i en periode med i Mot Dag.

Den nyslåtte historikeren gikk i gang med oppdragsforskning. I forbindelse med Oslo Hospitals 400-årsjubileum ble hun bedt om å skrive sykehusets historie fra grunnleggelsen 1538 og frem til moderne tid. Det neste oppdraget førte henne inn på det som skulle bli hennes livsverk: migrasjonsforskning. Nordmannsforbundet bad henne samle og systematisere tilgjengelig stoff om den norske utvandringen til Amerika. Det umiddelbare resultatet var hennes aller første faglige artikkel, Utvandringen til Amerika 1866–1873, som kom på trykk i Historisk tidsskrift 1938.

I neste omgang kom studier i USA like før utbruddet av den annen verdenskrig. Semmingsen leide seg bil og drog uforferdet av gårde tvers over det amerikanske kontinentet. Resultatet av forskerferden var et ruvende verk i norsk historieforskning, Veien mot vest. Det første bindet kom ut allerede 1941, og ifølge professor Halvdan Koht var det særlig “studiet av de hjemlige forutsetninger for utvandringen” som gjorde Semmingsens arbeid så betydningsfullt.

Verdenskrigen forsinket utgivelsen av det andre bindet, som først kom ut 1950. Her belyste Semmingsen, i tillegg til selve vilkårene for utvandringen, også dens virkninger hjemme i Norge. Hun fikk 1951 sin doktorgrad for dette arbeidet, som med sine sterke humanistiske og sosialhistoriske perspektiver er blitt stående som en klassiker i tolkningen av norsk utvandringshistorie.

Ingrid Semmingsen fikk stor betydning for oppbygningen av migrasjonsstudier i Norden. En av hennes tidligere studenter, professor Einar Niemi, kaller henne “Nordens ukronte dronning innen forskningsfeltet” og en “gigant gjennom hele den moderne migrasjonsforskningen i Norge”. “Semmingsen-skolen” ble et begrep, og under hennes inspirerende ledelse fullførte mange studenter hovedoppgaver innen fagfeltet. Tidligere kolleger minnes hennes miljøskapende evner. Hun var også høyt respektert i nordamerikanske fagmiljøer og en banebryter som tok initiativ til samarbeid mellom nordiske og nordamerikanske forskere. Hennes forskning omfattet imidlertid ikke bare norsk emigrasjon til det nordamerikanske kontinent. Hun kartla også norsk utvandring til Australia, New Zealand og Sør-Afrika.

Til tross for en imponerende forskningsinnsats gjennom flere tiår, gikk det atskillig tid før Ingrid Semmingsen fikk fast ansettelse ved universitetet. Som hun selv en gang sa: “Veien til den stillingen jeg endelig fikk, var temmelig kronglet.” Hun ble ansatt som hjelpelærer i historie 1960, da universitetet opplevde stor studenttilstrømning. Tre år senere fikk hun tilbud om et tidsavgrenset, femårig professorat i amerikansk historie, som ble omgjort til et fast professorat 1968. I en alder av 58 år fikk hun endelig sin første og eneste faste stilling.

Ingrid Semmingsen forble faglig aktiv også etter at hun pensjonerte seg. Hun var en av hovedredaktørene for åttebindsverket Norges kulturhistorie, og hennes siste faglige artikkel, Kvinner i norsk utvandringshistorie, ble publisert i Migranten 1988, nøyaktig 50 år etter hennes første artikkel om norsk utvandring i Historisk tidsskrift. Ringen var sluttet.

Verker

    Et utvalg

  • Utvandringen til Amerika 1866–1873, i HT, bd. 31, 1938, s. 237–279
  • Oslo hospitals historie (sm.m. G. Fischer og A. Berg), 1939
  • Veien mot vest. Utvandringen fra Norge til Amerika 1825–1865, 1941
  • En verdensmakt blir til. De Forente staters historie, 1946 (2. utg. 1972)
  • Veien mot vest. Utvandringen fra Norge 1865–1915, dr.avh., 1950
  • Utvandringen og det utflyttede Norge, Nordmannsforbundets småskr. 1, 1952 (4. opplag 1970)
  • red. Husmannsminner, i serien Arbeidsfolk forteller, 1960
  • Drøm og dåd. Utvandringen til Amerika, 1975 (engelsk utg. Norway to America, Minneapolis 1978)
  • Nordisk utvandringsforskning, i HT, bd. 56, 1977, s. 143–172
  • hovedred. Norges kulturhistorie (sm.m. N. K. Monsen og S. Tschudi-Madsen), 8 bd., 1979–81
  • Etnisk historie i Amerika, i Heimen nr. 3/1983

    Etterlatte papirer

  • En del papirer finnes på Norsk Utvandrermuseum, Stange, i Håndskriftsamlingen, NBO og i familiens eie

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg.
  • Stud. 1927, 1952
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 13, 1958
  • S. Langholm og F. Sejersted (red.): Vandringer. Festskrift til Ingrid Semmingsen på 70-årsdagen 29. mars 1980, 1980
  • E. Niemi: “Seniors perspektiv: Ingrid Semmingsen”, i HIFO-nytt nr. 2/1994
  • S. Langholm: “Til minne om Ingrid Semmingsen”, i HT, nr. 3/1996, s. 302
  • O. S. Lovoll m.fl.: Migrasjon og tilpasning. Ingrid Semmingsen, et minneseminar, 1998

Portretter m.m.

  • Maleri av Nils Aas; UiO

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.