Ingebrigt Davik

Lærer, forfatter og sanger. Foreldre: Skipper Nils Johan Gerhard Davik (1888–1954) og Johanna Josefine Inga Olsdatter Fjørtoft (1888–1959). Gift 4.12.1965 med lærer og billedkunstner Marit Lange Kjellesvig (30.8.1940–), datter av kontorsjef Kjell Ingward Kjellesvig (1901–69) og farmasøyt Ingeborg Parelius (1906–82).

Gjennom NRKs programpost Barnetimen for de minste i radioen og programmer i Barne-TV gjorde Ingebrigt Davik seg kjent som en livfull forteller, visedikter, sanger og musikkarrangør for barn. Flere av hans tekster ble overført til bokform, noen ble også dramatisert for scenen.

Davik var født i Haram på Sunnmøre. Faren var bonde og fiskeskipper. Etter krigsutbruddet 1940 drog familien til Færøyene og senere til Island, der Davik tok realskoleeksamen. Senere ble det examen artium i Volda 1948 og lærerskoleeksamen på Hamar 1953. Året etter drev han musikkstudier i Oslo, deretter var han en tid elev ved Rogaland Teater i Stavanger, senere hospitant ved Statens Teaterskole.

Det ble likevel ikke som skuespiller, men gjennom radioen han fikk sitt gjennombrudd. Fra 1959 var han programmedarbeider, først i den tradisjonsrike Barnetimen for de minste. Men snart fant han seg en scene i det nystartede NRK Fjernsynet og Barne-TV, blant annet i programmer som Kosekroken. Davik hadde den nødvendige allsidigheten i talentet for formidling vis-à-vis barn som Thorbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne-Cath.Vestly hadde vitalisert barneprogrammene med før ham. Med Davik fikk NRK også en habil nynorskbruker til formidlingsvirksomheten for barn, og her fylte han et behov. I Barnetimen for de minste lot han seg høre med fortelling og fremføring av egne viser i originalprogram og repriser gjennom 1960-, 1970- og 1980-årene. I fjernsynet laget han programmer basert både på egne og andres tekster.

Som så mange av programleverandørene til Barnetimen for de minste overførte Davik fortellinger og viser til bokform. Boktitlene refererer ofte til sitt utspring i det muntlige mediet, som debutboken Det hende i Taremare by. Forteljing og viser frå barnetimen (1960). Dette var et eventyr om livet på havbunnen, der dyrene lever i samfunn som likner menneskenes. Viser var integrert i handlingen. Rokke-Gina fra 1962 fortalte fra samme univers. For øvrig hentet Davik stoff til både barnetimer og bøker fra livet på landsbygda, gjerne knyttet til de ulike årstidene, som f.eks. i Muffe og jula (1967) og Sommaren med dyra på Brattåsen (1981).

Av Daviks viser var noen av naturlyrisk art og andre mer humoristiske eller reglepregede. Foruten at de inngår i de fortellende bøkene, ble et utvalg av viser utgitt i samlingen Vind i mitt segl (1964). Med Syng og leik i solskin og sølevêr fra 1983 var målsetningen for musikkpedagogen Davik å videreformidle sangskatten fra både egen og andres produksjon, slik han også hadde gjort i en rekke musikkprogrammer i radio og fjernsyn. Han laget bl.a. flere fjernsynsprogrammer på grunnlag av Margrethe Munthes barnesanger. Flere av Daviks sangprogrammer førte til plateproduksjoner mellom 1960 og 1980.

Både fortellinger og viser gav også stoff til dramatisering for stor scene. Daviks største suksess var Taremare by, som ble oppført som musikkspill på Det Norske Teatret i Oslo og på Den Nationale Scene i Bergen flere ganger i 1960- og 1970-årene, og dessuten produsert som tegnefilm for NRK Fjernsynet 1978.

Men Ingebrigt Davik formidlet også i utstrakt grad sang, musikk og opplesning gjennom egne sceneopptredener. I regi av Folkeakademiene, Norsk forfattersentrum, Rikskonsertene, landets biblioteker og bokbåten Epos turnerte han over hele Norge gjennom 20 år.

Ved siden av denne allsidige kunstneriske virksomheten var Davik i alle år aktiv som lærer i grunnskolen i Oslo. I den pedagogiske virksomheten utnyttet han i stor grad sine musikk- og teaterkunnnskaper. Han satte opp egne dramatiseringer i skolen og instruerte barna.

Verker

    Bøker

  • Det hende i Taremareby. Forteljing og viser frå barnetimen, 1960 (ny utg. 1979)
  • Rokke-Gina. Forteljing og viser frå barnetimen og Fjernsynet, 1962
  • Vind i mitt segl. Viser frå radio og fjernsyn, 1964
  • Muffe og jula, 1967
  • Wangthai-barna, 1971
  • Sommaren med dyra på Brattåsen, 1981
  • Syng og leik i solskin og sølevêr, 1983
  • Dagbok uten slutt. Et lite skuespill til ettertanke, 1985
  • Den lange reisa til Betlehem, 1988
  • Kom skal vi synge. Eit syngespel bygd på Margrethe Munthe sine barnesongar, Førde 1990

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Daviks hustru Marit Lange Davik 1999
  • S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge 1914–1970, 1974, s. 257–258
  • A. Grimstad og A. Thorsen: “Ingebrigt Davik – ein kulturformidlar”, i Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur 1981, s. 113–146
  • T. Birkeland (red.): Å skrive for barn. 17 barnebokforfattere presenterer seg, 1982, s. 56–62
  • T. Birkeland, G. Risa og K. B. Vold: Norsk barnelitteraturhistorie, 1997, s. 200

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.