Herman Krefting

Jernverkspioner. Foreldre: Kjøpmann og Kapitän der Stadt Bremen Wolter Krefting (1559–1625) og Anna Winckel. Gift 7.1.1617 med Alheitt Schnedermansz (2.4.1585–14.6.1643). Svigerfars far til Anna Krefting (1683–1766); farfars farfars farfars far til Axel Krefting (1859–1932).

Herman Krefting spilte en betydelig rolle i opprettelsen av den norske jernindustri. Han var med i den tekniske utvikling fra smeltehytter og hammere til masovner og støperier. Han la grunnlaget for familiens 100-årige virksomhet på Bærums jernverk og var stamfar til en stor etterslekt i Norge.

Krefting nedstammet fra en gammel frisisk familie i Niedersachsen, hvor familiens adelige gren residerte på riddersetet Haus zur Krechting. En annen gren hadde slått seg ned i Münster og Bremen. Hermans far Wolter Krefting var en av Bremens ledende kjøpmenn og var i 32 år øverstkommanderende for forsvaret av Bremen, mens farbroren Hinrich i 11 år var Bremens borgermester. Familien hadde gode forbindelser i hele det nordtyske og skandinaviske området, bl.a. med familien Marselis i Hamburg.

Herman Krefting fikk en god utdannelse i bergverksledelse og kjøpmannskap. 1617 giftet han seg med Alheitt Schnedermansz, og året etter ble deres eneste barn, Johan Krefting, født. Da Trettiårskrigen brøt ut 1618, økte etterspørselen etter jern. Bergverksdrift og jernindustri ble et lokkende arbeidsfelt. Krefting så en sjanse til å realisere sin utdannelse og startet Jernkompaniet sammen med Johan Post i København.

Krefting var fra naturens side utstyrt med en glimrende fysikk og en robust natur og lot seg ikke skremme av det han hørte om det barske fjellandet Norge. Med kone og barn drog han til Norge etter at Jernkompaniet 25. oktober 1624 hadde fått vide fullmakter av kong Christian 4 til å drive Bærum, Hakadal, Fossum og Eidsvoll jernverker. Verkene ble rekonstruert og modernisert. Familien Krefting bodde en tid på Økri gård i Vestre Bærum, senere i “Directørenis Recidence” på Eidsvoll Verk.

I en eldre avhandling om Eidsvollsbygningen heter det at Herman Krefting antakelig bygde den eldste delen av bygningen: “Gamle beslag med sterke vinkeljern, merket 'H.K.' er nemlig funnet på de eldste dele av bygningen, denne gamle, avlange, firedelte en-etasjes tømmerbygning (Directørenis Recidence).”

1631 døde Johan Post. Herman Krefting trakk seg ut av Jernkompaniet og arbeidet sannsynligvis for de nye partisipanter enten på Eidsvoll jernverk eller på Bærums jernverk i tre-fire år.

Krefting fikk privilegium til å drive jernverk i Nedenes len 1635. Han og familien slo seg ned på Mørland i Sannidal og bygde opp Mørland jernverk. Han drev dette til 1642 da han solgte det til Gabriel og Selius Marselis. Sannsynligvis drev han jernverket for Marselis-brødrene i noen år. 1643 døde Hermans kone Alheitt og ble gravlagt i Sannidal kirke. Hennes gravplate av støpejern, som er det eneste kjente produkt fra Mørland jernverk, står i dag i kirkens våpenhus.

Krefting forlot Mørland omkring 1644–46 og slo seg ned i Eiker, hvor han antakelig bestyrte Eger jernverk ved Vestfossen og trolig også spilte en rolle i forbindelse med starten av Hassel jernverk 1649.

Herman Krefting døde 1651 og ble begravd i Eiker (Haug) kirke.

Sønnen Johan Krefting fulgte i farens fotspor. Han drev Eidsvoll Verk fra 1651 til 1662. To år senere kjøpte han Bærums jernverk fra Gabriel Marselis, som ville satse på trelast. Johan drev godt, økte jordegodset og overlot et veldrevet verk og store eiendommer til sin enke, fem sønner og fire døtre da han døde 1674.

Kilder og litteratur

  • Herman og Johan Kreftings nedtegnelser i familiebibelen
  • Y. Aas: Fører gjennem Eidsvoll-bygningen for de besøkende, 1932
  • A. Coldevin: Norske storgårder, bd. 2, 1950
  • Sannidal og Skåtøy. Bygdebok, bd. 3, 1953
  • Y. Hauge: Bærums Verks historie, 1953
  • I. Austad: Eikerbygda. Historisk bok om Eiker, Drammen, 1974
  • E. Valebrokk m.fl.: Norske slott, herregårder og gods, 1997

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.