Faktaboks

Hugo Kramm
Født
5. februar 1890, Düsseldorf, Tyskland
Død
26. april 1958, Oslo
Virke
Musiker og dirigent
Familie
Foreldre: Professor, musikdirektor Georg Kramm (1856–1911) og Hetty Waegelein (f. 1862). Gift 1920 med skuespiller Ada Egede-Nissen (1899–1981; se Ada Kramm).

Hugo Kramm var musikksjef i Kringkastingsselskapet og dets arvtaker Norsk Rikskringkasting i 30 år. Han var også en profilert musiker og dirigent, og gjennom sitt arbeid med musikkformidling i radio bidrog han til å forme flere generasjoner nordmenns musikksmak.

Kramm vokste opp i Düsseldorf, der han utdannet seg som fiolinist og bratsjist. Faren var komponist og ledet byens symfoniorkester, og han var sønnens første lærer. Senere studerte Hugo Kramm ved byens musikkonservatorium og var en kort periode teaterkapellmester i hjembyen, før han 1908 reiste til Berlin og studerte videre ved musikkhøyskolen der. Han ble medlem av Marteau-kvartetten, ledet av hans fiolinlærer Henri Marteau. Med denne kvartetten turnerte han 1913 i Russland, Balkan, Tyrkia, Persia, Frankrike, Østerrike og Sverige.

Etter å ha tjenestegjort som frontsoldat under den første verdenskrig kom Kramm til Norge 1919 og ble ansatt som teaterkapellmester i Stavanger. 1921 flyttet han til Bergen, der han arbeidet som solobratsjist og visekapellmester i Musikselskabet Harmoniens orkester. 1924–27 var han solobratsjist i Filharmonisk Selskaps Orkester (FSO, nå Oslo Filharmoniske Orkester) i Oslo.

Kramm ble 1927 ansatt som kapellmester og musikksjef i Kringkastingselskapet (fra 1933: Norsk Rikskringkasting). Umiddelbart etter ansettelsen startet han Radio-orkesteret med 12 musikere (senere utvidet til 21). Det var musikere fra FSO som tjenestegjorde i det nye orkesteret, en ordning som varte frem til den annen verdenskrig.

Kramm fortsatte sin karriere som musiker og dirigent også i årene som musikksjef i NRK. Gjennom arbeidet med Radio-orkesteret og dets musikere fra FSO holdt han nær kontakt med denne institusjonen, og han var ofte dirigent for Filharmonien, gjerne med norsk musikk på repertoaret. Gjennom årene hadde han ansvaret for flere norske uroppføringer. Men han var også åpen for den nye musikken, og første gang et orkesterverk av den tyske samtidskomponisten Paul Hindemith (Konsert for orkester) ble fremført i Norge, var under hans dirigentpinne. Konserten vakte stor oppmerksomhet og ble nådeløst behandlet av kritikerne.

Som musikksjef i NRK ønsket Kramm å gi lytterne gode opplevelser: “Folk fatter lettere interesse for musikken når de hører om komponisten, om begivenheter i hans liv som har påvirket hans psyke. I den forbindelse er det uvesentlig om det er virkelige begivenheter eller myter,” hevdet han i et avisintervju på sin 60-årsdag. Hans utgangspunkt var at NRK hadde ansvar for musikktilbudet til hele landet, ikke minst de deler som ikke hadde et profesjonelt musikktilbud, og han la derfor stor vekt på at musikken måtte gis en presentasjon som også engasjerte de som hadde liten bakgrunn i musikklytting.

Den annen verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge ble en vanskelig tid for Kramm, “på enkelte punkter vanskeligere for meg enn andre, fordi min overbevisning tvang meg til å ta avstand fra mine tidligere landsmenn”. Etter sterkt press fra nazistene søkte han avskjed og gikk av som musikksjef våren 1941. To uker senere holdt han en Bach-konsert i Aulaen, sammen med Amalie Christie og Robert Riefling. Salen var fylt til siste plass, og applausen var demonstrativ. Da konserten skulle gjentas for tredje gang, ble Kramm arrestert og konserten avlyst. Etter en uke ble han sluppet fri og flyktet til Sverige. Fra 1945 var han tilbake som musikksjef i NRK. 1954 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Hugo Kramm gikk av med pensjon 1957 og døde året etter.

Kilder og litteratur

  • HEH 1955
  • H. J. Hurum: Musikken under okkupasjonen 1940–1945, 1946
  • H. Huldt-Nystrøm: Fra munkekor til symfoniorkester. Musikkliv i det gamle Christiania og i Oslo, 1969
  • N. Paulsen: biografi i CML, bd. 4, 1979
  • H. F. Dahl: Hallo-hallo!, bd. 1 i NRKs historie, 2. utg., 1999
  • d.s.: Dette er London, bd. 2 i NRKs historie, 1999