Hjalmar Pettersen

Bibliotekar, bibliograf og boksamler. Foreldre: Kjøpmann Gunerius Pettersen (1826–92) og Iverine Grorud (1828–1905). Gift 9.4.1895 med Hildur Børs (29.1.1864–25.5.1947), datter av kjøpmann Christian B. Børs (1824–91) og Louise Frederikke Valentinsen (1834–76).

Hjalmar Pettersen er særlig kjent for sin bibliografiske virksomhet. Hans bibliografier over norske trykk fra de aller eldste tider og over norske forfatteres verker i utlandet og utlendingers skrifter om Norge, nordmenn og norske forhold har sikret ham en fremtredende plass i utviklingen av den norske nasjonalbibliografien.

Pettersen vokste opp i hovedstaden, der faren drev kolonialhandel og senere manufakturhandel. Etter examen artium 1874 studerte han filologi ved universitetet og ble cand.philol. 1882. Han ble ansatt ved Universitetsbiblioteket 1885, og 1887 ble han amanuensis.

Pettersen ble tilknyttet Norske avdeling, som hadde til oppgave å samle inn, registrere, oppbevare og stille til rådighet for forskning og andre formål alt som var publisert i Norge. 1898 ble han leder av avdelingen, og fra 1918 til han gikk av med pensjon 1926, hadde han tittelen førstebibliotekar.

En hovedoppgave var å bygge opp samlingen av “Norvegica”, dvs. norske trykk. 1882 hadde Norge fått en lov om pliktavlevering av trykte dokumenter, men for tiden før var det store hull i bibliotekets samlinger. Pettersen var utrettelig i sin jakt på nyanskaffelser. Takket være gode kontakter lyktes det ham å få tak i et stort antall norske trykk og også verker av norske forfattere publisert i utlandet. Da man ved en anledning undret seg over Universitetsbibliotekets mange kjøp, skal Pettersen ha sagt for spøk: “Den norske statskasse staar til min disposition.”

I ettertiden huskes likevel Hjalmar Pettersen først og fremst for sine bibliografiske verker, særlig Bibliotheca Norvegica, som er et hovedverk i norsk bibliografi. Det er på rundt 3300 sider, fordelt på fire ruvende bind, publisert fra 1899 til 1924. Pettersen registerte alene alle skriftene i verket, var sin egen forlegger og bekostet det meste av trykningsutgiftene. For å finne materialet reiste han stadig til utenlandske bibliotek og arkiver. Det fortelles at han en gang i utlandet så en mann i en lang frakk med store lommer. Han skaffet seg sporenstreks en lignende frakk og fikk sydd på en rekke lommer både på utsiden og innsiden. Slik kunne han oppbevare sine notater. Når lommene var fulle, sendte han bunkene til boktrykkeren og begynte på en ny innsamlingsrunde.

Første bind registrerer publikasjoner utgitt i Norge før 1814. Dette var Pettersens ene store bidrag til nasjonalbibliografien – en tidsmessig utvidelse tilbake til 1643. De tre siste bindene la grunnlaget for at den norske nasjonalbibliografien også kan inkludere “Norvegica extranea”, dvs. norske forfatteres verker i utlandet, originalverker så vel som oversettelser, og utenlandske publikasjoner om Norge og nordmenn. Dette var det andre store bidraget – en geografisk utvidelse av nasjonalbibliografibegrepet. Registrering av “Norvegica extranea” i norsk nasjonalbibliografi har variert opp gjennom årene, men pågår i våre dager både i Nasjonalbibliotekets databaser og trykte fortegnelser.

Da Pettersen gikk av med pensjon 1926, hadde han begynt på et femte bind, som skulle inneholde tillegg til særlig annet og fjerde bind. Da han døde to år senere, var tilleggsbindet kommet opp i 168 sider. Det eksisterer også opptegnelser på 48 sider til en Holberg-bibliografi som et sjette bind.

