Faktaboks

Henry Henne
Født
21. oktober 1918, Bergen
Død
29. juni 2002
Virke
Språkforsker
Familie
Foreldre: Modellsnekker Halvar Henne (1894–1965) og Hansine Ellingsdatter (1884–1959). Gift 1) 28.11.1942 i Bergen med Martha Mathilde Hanssen (17.12.1914–4.12.1949), datter av lagerarbeider Henrik Hanssen (1880–1919) og Amalie Kristoffersen (1880–1928); 2) 2.6.1951 i Nashville (Tennessee), USA med lærer Sunshine Lois Berggreen (3.12.1914–), datter av pastor Andrew Berggreen (1889–1938) og Julia Fostvedt (1890–1918).

Henry Henne var den første professor i østasiatiske språk og litteratur i Norge. Fra 1966 bygde han opp Østasiatisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). 1981 flyttet han til Bergen og arbeidet til 1988 ved Lingvistisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB) med å utvide undervisningstilbudet der i vietnamesisk, kantonesisk og japansk.

Henne vokste opp i Solheimsviken i Bergen og tok examen artium 1938. Det var tidlig klart at språk var hans store interessefelt, og opprinnelig var planen å studere vanlige europeiske språk, pluss russisk. Finansieringen av videre studier måtte ordnes ved arbeid ved siden av studiene. Henne begynte å arbeide i Postverket, samtidig som han drev selvstudier i Bergen. Studiene der gav ham så pass gode faglige kontakter at da han kom til Oslo under krigen, fikk han lese privat med to professorer i russisk, Christian Stang og Erik Krag, selv om universitetet var stengt.

Da Rockefeller Foundation 1946 tilbød tre femårige stipend til nordiske kandidater for at de skulle studere kinesisk under den store nordiske sinolog Bernhard Karlgren i Stockholm, anbefalte UiOs språkmiljøer Henne som den eneste norske kandidat. Stipendet gav en fantastisk mulighet til å studere språk, men det var også et dristig valg, fordi det på den tiden ikke var noe som tydet på at man skulle kunne livnære seg av kinesisk i Norge.

Henne ble fil.kand. med kinesisk hovedfag fra Stockholms Högskola 1948. Samme år reiste han til Kina for å fortsette studiene; hans kone og deres to barn ble igjen i Norge. Det var borgerkrig i Kina, og studiene måtte tilpasses hva som var mulig i et land i full oppløsning. Nord-Kina var stengt for utlendinger, og Henne valgte derfor å studere den sørkinesiske dialekten hakka. Samtidig utvidet han sitt språklige repertoar til også å omfatte japansk.

Under oppholdet i Kina fikk Henne beskjed fra Norge om at hans kone var død og at barna ble tatt godt vare på av slektninger. Han valgte derfor å fullføre stipendopplegget og drog via Japan til USA, hvor han fortsatte studier i så vel kinesisk som japansk, koreansk, thai og vietnamesisk. Han giftet seg på ny og bosatte seg i Oslo, hvor han var universitetsstipendiat 1952–56. Han tok en lisensiatgrad i kinesisk ved Stockholms Högskola 1958 og arbeidet deretter frem til 1965 som professor i allmenn språkvitenskap ved International Christian University i Japan og ved Cornell University i USA.

I Norge arbeidet samtidig en rekke kjente filologer for å få opprettet et professorat i østasiatisk ved UiO. Henne hadde lovt å søke dersom professoratet ble utlyst, og han holdt sitt løfte da utlysningen kom 1965. Personlig ville han nok gjerne ha fortsatt ved Cornell, hvor han hadde store faglige utfordringer i generell lingvistikk og kunne utforske nye metoder i språkvitenskap.

Henne tiltrådte professoratet i Oslo 1966. Østasiatisk institutt hadde fått seg tildelt to kontorer, som skulle romme ham og biblioteket på vel 30 kasser bøker. Studenttallet var lavt, og i mange år foregikk undervisningen på Hennes kontor, som også fungerte som bibliotek. Samme år som instituttet ble opprettet, begynte også kulturrevolusjonen i Kina. Mange politisk engasjerte studenter begynte på kinesisk, og instituttet måtte be om seminarrom til undervisningen. Men i løpet av den første måned hvert år sank tallet til den samme trofaste lille gruppe av en til tre studenter, og de kunne flytte tilbake til Hennes kontor.

Henne var mer interessert i språkenes generelle struktur enn i det enkelte språk, og undervisningen bar til tider preg av det. Samtidig førte kulturrevolusjonen til at studentene forlangte at lærebøkene skulle komme fra Kina og ikke fra USA. At lærebøkene ikke holdt språklig mål, ble underordnet de politiske mål. Da studenter og ikke-kinesiskspråklige ansatte omkring 1980 underkjente en sakkyndig komité for ansettelse i en stilling i kinesisk språk, valgte Henne å søke seg til Bergen. Fra 1981 til 1988 var han professor i allmenn språkvitenskap og sørøstasiatiske språk ved Lingvistisk institutt, UiB. Etter at han gikk av med pensjon fra UiB, var han til 1992 tilknyttet Norges Handelshøyskoles program for japanske studier.

Ved siden av sin lærergjerning og forskning hadde Henne også tid til en rekke tillitsverv. Han var styreformann i Institutt for sammenlignende kulturforskning i Oslo 1975–86 og norsk styremedlem i Centralinstitut for nordisk asienforskning i København 1967–88. Henne var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1970 og Det Kgl. Danske Videnskabernes Selskab fra 1979. Der og i andre vitenskapelige fora bidrog han ved foredrag, artikler m.m. til å utbre kjennskap til landene i Asia. Han ble 1988 tildelt den japanske Oppgående sols orden, og 1990 mottok han Det Norske Videnskaps-Akademis Fridtjof Nansen-belønning.

Verker

    Et utvalg

  • Engelsk-norsk postal ordbok, 1959 (2. utg. 1970)
  • Norsk-engelsk postal ordbok, 1960 (2. utg. 1970)
  • An annotated syllabary of Sathewkok Hakka, i Acta Orientalia nr. 1–2/1964, s. 61–127
  • Sathewkok Hakka phonology, i Norsk tidsskrift for sprogvidenskap 20, 1964, s. 1–53
  • A sketch of Sathewkok Hakka grammatical structure, i Acta Linguistica Hafniensia nr. 1/1966, s. 69–108
  • A Handbook of Chinese Language Structure (sm.m. O. B. Rongen og L. J. Hansen), 1977
  • Alt innenfor de fire hav... Streiftog i kinesisk historie og kultur, 1978
  • overs. Mao Tse-tungs røde bok. Sitater fra Mao Tse-tungs skrifter 1926–64, 1967

Kilder og litteratur

  • HEH, flere utg.
  • H. Henne: Erindringer, stensil, u.å. (i Håndskriftsaml., NBO)