Hermod Skånland

Sosialøkonom. Foreldre: Skoledirektør Peder Skånland (1885–1958) og lærer Margit Maurstad (1893–1977). Gift 1972 med spesiallærer Jorid Henden (28.9.1939–25.5.2000), datter av banksjef Kåre Henden (1904–84) og Herdis Maurstad (1905–92).

Hermod Skånland er en av sin generasjons mest fremtredende sosialøkonomer. Han har forent stor faglig dyktighet med høy personlig integritet. Han la stor vekt på å gi Norges Bank en mer selvstendig rolle.

Etter examen artium 1944 og sosialøkonomisk embetseksamen 1951 begynte Skånland i forskningsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå. Da Finansdepartementet organiserte en egen Økonomiavdeling 1952, ble han konsulent der. De neste 19 årene var Finansdepartementet hans arbeidsplass, de første årene i Pengepolitisk kontor. 1955 fikk han Rockefeller Fellowship-stipend for å studere ved amerikanske universiteter, der han fikk en dypere innsikt i pengepolitikk. Da han kom hjem, begynte han på Inntektspolitisk kontor, der han 1959 ble byråsjef. Allerede 1960 rykket han opp til ekspedisjonssjef for Økonomiavdelingen, en nøkkelstilling i utformingen av den økonomiske politikken.

1971 ble Skånland direktør og nestformann i direksjonen for Norges Bank. Den nye stillingen gjorde det lettere for ham å ta utredningsoppdrag. I tiden frem til 1985, da han ble sentralbanksjef, var han uten tvil den mest benyttede leder for offentlige utvalg. Som leder av Prisproblemutvalget samlet han utvalget om et vidtgående forslag om en formalisering av samarbeidet mellom myndighetene og arbeidslivets organisasjoner. Forslaget forutsatte at partene forpliktet seg langsiktig, så da LO-kongressen 1973 sa nei til dette, ble det ikke mulig å følge opp forslaget. Senere er Skånland blitt skeptisk til en inntektspolitikk som er avhengig av at avtaler blir vedtatt ved uravstemning. Av andre utvalg ledet av Skånland kan nevnes Energiøkonomiseringsutvalget 1975, Kredittstrukturutvalget 1979 og Tempoutvalget 1983 (som bl.a. la frem forslag om et petroleumsfond).

Skånland var formann i styret for Statistisk Sentralbyrå 1981–93, styremedlem i Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd 1979–85 og styremedlem i Nordisk Investeringsbank 1976–88, hvorav fire år som formann.

Skånland har vært en aktiv deltaker i den offentlige debatten om den økonomiske politikken. Selv om han hele tiden har vært medlem av Arbeiderpartiet, har han aldri veket tilbake for å kritisere partiets politikk når han har ment at det var faglig grunn til det. Han er blitt kalt en folkeopplyser og har utmerket seg med uavhengige og ofte upopulære standpunkter. Han fikk Fritt Ords Honnør 1980.

I Norges Bank fikk Skånland etter hvert en ledende posisjon, særlig etter at Knut Getz Wold ble syk. Ved endringen av valutapolitikken høsten 1978 fikk Skånland gjennomslag for sitt forslag om å knytte kronekursen til en kurv av valutakurser veid etter deres betydning i Norges utenrikshandel. 1985 ble han sentralbanksjef. Hans posisjon var blitt så sterk at valget nærmest ble en selvfølge. Skånland hadde ønsket at den nye loven om Norges Bank skulle gi banken en mer selvstendig stilling i forhold til regjeringen. Det har etter hvert skjedd, men de første årene var han bundet til å holde en politisk fastlagt lav rente og måtte tilføre markedet store mengder likviditet, til tross for at konjunkturen tilsa det motsatte. Høsten 1992 deltok han i forsvaret av den norske kronen, som da var knyttet til ECU (European Currency Unit). Denne fastkurspolitikken ble oppgitt etter langt mindre valutatap enn dem som Sverige hadde lidd kort tid i forveien.

Etter at Skånland ved årsskiftet 1993/94 hadde gått av som sentralbanksjef, ble han knyttet til Handelshøyskolen BI som professor II, en stilling han beholdt til 2003. I 1990-årene var han igjen en aktiv deltaker i debatten om økonomisk politikk. 1998 skrev han en artikkel i Sosialøkonomen som fikk prisen som årets beste bidrag. I artikkelen En pengepolitikk for Norge – etter Solidaritetsalternativet argumenterte han for en friere stilling for Norges Bank og en overgang til inflasjonsmål for banken. En omlegging i denne retningen skjedde ved Stortingets vedtak våren 2001.

Hermod Skånland ble 1987 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han har også fått flere høye utenlandske ordener.

Verker

    Et utvalg

  • Det norske kredittmarked siden 1900, 1967
  • Inntektspolitikkens dilemma, 1981
  • The Central Bank and Political Authorities in some Industrial Countries, 1984
  • En pengepolitikk for Norge. Etter solidaritetsalternativet, i Sosialøkonomen, 1998
  • Doktriner og økonomisk styring. Et tilbakeblikk, Norges Banks skriftserie nr. 36, 2004
  • Se også G. K. Granholt og U. Knutsen: Hermod Skånland. En bibliografi 1945–1994, 1995

Kilder og litteratur

  • K. Storvik, J. F. Qvigstad og S. A. Berg (red.): Stabilitet og langsiktighet. Festskrift til Hermod Skånland, 1994
  • HEH, flere utg.
  • artikler i Sosialøkonomen

Forfatter av denne artikkelen

Det er det gjort 0 endringer i denne artikkelens nettversjon.