Faktaboks

Herman Fjelde
Herman Olaus Fjelde
Født
13. april 1866, Ålesund, Møre og Romsdal
Død
14. juli 1918, Rolla, North Dakota, USA, begr. i Lakewood Cemetery, Minneapolis
Virke
Norskamerikansk lege og kulturleder
Familie
Foreldre: Snekkermester og treskjærer Paul Gerhard Michelet Fjelde (1827–73) og Claudine Tomana Bolette Hinchen (1830–90). Gift 1896 med Fredrikke Erike Andersen (12.3.1868–29.1.1915), datter av forretningsmann Ole Andersen Stavseng (1817–71) og Henriette Marie Fjelde Emblem (1824–93). Bror av Jakob Henrik Gerhard Fjelde (1859–96).

Legen Herman Fjelde var en av de sentrale kulturpersonligheter i det norske Amerika i tiårene rundt 1900. I dag huskes han særlig for sin innsats for å få reist minnesmerker over kjente nordmenn i USA.

Fjelde kom fra en kunstnerisk begavet slekt som stammet fra gården Fjelde i Hareid på Sunnmøre. Han vokste opp i Ålesund, men 1872 drog faren til Chicago sammen med den eldste sønnen. Meningen var at de andre i familien skulle komme over senere, men faren døde før familien var blitt gjenforent. Enken og i alt fire av seks barn som levde til voksen alder, deriblant Herman, flyttet til Amerika i årene 1887–89.

Herman Fjelde tok examen artium i Ålesund 1887, og året etter avla han anneneksamen ved universitetet i Kristiania. Da han kom til USA 1889, tok han fatt på medisinstudiet ved University of Minnesota i Minneapolis, og etter medisinsk embetseksamen 1895 praktiserte han der i byen som assistent for dr. Knut Hoegh, som også var aktivt engasjert i ulike norskamerikanske kulturelle tiltak. Det var nettopp på dette feltet at Herman Fjelde kom til å gjøre sin største innsats.

Han åpnet egen legepraksis i Martell, Wisconsin 1895, men flyttet etter noen år til Abercrombie, North Dakota, hvor han fortsatte sin legegjerning i 15 år. Deretter praktiserte han i Fargo, North Dakota, og noen få måneder før han døde flyttet han til Rolla i samme stat.

Herman Fjelde fikk godt omdømme som lege, men egentlig ville han nok helst ha blitt historiker, og i artikler i norskamerikanske aviser som Fram, som kom ut i Fargo, og i avisen Sunnmørsposten i hans fødeby, skrev han bl.a. om Sunnmøres historie, om stamfaren Jon Fjelde, som hadde ryddet slektsgården, om sin franske tilknytning på farssiden og sine tyske aner på morssiden. Han var i sine skrifter også opptatt av pionerlivet blant norske innvandrere og hvordan de “var med på å bygge Amerika”. I etnisk-historisk sammenheng hørte Fjelde opplagt til et sekulært etnisk ledersjikt som engasjerte seg i en manipulasjon, om man vil, der gruppens fortid ble brukt til å skape samhørighet og stolthet over herkomst. På denne måten ble en egen norskamerikansk identitet skapt.

Valget av aktiviteter sier mye om det innhold og de egenskaper etniske ledere ville gi en akseptabel etnisk identitet. Fjelde var med på å stifte Det Norske Selskab i Amerika (1903), en eliteorganisasjon som hadde til formål å fremme norsk kultur på bred front. Det var opprinnelig for å styrke dette bredt anlagte selskapet at Fjelde kom på tanken å organisere norske innvandrere i folkegrupper eller fylker, som da skulle utgjøre avdelinger av det nasjonale selskapet. Den regionale impulsen var imidlertid for sterk til at denne noe vidløftige planen kunne realiseres, og 1910 samlet han sine medsunnmøringer i Sunnmørslaget i Amerika, hvor han selv ble formann. “I gamle dager var møringer pionerer,” skrev Fjelde. “La oss komme sammen og fornye patriotiske minner og knytte vårt adopterte hjem nærmere 'moder Norge'.”

Det var imidlertid i reisingen av minnesmerker og statuer at Fjelde gjorde seg mest bemerket. Da statuen av den norrøne hertugen av Normandie, Rollo eller Gange-Rolf, ble avduket i Fargo 1912 – en gave til Fargo fra innbyggerne i Rouen etter iherdig innsats fra Fjelde selv – forklarte Fjelde sin entusiasme for å reise minnesmerker slik: “I vårt arbeid for å vise at vi [nordmenn] eller norske etterkommere vil bli ansett som blant de mest avanserte i verden . . . mye arbeid er blitt lagt ned i utformingen av minnesmerker som vil inspirere vår fremtidige situasjon.”

Fjeldes – og andre etniske lederes – spesifikke motiver reflekteres gjennom valget av etniske helter og historiske begivenheter som skulle hedres med et minnesmerke. I Fargo fikk Fjelde satt opp en statue av Henrik Wergeland og et monument over Bjørnstjerne Bjørnson. På plenen ved det norskamerikanske Concordia College i Moorhead, Minnesota, ble det reist minnesmerker over Ivar Aasen og Hans Nielsen Hauge. I Wahpeton, North Dakota, fikk han satt opp en byste av Henrik Ibsen. Flere av skulpturene ble utført av hans eldre bror Jacob Fjelde, og etter dennes død sørget Fjelde for at modellene til flere av brorens arbeider ble skjenket til deres fødeby Ålesund, hvor de gikk tapt ved bybrannen 1904.

Fjelde var også formann i komiteen for Lincoln-monumentet som ble avduket i Frognerparken i Kristiania 4. juli 1914, som gave fra staten North Dakota. Monumentet er laget av hans brorsønn Paul Fjelde (1892–1984).

Kilder og litteratur

  • Stud. 1887, 1912
  • Herman O. Fjelde Papers og Knut Gjerset Papers, i Norwegian-American Historical Association, Northfield, Minnesota
  • O. S. Lovoll: A Folk Epic. The Bygdelag in America, Boston 1975, s. 51–56 og 82
  • d.s.: Innfridde løfter. Et norskamerikansk samtidsbilde, 1999, s. 86 og 177–78