Ingeborg Flood var en allsidig forfatter, som skrev både dikt og faglitteratur. Hun utgav en rekke diktsamlinger, kulturhistoriske skisser, lokal- og slektshistoriske bøker. Diktningen er ujevn, mens hennes genealogiske arbeider holder høy kildekritisk og språklig kvalitet.
Flood vokste opp i et intellektuelt miljø, og hun gikk selv på gymnas, men fortsatte ikke med videre studier. Hennes litterære karriere var mangfoldig. Hun debuterte 1929 med diktsamlingen Nattevakt, og i årene frem til 1945 kom ytterligere fem diktsamlinger. Samlingene regnes som ujevne; noen dikt utstråler hjertevarme og kjærlighet, mens andre kan være preget av at uttrykksformen er grå og kantet. Som de to beste samlingene regnes Hverdagens under (1932) og Godt å være to (1945). Disse er preget av klare, nøkterne kjærlighets- og ekteskapsdikt. Dessuten inneholder den siste samlingen en rekke krigsdikt, sett fra kvinnens ståsted. Mange av diktene handler om å vente, frykte og håpe.
Ingeborg Flood skrev også flere samlinger med kulturhistoriske skisser, der stoffet for en stor del er hentet fra gamle rettsdokumenter. I disse bøkene viser Flood at hun har grundige historiske og kulturhistoriske kunnskaper. Hun skrev også teksten til billedboken Sommer på landet, en optimistisk bok, til tross for at den utkom 1943, midt under den annen verdenskrig. Som en del av hennes kulturhistoriske forfatterskap må man også betrakte jubileumsboken Lysaker vel 1901–1951. Sammen med Sverre M. Halbo utgav hun det lokalhistoriske skriftet Ullernåsen.
Den viktigste delen av Ingeborg Floods forfatterskap er imidlertid hennes genealogiske bøker. Hun begynte tidlig å interessere seg for genealogi, og hadde i 1930-årene skrevet flere mindre slektshistoriske arbeider (om slektene Paulsen, Boberg og Skar/Skard). 1943 utgav hun en teoretisk bok om emnet, Liten håndbok i ættegranskning, og samme år kom hennes første trykte genealogiske arbeid, en stamtavle for slekten Gjedde. 1947 utgav hun en revidert og utvidet utgave av Aagaat Daaes Presteslekten Lund fra Stod og stamtavlen for slekten Damm. 1953 fulgte stamtavlen for slekten Robertson og et større verk, Christiania-slekten Bugge. Et stort arbeid er også bygdeboken for Rygge, hvor Flood skrev bind 1 om gårder og slekter. Boken er velskrevet og vitner om grundige studier. 1959 utgav hun sin egen slekts historie, Skiensfamilien Flood, og 1961 kom hennes siste genealogiske verk, Slekten Steenstrup.
Ingeborg Flood var også redaktør av første bind av Norsk Slektskalender, som utkom 1949. Dette var planlagt som et storstilt verk som skulle videreføre Haagen Krog Steffens' Norske Slægter (1912–15). Slektskalenderen har hittil utkommet i tre bind, men det virker som om det ikke vil utkomme flere. Ellers var Flood hovedredaktør for Norges Apotek og deres innehavere og skrev selv bind 3–6, som utkom 1953–59. Interessen for apotekhistorie hadde hun nok fått fra onkelen Jørgen W. Flood, som utgav de første apotekhistoriske arbeidene i Norge. Hun var også genealogisk medarbeider i Aschehougs konversasjonsleksikon.
Ingeborg Flood var en av de få utøvende genealoger i sin tid. Hun holdt høy standard, og var kritisk vurderende overfor kildematerialet. Som profesjonell forfatter klarte hun å fremlegge resultatene i en tiltalende og lesverdig form. Hennes genealogiske forskning bygde på grundige arkivstudier, noe som vitner om god genealogisk metode. Flood var ikke noe organisasjonsmenneske, men 1948–51 var hun styremedlem i Kunstnerforeningen, som 1950 hedret henne med ridderkorset av Purpurneseordenen.