Inga Bjørnson var pioneren i norsk barneteater og drev et utstrakt sosialt arbeid for barn, eldre og fattige i Oslo.
Inga Bjørnson vokste opp på Bankplassen, rett overfor Christiania Theater, og fikk tidlig kjennskap til teater og skuespillere. Hun prøvde seg som skuespiller for sin fetter Bjørn Bjørnson og for Hans Wiers-Jenssen, men uten særlig hell. Hun leste så med Harald Stormoen, noe som resulterte i ekteskap og barn, men ingen ansettelse. En tid arbeidet hun som frilans journalist, og var også redaksjonssekretær i bladet Hver 8de dag.
Begeistringen for Oskar Braaten og lysten til å lære hans mennesker nærmere å kjenne fikk henne til å leie et værelse i Smalgangen på Grønland, hvor hun hadde tenkt å bo døgnet rundt, men måtte gi opp tanken da datteren Guri fikk lus. Men nærheten og kjennskapet til menneskene der førte til et arbeid hun ivret for hele livet, og som hun selv karakteriserte med dets motto: “Ut i solen!”
1910 begynte hun å arrangere dagsturer for eldre og fattige ut av byen. Målet for utfluktene var eiendommen Solstua i Asker, som hun fikk disponere av eierne, kunstnerekteparet Otto og Tilla Valstad. Der ble gjestene møtt av festlig dekkede bord og servert de lekreste retter før de fikk kaffe ute i den blomstrende hagen. Så startet hun opp sommerturer for barn. Den første turen gikk til Frognerseteren med 159 barn. Senere gikk det slag i slag, med turer til Bygdøy og Dronningen. Det var gjennom dette arbeidet, som hun drev i 35 år, at hun fikk kjælenavnet “Inga Utflukt”. Hun ivret også for opprettelse av feriekolonier som kunne tilby barn fra storbygatene et sommeropphold på landet.
1920 startet hun Inga Bjørnsons barneteater, det første teater i Skandinavia der barn spilte for barn. Barneteateret hadde et stort ensemble, og mange av våre senere kjente skuespillere trådte sine barnesko der, som f.eks. brødrene Iver, Henki og Lasse Kolstad, Randi og Harald Heide-Steen, Kari Diesen, Guri Stormoen, Annelise Tangstad, Lars Nordrum og Per Christensen. Teateret hadde eget orkester med kapellmestrene Kristian Hauger, Bjarne Amdahl og Gunnar Jensen. Barneorkesteret ble meget populært og fikk engasjement både på Casino og hos Ernst Rolf. Brødrene Rolf og Kjell Bækkelund ble “oppdaget” av Inga Bjørnson og introdusert som “Vidunderbarna Rolf og Kjell”.
De første årene drev Inga Bjørnson også egen ballett og plastikkskole ved Barneteateret, med regelmessige timer ledet av dyktige instruktører som Per Aabel, Bergliot Vedène, Gudrun Clausen, Solveig Engelsgaard, Elsa Ramberg og Finn Mehlum. Balletten var en viktig del av barneteateret, og hun satte bl.a. opp forestillingen Prinsessen på erten som pantomime.
Barneteateret hadde et bredt repertoar. Åpningsforestillingen var Margrethe Munthes Askepott. Senere fulgte flere eventyrdramatiseringer av Margrethe Munthe (Ingrids jule-eventyr og Prinsessen og det halve kongeriket); H. C. Andersen ble representert med Svinedrengen, Snedronningen og Fyrtøyet, og Per Kvist dramatiserte Hans og Grete og Tyrihans. Det ble også oppført spennende dramatiseringer av Den siste mohikaner og Robinson Crusoe. C.P. Riis' Til sæters, det mest spilte stykke på norske scener, ble også satt opp på Inga Bjørnsons barneteater. Hvis stykkene var korte, vartet barna opp med en kabaret, hvor kjente revyartister deltok. Bokken Lasson, Einar Rose, Lalla Carlsen og Ernst Diesen var blant de mange som la repertoaret opp til å more både barn og voksne.
Inga Bjørnsons barneteater disponerte aldri et eget, fast teaterlokale. Åpningsforestillingen fant sted i den store Cirkusbygningen i Vika; senere gav teateret forestillinger på Centralteatret, Det Nye Teater, Bøndenes Hus og ikke minst på turneer. Under en turné til Stockholm fikk Inga Bjørnson Stockholms-Tidningens ærespris.
Inga Bjørnson ønsket seg et Barnas Hus i Oslo, med teatersal for barneteateret og for visning av gode barnefilmer, et hus med plass for barneorkester, barnesang og fest, med bibliotek og gymnastikksal, lekesal for de minste og verksteder for gutter og jenter, alt under kyndig veiledning og tilsyn. Et sted hvor foreldre trygt kunne sende sine barn og hvor barna ville føle at dette var deres hus. Ideen ble realisert, om enn i mindre målestokk enn hun hadde tenkt seg, i 1952, samme år som Inga Bjørnson døde, 81 år gammel.