Pettersen selv uttrykte seg beskjedent om sitt arbeid og kalte seg bare “registrator titulorum”. Men han vant stigende anerkjennelse for det han gjorde. 1903 ble han innvalgt i Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi), og 1909 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og 1926 til kommandør. Fra 1921 var han Officier de l'instruction publique. Hans Bibliotheca Norvegica finnes i mange utenlandske biblioteker.

Det stod respekt av Hjalmar Pettersen, både som fagperson og som menneske. Han var utrettelig i sitt arbeid. Han kunne være både skarp i replikken og bitende i sin kritikk. Men han var også gavmild med ros, oppofrende i sin iver etter å hjelpe og utadvendt og munter i selskapslivet. Selv om han var oppslukt av sin store nasjonale oppgave som bibliograf, var han godt bevandret i utenlandsk kultur. Han trivdes med å reise, og hvert år etter studietiden var han på kortere eller lengre opphold i utlandet.

Verker

  • Anonymer og pseudonymer i den norske literatur 1678–1890. Bibliografiske meddelelser, 1890
  • Udlændingers reiser i Norge. Bibliografiske meddelelser, 1897
  • Bibliotheca Norvegica, (bd. 1: Norsk boglexikon 1643–1813. Beskrivende katalog over bøger trykte i tidsrummet fra bogtrykkerkunstens indførelse til adskillelsen fra Danmark, 1899–1908; bd. 2: Norge og nordmænd i udlandets literatur. Bøger og tidsskriftartikler om norske forhold, 1908–17; bd. 3: Norske forfattere før 1814. Beskrivende katalog over deres værker, 1911–18; bd. 4: Norske forfattere efter 1814. Beskrivende katalog over deres i udlandet trykte værker, 1913–24)
  • Norsk anonym- og pseudonym-lexikon, 1924
  • Henrik Ibsen bedømt av samtid og eftertid. Et forsøg, 1928

    Etterlatte skrifter

  • Bibliotheca Norvegica, bd. 5: Tillegg, særlig til b. 2 og b. 4, bd. 6: Opptegnelser til en Holberg-bibliografi

Kilder og litteratur

  • Stud. 1874, 1899, 1924
  • W. Munthe: Førstebibliotekar Hjalmar Pettersen 1856–1928. Et eftermæle, Uppsala 1928
  • F. Bull: “Minnetale over førstebibliotekar Hjalmar Pettersen holdt i den hist.-filos. klasses møte den 25de mai 1928”, i DNVA Årbok 1928, 1929, s. 97–103
  • L. Amundsen: “Hjalmar Pettersen”, i W. P. Sommerfeldt: Boken om bøker. Årsskrift for bokvenner, bd. 3, 1932, s. 57–67
  • F. Bull: “Norske avdeling og norsk bibliografi”, sst., s. 69–70 og 72
  • K. Haukaas: “Norsk litterært registreringsarbeid”, i W. P. Sommerfeldt: Boken om bøker. Årsskrift for bokvenner, bd. 7, 1945, s. 37–42 og 64
  • Delphin Amundsen, 1947
  • W. Munthe: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • H. M. Fiskaa: “Allmenn norsk bibliografisk forskning 1750–1930”, i Nordisk tidskrift för bok- och biblioteksväsen 1982, s. 56–59
  • L. Amundsen: “Noen spredte minner og tradisjoner fra UB”, i Norvegica. Minneskrift til hundreårsdagen for opprettelsen av Universitetsbibliotekets norske avdeling. 1883–1. januar–1983, 1983, s. 60–63

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde) av J. A. G. Acke, 1893; p.e
  • Relieff (hode, gips) av Betsy Gude Schirmer, 1930; NBO

    Fotografiske portretter (et utvalg)

  • Portrett av J. Thorsen, 1885; Billedsamlingen, NBO
  • Portrett av F. Hilfling-Rasmussen, 1899; sst
  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; sst.; gjengitt i Munthe 1928 (se ovenfor, avsnittet Kilder)

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.