Herman Amberg Preus var en av de sentrale kirkeledere blant norskamerikanerne i siste halvdel av 1800-tallet.
Preus vokste opp i Kristiansand, i et lite og standsbevisst miljø knyttet til kirken og katedralskolen. Ved katedralskolen ble han preget av den språkmektige og konfesjonelt bevisste teologen, lektor Chr. Thistedahl. Etter examen artium 1843 valgte han teologistudiet. Han var svært motivert for prestetjeneste, men det var få ledige kall, og etter embetseksamen 1848 virket han en tid som lærer i Christiania.
Det åpnet seg imidlertid muligheter i det norske Amerika. 1850 hadde Preus' fetter Adolph Carl Preus reist dit for å overta Koshkonong-menigheten etter pioneren J. W. C. Dietrichson, som drog hjem til Norge for å rekruttere flere norske teologer til de nye territoriene som var åpnet for kolonisering i Midtvesten. Dietrichsons budskap fenget også hos Herman Amberg Preus. Våren 1851, uken etter at han ble ordinert til prestetjeneste blant norske emigranter, inngikk han ekteskap med sin kusine Linka Keyser, og den påfølgende uke var det avreise til Spring Prairie, Wisconsin. Reisen og de første årene i Amerika er beskrevet i Linkas dagbok (1845–64).
1853 deltok Preus sammen med seks prester, deriblant fetteren A. C. Preus, og utsendinger fra 28 menigheter i rekonstitueringen av (Synoden for) Den norsk-evangelisk-lutherske Kirke i Amerika, som de neste tiårene kom til å omfatte flertallet av de norske menighetene i Amerika. Man ønsket å etablere et rent luthersk kirkesamfunn, som både i lære og kirkeordning hadde Skriften som norm. Man forlot den episkopale statskirkeordning og knyttet menighetene sammen i en synode. Synodemøtet, bestående av prester, lærere og representanter fra menighetene, valgte et kirkeråd og en formann. Den første formann ble A. C. Preus (1853–62); H. A. Preus var formann 1862–94.
Preus besøkte Norge 1866–67 og holdt da Syv Foredrag over de kirkelige Forholde blandt de Norske i Amerika, hvor forskjellene mellom synoden og den norske moderkirken blir tydelige. Preus regnet seg som gammellutheraner og ledet også Den norske synoden i denne retning, godt hjulpet av samarbeidet med den tyske Missouri-synoden. Resultatet ble en teologisk strid som førte til splittelse.
H. A. Preus var en skarp og kompromissløs debattant og en effektiv organisator. Han stilte like høye krav til seg selv som til andre og var respektert også av sine meningsmotstandere. Han så betydningen av formal opplæring. En rekke lutherske læresteder i USA er varige resultater av de norske innvandrernes sterke vektlegging av utdannelsens betydning for kirken og samfunnet. Preus var sentral ved grunnleggelsen av synodens egen skole, Luther College i Decorah, Iowa 1861.
Herman og Linka Preus var begge utstyrt med et ukuelig pågangsmot. De hadde ferdes i de høyeste sirkler i Norge, men levde de første år i sitt nye hjemland under meget enkle kår. Han reiste ut til de fjerneste nybyggerne for å betjene dem, og disse turene vinterstid kunne være meget harde. Slitet ved nybyggerlivet knyttet prest og folk sammen. Preus hadde ansvar for en rekke menigheter i tillegg til sine plikter som synodeformann og redaktør for Maanedstidende. Han døde 1894 under en tjenestereise for sitt kirkesamfunn.
Herman Amberg Preus ble stamfar til en slekt som har satt store spor i amerikansk kirke- og samfunnsliv frem til vår egen tid. Hans eldste sønn Christian Keyser Preus (1852–1921) var president ved Luther College 1902–21 og visepresident i Den norske synode 1911–17, og svigersønnen Jørgen Nordby (1852–1926) var president i synoden 1908–17. C. K. Preus' sønn Jacob Aall Ottesen Preus (1883–1961) var guvernør i Minnesota 1921–25; hans sønn Jacob Aall Ottesen Preus (1920–94) var president for Missouri-synoden 1969–81, og dennes fetter David Walter 1825–Preus (1922–) var president (presiding bishop) i American Lutheran Church 1973–87.