Ingmar Relling er fremfor alt kjent for sine lette, spenstige stoler i laminert bøk. Med utgangspunkt i funksjonalismens ideer skapte han en rekke modeller som gav ham en sentral posisjon i norsk møbelkunst i siste halvdel av 1900-tallet.
Allerede som 16-åring begynte Relling som snekker og treskjærer ved Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk i Sykkylven. Oppmuntret av sin eldre designerbror, Adolf, søkte han seg 1943 til Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo. Der kom han inn i et rikt faglig miljø med inspirerende lærere, i første rekke Arne Korsmo, som skulle få grunnleggende betydning for ham. Korsmo viste sin elev så stor tillit at han i en periode lot ham arbeide som assistent for seg etter skoletid. Om funksjonalismen uttalte Relling senere at han ikke betraktet den som en stil, men snarere som en måte å løse problemer på, og en slik problemorientert holdning kom til å prege hele hans virke.
Ferdig utdannet kom Relling 1947 til Rastad & Relling tegnekontor i Oslo som assistent for broren og hans kompanjong, Rolf Rastad. Det ble en lærerik tid, der han fikk betrodde oppgaver med møbel- og innredningsprosjekter, ofte av representativ karakter.
At det i Sykkylven oppstod et møbelfaglig miljø med satsing på profesjonelle designere, var ikke minst Rellings fortjeneste. 1950 vendte han tilbake til hjembygda og ble boende der resten av sitt liv. Det første tiåret arbeidet han hovedsakelig med innredninger, bl.a. av hoteller, skoler og kirker. Til disse interiørene tegnet han av og til også møbler. Samtidig utviklet han enkelte modeller for serieproduksjon.
Allerede den sammenleggbare stolen Nordic (1954) viste Rellings nyskapende evner. Med den var han en av de første i Norge både til å ta i bruk skumplast og til å tegne for knock down-(flatpakke)-prinsippet. Stolen har kvaliteter som gjenspeiles i hele hans følgende produksjon. Lett, lite plasskrevende og med en enkel, konsis form er den en fin representant for samtidens Scandinavian Design.
Fra 1960 viet Relling seg helt til møbeldesign. I samarbeid med møbelindustrien på Sunnmøre, i første rekke Vestlandske Møbelfabrikk, utarbeidet han sine modeller i takt med de muligheter den teknologiske utvikling åpnet for. Han var blant de første møbeltegnere her i landet som arbeidet konsekvent for industrien, og i begynnelsen av 1960-årene også en av de første til å formgi systemmøbler basert på modulprinsippet. Men det var stoler som skulle bli hans spesialområde, først og fremst lette, spenstige lene- og hvilestoler på et høyt teknisk, funksjonelt og estetisk nivå. Sentralt står hvilestolen Siesta (1965) i laminert bøk. Mest karakterfull er den høyryggede første utgaven med trekk i seilduk festet med snorer i rygg- og setevanger. Den var en original nyskapning, der Relling for første gang utnyttet lamineringsteknikkens muligheter. Med stor materialøkonomisering og et minimum av deler skapte han en enkel, men bekvem, lett fjærende stol med elegant linjeføring. Siesta er et hovedverk i hans produksjon og en av de største eksportsuksesser i norsk møbelindustri.
Tro mot sine idealer og med stor konsekvens fortsatte Relling sitt arbeid med stoler i laminert bøk og videreutviklet tidligere temaer i nye modeller. Det var lavmælte, funksjonelle bruksmøbler, holdt i et mykt formspråk og ofte med skulpturale kvaliteter. I enkelte tilfeller benyttet han stål, som i stolen Optima (1988) med trekk i sort hud, utviklet i samarbeid med sønnen Knut, som kom til farens kontor 1972. Den er en lenestol med en meget enkel konstruksjon, som med et håndgrep kan forandres til en komfortabel hvile-/liggestol, og illustrerer godt Rellings stadig nyskapende evner.
Ingmar Relling er representert i en rekke museer, bl.a. Victoria & Albert Museum i London. Han mottok Jacob-prisen 1978, Klassikerprisen for god design 1992 og ble hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull 1999.